Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Bergen kommune

Høringsuttalelse til forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Dato: 16.01.2017
Svartype: Med merknad

HØRINGSSVAR FRA BERGEN KOMMUNE:

1. Byrådet mener at forslag til ny rammeplanen framstår som er et godt styringsdokument, også som utgangspunkt for veiledning og tilsyn med barnehagene. Rammeplanen er blitt mer konkret og tydelig i forhold til rettigheter og plikter, og ledelsesrollene er blitt tydeligere. Det fremheves i planen hva som er eiers juridiske ansvar i forhold til kvalitet i barnehagen. Rammeplanen legger opp til mindre bruk av skjønn, og inneholder mer må/skal. Byrådet vil kommentere følgende: 

  • Bruk av mindre skjønn og mer bruk av må/skal kan være positivt i forhold til å hindre store ulikheter i barnehagenes kvalitet og for å synliggjør at alle som arbeider i barnehagen har et felles mål. Samtidig stiller byrådet seg spørrende til om balansen mellom dette og den pedagogiske metodefriheten ivaretas godt nok. Kompetente og trygge ansatte er en forutsetning for barnehagetilbud av god kvalitet. Barnehagen er dynamisk, og pedagogene må også ha frihet til å bruke skjønn i hverdagen. Pedagogenes handlingsrom må derfor ikke begrenses for mye.
  • Rammeplanen definerer i Ansvar og roller hva som tilligger hhv. eier, styrer og pedagogisk leder. Når kunnskapsdepartementet nevner disse eksplisitt, mener byrådet at det her også bør nevnes hva som forventes av det øvrige personalet (barnehagelærer, assistenter og barne- og ungdomsarbeider), og på den måten anerkjenne at alle som arbeider i barnehagen sammen skal bidra til å oppfylle målene og kravene i rammeplanen. 
  • Under kapitlet Ansvar og roller står det at barnehageeier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Byrådet mener det bør utdypes mer hva som ligger i dette og på hvilke områder det er rom for skjønn. 
  • Rammeplanen kan med fordel bruke mer av fagspråket som benyttes i barnehagesektoren

2. Byrådet mener at forslag til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet. Rammeplanen forplikter barnehagepersonalet gjennom formulerte mål for personalets arbeid med omsorg, lek, danning, læring, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. At rammeplanen gir tydelige føringer for hva personalet i barnehagen skal gjøre for å oppnå målsettingene under hvert tema, er med på å sikre et likeverdig barnehagetilbud. Rammeplanen har også et eget kapittel om barnehagens arbeidsmåter, som spesifiserer nærmere hvordan barnehages personale skal arbeide på en måte som best mulig ivaretar barnas behov (variert og tilpasset enkeltbarn) samt at barna skal oppleve progresjon i barnehages innhold. Kunnskapsdepartementets intensjon er at den nye rammeplanen skal ta høyde for endringer og den utvikling som har vært i barnehagesektoren over tid; med flere små barn i barnehage, flere minoritetsspråklige barm, flere barn som mangler tilstrekkelig norskkunnskaper og flere barn som ikke opplever et trygt og inkluderende miljø. Rammeplanen er skrevet for alle barn; det vil si at alt som omtales i planen skal kunne tilpasses alle barn. Byrådet vil kommentere følgende: 

  • Gjeldende rammeplan legger vekt på balansen mellom aktiviteter satt i verk av ansatte og aktiviteter satt i verk av eller som barna velger selv. Byrådet mener at også den nye rammeplanen må synliggjøre at barnehagen (og de ansatte) skal gi barna stor frihet til valg av aktiviteter, og på medvirkning, både fra barn og foresatte.
  • Kunnskapsdepartementet hevder at forslaget til ny rammeplan er blitt bedre tilpasset de yngste barnas behov, men byrådet vil kommentere at rammeplanen bare nevner de at de yngste barna særskilt i kapitlet om overganger, der de yngste barnas behov for en trygg og god start i barnehagen beskrives. Byrådet mener ordet tilknytting bør tas inn i dette punktet, og i den forbindelse at det er barnehagepersonalets oppgave å se det enkelte barnet, møte det med varme og forståelse og skape et inkluderende miljø i barnehagen som fremmer denne tilknytningen. 
  • Rammeplanen tar høyde for at den skal være tydeligere i forhold til å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging. Byrådet vil påpeke at mange minoritetsspråklige barn som begynner seint i barnehagen, får et kortere løp i barnehagen. Også i forhold til progresjon; at barnehagen skal arbeide på en variert måte og for å gi barn opplevelse av framgang, vil dette slå ulikt ut for de barna som går hele barnehageløpet og de som bare går ett/få år i barnehage. Rammeplanen problematiserer ikke dette. 
  • Rammeplanen tar også høyde for tydeligere føringer for barnehagens arbeid med å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Byrådet mener det bør framkomme en definisjon på hva mobbing er for barn i barnehage. Begrepet krenkelser bør også utdypes. 
  • Rammeplanen bør vurdere å ta inn noe om barnehagens arbeid med å forebygge utenforskap. Utenforskap betegner mennesker eller grupper som står på utsiden av fellesskapet. 
  • Byrådet savner at rammeplanen drøfter barnehagenes syn på kjønn, kjønnsroller og barns utvikling av kjønnsidentitet. Disse begrepene er ikke nevnt i rammeplanen, og den reflekterer heller ikke over om kjønn er bestemmende for det innholdet barnehagene velger, for eksempel innenfor lek. 
  • Det er viktig med mannlige rollemodeller i barnehagen, og rammeplanen bør si noe om betydningen av (flere) mannlige barnehagelærere, både rekruttere og beholde. 
  • Implementering av rammeplanen vil kreve tid og ressurser. De sterke forpliktelsene for barnehagens personale vil også få konsekvenser i forhold til bemanning, både når det gjelder voksentetthet og pedagogtetthet. Forholdet mellom tilskudd, kommunenes styringsrett over ikkekommunale barnehager, bemanning og pedagogtetthet må adresseres i den anledning. Økt bemanning må følges opp med statlige ressurser. 
  • Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet varslet at det i løpet av våren vil bli sendt på høring forslag om bemanningsnorm i barnehagene, med ambisjon om at denne skal tre i kraft innen 2020. Byrådet i Bergen har i sin politiske plattform at en ønsker å innføre en ny bemanningsnorm for å sikre god voksentetthet i barnehagene. En vil arbeide for at minst halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger, øke andelen fagarbeidere og ikke minst øke andelen mannlige barnehagelærere. 
  • Byrådet vil kommentere at rammeplanen bør være mer konkret og mindre vid i forhold til omtale av hva barnehagens årsplan skal være. 
  • Byrådet ber kunnskapsdepartementet vurdere å ta inn igjen at «Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon», slik det står i gjeldende rammeplan.
  • Gjeldende rammeplan vektlegger at barnehagen normalt ikke skal vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier, og byrådet mener det må framkomme at ny rammeplan er på samme linje.
  • Når det gjelder barnehagens digitale praksis, er Bergen kommune bekymret for konsekvensene av økt bruk av digitale verktøy blant de minste barna, da det ikke finnes tilstrekkelig forskning og erfaring som påviser at dette ikke kan være skadelig for barnets helse og utvikling.

3. Byrådet mener rammeplanen framstår som mer forpliktende for barnehagenes helhetlige og brede samfunnsoppdrag slik det framkommer i barnehagelovens §§1 og 2, og også i forhold til å skulle ivareta alle barn. Videre vil byrådet påpeke at det er positivt at rammeplanen slår fast at barn som trenger ekstra støtte skal integreres i det ordinære barnehagetilbudet. Byrådet vil kommentere følgende: 

  • Siden rammeplanen er en forskrift til barnehageloven og skal utlede loven, mener byrådet at formålet i barnehageloven § 1 bør tas med innledningsvis i rammeplanen. I tillegg bør det i teksten henvises til sentrale lovparagrafer der rammeplanen er en utdyping av lovtekst.

  • Byrådet stiller spørsmål ved om den nye verdien som er innført; Livsmestring og helse, er en grunnleggende verdi på linje med demokrati, likestilling og bærekraftig utvikling eller om det hører inn under fagområdene. 

  • Når det gjelder overgangen mellom barnehage skole mener byrådet at det er viktig å kunne forplikte private barnehageeiere å delta i de ordninger og systemer som er utviklet for bedre å ivareta denne overgangen, samt at det bør stilles sterkere krav til samarbeidsplikt også fra skolenes side i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole.

4. Det er noe tidlig å fastslå om og i tilfelle hva det er behov for av veiledningsmateriell, men det kan være behov for noe utdyping og støtte knyttet til barnehagens arbeid med digital praksis (f.eks. kildekritikk, personvern mv.), som er et fagområde i rask endring, videre til fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse der mat er nytt, samt til teknologi som også er nytt tema under fagområdene.