Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Carina Stenbakken

Kommentarer til Høringsutkastet for Rammeplanen 2017

Dato: 17.01.2017
Svartype: Med merknad

Carina Stenbakken, pedagogisk leder Nabbetorp barnehage

Metodefrihet – eller frihet til å velge det som er rett der og da, med fokus på barnets beste?

I høringsutkastet står det at: «Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring». Jeg mener det er viktig at avgjørelser i barnehagen blir gjort av personer som er nær barnet, og som har god kunnskap om barn. Når ansvaret legges til barnehageeier kan det bli utfordrende å sikre at avgjørelser blir gjort med tanke på barnets beste, og ikke økonomisk forankret. Det er ingen krav til at barnehageeier er utdannet eller har kunnskap om barnehagen. Jeg stiller spørsmålstegn ved hvor tungt ordet vektlegger veier for barnehageeier i barnehager der eier ikke har pedagogisk bakgrunn.

Det svekker barnehagelærernes profesjon å fjerne metodefriheten. Jeg mener det bør være opp til pedagogisk leder på avdelingen å ta beslutninger som omhandler barna. Jeg er også redd dette kan være ett smutthull for at eier kan pålegge f. eks uhensiktsmessig kartlegging i barnehagen.

«Barnehagen skal»

Jeg mener at det er godt at bør/kan er så godt som borte i noen av kapitlene i den nye rammeplanen. I kapitlene som omhandler omsorg, lek og medvirkning mener jeg at skal, er et godt begrep. Et godt eksempel på dette er: «Personalet i barnehagen skal sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen».

Krav om skal i kapitlene om fagområdene synes jeg kan virke overveldende. Skal man skalle alle punktene innenfor et gitt tidsrom på 1 dag, 1 mnd eller hele barnehageperioden? Jeg er redd for at skal vil fungere som en sjekkliste som krysses av på, og går på bekostning av medvirkning, spontanitet og samspillet med barna her og nå. Det kan bli utfordrende å være en lyttende voksen. Begrepet skal kan bli oppfattet som en plikt, og de store mengdene med plikter vil gå på bekostning av at personalet får anledning til å møte barna med de interessene og behovene som er i nuet.

I noen tilfeller i høringsutkastet kan det virke selvmotsigende med tanke på medvirkning og annerkjennelse, og gjør barna til mottakere og ikke aktive deltakere i hverdagen.

Som tidligere nevnt mener jeg at det er områder i rammeplanen det bør stå skal i temaer som: Lek, omsorg, sosial kompetanse og medvirkning. Det står f. eks at: «Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.» Flott at det er noe barnehagen MÅ følge opp.

Lek

Synliggjøring av leken i rammeplanen?
Leken er belyst med få ord (161) i eget avsnitt. Jeg mener at innholdet i avsnittet er godt, og jeg liker at det stiller noen krav til personalet i barnehagen.

Jeg mener allikevel at leken blir nærmest usynlig i høringsutkastet den nye rammeplanen og dette burde vektlegges i større grad. Lek også for lekens skyld, og ikke som et verktøy til læring eller annet.

Lek krever kompetente voksne som har mulighet til å være tilstede i leken. Voksne med kunnskap om lek, og viktigheten av lek for lekens skyld.

Skjerming av lek

Jeg mener at det mangler et punkt om skjerming av lek. Alle barn kan ikke inkluderes i all lek alltid. Det er behov for at leken skjermes og at det sørges for mindre grupper. Jeg er enig i punktet om at personalet skal: fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek er viktig. Men jeg mener at det bør presiseres at ikke alle barn, alltid kan være med i all lek. Det kan virke mot sin hensikt, og virke ødeleggende for andre.

De yngste barna
I høringsutkastet står det at: «Også de yngste barna har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp de yngste barnas ulike uttrykk og behov.» Alle barna har rett til…, mener jeg. At man må jobbe på en annen måte for å få tak på dette er jeg enig i. Det at de yngste barna trekkes ut som om de er en separat gruppe av barnehagen med fokus på medvirkning, er jeg usikker på om blir riktig.

Digital praksis

Viktig kapittel i en tid der det digitale tar stor plass, spesielt i hjemmet. Hvordan disse hjelpemidlene blir benyttet i barnehagen og i hvilke sammenheng de benyttes i, trengs det mye refleksjon rundt.

Bemanning

«Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser.» Er det rom for dette med dagens bemanning? Dette er et av kravene til barnehagen som igjen krever at personalet har anledning til å være tilstede der barna er.

Kravene som stilles i høringsutkastet krever mye av personalet som allerede er i barnehagen, men slik jeg ser det i dagens barnehage, er ikke dette nok. Det krever også flere «barnehagefolk», økt bemanning.

Økt pedagogtetthet i barnehagen er også noe det arbeides med. Høringsutkastet til ny rammeplan bør få inn begrepet barnehagelærer i tillegg til pedagogisk leder. Pedagogisk leder har noen andre oppgaver med tanke på ledelse som ikke barnehagelærer har.

Implementering av rammeplanen

Høringsutkastet til ny rammeplan stiller mange krav og er ambisiøs. Når en rammeplan er så ambisiøs forventer jeg også at det blir avsatt penger og tid til å gjøre alle i personalet kjent med innhold, samt ekstra kurs til kapitler som er nye/gjort store endringer til.

Det har vært informert om at det vil komme «temahefter» knyttet til noen av kapitlene. Det vil det være behov for når rammeplanen er konkretisert såpass mye. Noe som er bra!

Oppsummering

Høringsutkastet til ny rammeplan er et godt dokument som setter krav til viktige ting i barnehagen. Den er ambisiøs og krever mye av personalet i barnehagen, både med tanke på implementering og i hverdagen på sikt. Det nye området om digital praksis vil også kreve at personalet får opplæring/kurs om temaet.

Jeg mener at det er viktig med tydelige krav til personalet når det handler om noen av barnehagens formål og innhold først og fremst omsorg, lek og danning. Men også med fokus på læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språklig kompetanse.