Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Birgitte Fjørtoft

Barnas lek og metodeansvar

Dato: 20.01.2017
Svartype: Med merknad

Barnas lek og metodeansvar

 

1Leken har fått god plass i utkastet til ny Rammeplan for barnehager, og det er tydelig at Kunnskapsdepartementet har lyttet til feltet og latt seg påvirke av vårens sterke, faglige argumentasjon for lek under barnehageopprøret. Likevel er det noen perspektiver det er verdt å belyse, spesielt for oss som aldri syns det blir for mye vektlegging av lek i barnehagesammenheng.

I utkastets første setning i avsnittet om lek (kapittel 3) står det at ”leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes”. Det er en viktig setning, og en viktig førstesetning, da den setter tonen for avsnittet. Leken skal ha en sentral plass, og denne ordlyden forplikter oss til å la leken være vår hovedbeskjeftigelse i vårt arbeid med barna.  Vi er forpliktet til dette også gjennom barnehageloven og FNs barnekonvensjon, både Artikkel 13,1 om barns rett til ytringsfrihet og Artikkel 31.1 om barns rett til å delta i lek, men det er viktig at det tydeliggjøres også i forskriften. Leken er barns viktigste uttrykksform, og den er vi nødt til å verne om. Derfor er det positivt at elementer som ”lekens egenverdi”, ”inspirere og gi rom til ulike typer lek” og ”berike leken på barnas premisser” blir nevnt. Men jeg er såpass bekymret for barnas tid og muligheter for lek i fremtidens barnehage, at det er et par setninger jeg gjerne skulle hatt inn i avsnittet, for å beskytte barnas lek i enda større grad. For den trenger beskyttelse, og vi barnehagelærerne er de første som må si ifra hvis vernet om leken rakner.

For det første: Jeg savner en presisering av barnehageansattes ansvar for å gi rom, også til det barn selv opplever som lek. For vi voksne, profesjonsutøver eller politiker, har en enorm definisjonsmakt i utgangspunktet, om hva som er lek og ikke. Jeg vil ha med presiseringen av det barn selv opplever som lek, for å skape rom for den leken vi kanskje ikke forstår helt, barnas hemmelige, merkverdige lek. Slik at det ikke åpner opp for muligheter til å argumentere for en matematikkaktivitet eller språkgruppe med at det var en ”lekende aktivitet”, og dermed oppfyller kravene i rammeplanen.

 For det andre: Jeg synes det er et poeng å trekke frem bruken av begrepene ”ivareta” og ”fremme”, med tanke på lekens rolle og plass i utkastet. Det står at barnehagen skal fremme både danning, læring, sosial og språklig kompetanse, mens vi skal ivareta barnas behov for lek. Å ivareta noe gir et bilde på å beholde noe slik det er, mens å skulle fremme noe er for meg et sterkere, og mer aktivt uttrykk. Jeg tror det er viktig, spesielt i disse læringstrykktider, at barnehageansatte også blir pliktet til å fremme leken i barnehagen, og altså også den leken barn selv opplever som lek.

2Beskrivelse av barnehagelæreres metodeansvar må inn i utkastet, under kapittel 6 om Ansvar og roller. Der må det også tydeliggjøres at det er styrer og pedagogisk leder som har det faglige og etiske ansvaret, slik at ikke eiers juridiske ansvar får stå alene som eneste beskrivelse av ansvar.