Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Dato: 17.01.2017
Svartype: Med merknad

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

 

 

 

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef

Høringsuttalelse - forslag til ny rammeplan

Barnehageadministrasjonen i Gjøvik kommune er fornøyde med at de konsekvenser som mange i barnehagefeltet fryktet etter Stortingsmelding 19 (som f.eks. utbyttebeskrivelser, språknorm eller et nytt kartleggingsregime) ikke har fått feste i forslaget til ny rammeplan.

Mye av det beste fra nåværende rammeplan er bevart; synet på barn og barndom og synet på danning, lek, læring og omsorg. Innholdet som omfatter barn, barndom og barnehagens formål og oppdrag er til å kjenne igjen, og vekker godt gehør hos oss.

Rammeplanen har gode mål for hva barnehagen skal gi barna av opplevelser og erfaringer – det er dette pedagogene kan og må gis handlingsrom til å utøve. Dette gjøres hver dag i prosesser basert på nærhet, fellesskap, medvirkning, dialog og debatt.

Vi er mindre fornøyd med at staten ser ut til å tro på at mer og sterkere eierstyring av innhold og arbeidmåter vil bidra til mer likhet mellom barnehagene og mindre forskjeller i kvalitet og innhold. Vi er urolige for at forslaget i for stor grad medfører detaljregulering og regelstyring av profesjonen. Å styre profesjonen gjennom regler innebærer å redusere metodefriheten til det pedagogiske personalet i barnehagen.

Presiseringen fra gjeldende rammeplan må tas med inn i den nye rammeplanen: «Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov» (KD, 2011, s. 53). Metodeansvaret og det faglige og etiske ansvaret må ligge hos dem som har fagkunnskapene til å forvalte dette ansvaret, barnehagelærerne.

Vi spør oss hvorfor staten tenker så forskjellig om profesjonalitet i skole og barnehage.. Da skolemeldingen «Fag, fordyping, forståelse” (Stm. 28) var til behandling i stortinget i oktober 2016, ba stortinget om at regjeringen sikret «at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat». Kunnskapsdepartementet burde ut fra stortingets signal i denne saken også sikret at ny rammeplan gav samme metodefrihet også for personalet i barnehagesektoren.

I august 2016 la en ekspertgruppe oppnevnt av statsråden fram et kunnskapsgrunnlag om lærerrollen. De skriver i sine anbefalinger (s. 216) at «Utøvelse av profesjonelt skjønn er et kjennetegn ved profesjoner og profesjonelt arbeid, og det er umulig og heller ikke ønskelig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som foregår i klasserommet». Dette er klar tale fra ekspertgruppen. Men forflytter vi oss fra klasserommet til barnehagen, ser vi at utkastet til rammeplan med sine hundrevis av formuleringen «Personalet skal…» representerer et helt annet syn. Hvorfor??

 

En mer eller mindre tilfeldig eier, styrt av det til enhver tid gjeldende politiske flertall i kommunen, av foreldre i noen barnehager og av store eierkjeder i andre - innehar ikke den kompetansen som skal til for å ivareta barns behov og innfri samfunnsoppdraget som ligger i rammeplanen.

 

17.januar 2017

Kirsten Aune

Barnehagesjef