Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Berit Bae

Høringskommentar 19.1.2017

Dato: 19.01.2017
Svartype: Med merknad

Kommentar –til høringsutkast  pr. 201.10.2016,

Berit Bae, professor emerita, Høgskolen i Oslo og Akershus

 

Jeg har valgt å forholde meg til to punkter i høringsbrevet fra Kunnskapsdepartementet, nemlig om «forslaget til ny rammeplan fungerer som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet» og om «forslaget til ny rammeplan ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat».

 

De første delene av høringsutkastet ( 1,2,3) ivaretar det brede samfunnsmandatet på en OK måte, bortsett fra at  det her mangler direkte gjengivelse av lovens paragrafer. Jeg vil kort begrunne hvorfor jeg tenker det er nødvendig å gjengi paragrafene.

 

For at den nye rammeplanen skal bli et dokument med stor legitimitet – og  for at barnehagelærerne og andre  brukerne av planen skal bli klar over det brede samfunnsmessige mandatet som de jobber ut i fra, - er det nødvendig at lovgrunnlaget  blir  klart og utvetydig gjengitt. Både § 1,2 og 3  i barnehageloven burde vært sitert.  Å sløyfe dette bidrar til at mandatet fra samfunnet  blir mer utydelig og  mindre forpliktende. En rammeplan uten eksplisitt gjengivelse av aktuelle paragrafer i  barnehageloven, vil kunne innby til en oppfatning av det er opp til departement, eiere, fagfolk og andre å forholde seg  relativt fritt til formål/ verdigrunnlag  vedtatt av Stortinget. 

Under avsnittet om barn og barndom så  nevnes  hensynet til barnets beste, noe som er viktig.  Det som  mangler her , er at det ikke henvises til at dette er et prinsipp som ble nedfelt i Grunnloven i 2014,  og som er klart uttrykt i § 104 . Barnehagens brede samfunnsmandat ville kommet tydeligere fram  ved at det ble opplyst om at hensynet til barnets beste er vedtatt av Stortinget og forankret i Grunnloven.  En henvisning til  grunnlovsbestemmelsen ville  kunne bidra til  økt bevissthet hos  barnehagelærere og personalet  om at det som foregår i barnehager, henger sammen med verdier mange i det norske samfunnet  er opptatt av.

Å legge vekt på en  helhetlig forståelse av læring  – som integrerer lek-omsorg  og læring  er en del  av det brede samfunnsmandatet for norske barnehager.  Det sies under verdigrunnlag at lek-omsorg-læring og danning skal sees i sammenheng. Dette er imidlertid  ikke  tydelig fulgt opp utover i planen, hverken under barnehagens formål og innhold eller under beskrivelse av fagområdene. Dermed  blir ikke rammeplanen som helhet et tydelig og velegnet arbeidsredskap, når det gjelder hvordan barnehagepersonalet  skal arbeide for å realisere et helhetlig læringssyn .

For å understreke en helhetlig tilnærming  kunne det f-eks i   kapittel 3 under omsorg  vært et kulepunkt at personalet skal vise omsorg for barn som faller utenfor i leke- eller læringssituasjoner. Og under avsnittet om barns behov for lek, hadde det vært relevant å nevne at personalet skal kunne ta imot barns lekende innspill  i omsorgssituasjoner som f.eks  stell, måltid, påkledning o.l. Under avsnittet om læring  hadde det også vært på sin plass å peke på at personalet skal  kunne møte barns lekende og humoristiske ytringer og samspill i læringssituasjoner.

 I praktisk arbeid i barnehager, enten det er i hverdagsaktiviteter eller i arbeid med fagområder, skal altså omsorg og lek integreres i barnas aktive deltagelse i læringsprosesser. Det som er  underkommunisert i høringsutkastet, særlig i den delen som handler om fagområder, er at barn lærer mye gjennom lek, og at hverdagsaktiviteter som måltid, påkledning, stellesituasjoner kan romme viktige  læringsprosesser.   Når en leser det som står under de ulike fagområdene , ser en at disse er meget ulikt formulert. F.eks så nevnes  lek  bare sporadisk, og omsorg omtales ikke i det hele tatt. Dette er klart mangelfullt i forhold til oppfølging av det  helhetlig læringssynet som omtales under barnehagens verdigrunnlag.   

Barnas aktive medvirkning og læring via sansemessige-kroppslige erfaringer, kunne også vært mye tydeligere omtalt. Formuleringer brukt under mange av fagområdene virker lite dekkende og velegnet til å beskrive små barns læringsprosesser, særlig tatt i betraktning av at en stor andel av barnehagebarna er mellom 1 og 3 år.  Som eksempel kan formuleringer som at barn skal få kjennskap til,.. få innsikt i…få forståelse for med fordel skiftes ut med formuleringer som ligger nærmere små barns læringsmåter,  som f.eks at barn skal erfare.., medvirke/delta…, utforske…, undre seg…, observere….o.l.

Barnehager  i dagens samfunn får mange tilbud om materiell og program rettet mot arbeid med fag, og en del barnehageeiere pålegger barnehagene sine å bruke spesielle metodiske tilnærminger i arbeid med barns læringsprosesser. Mange av disse programmene/metodetilnærmingene bygger på andre pedagogiske forutsetninger og et annet syn på barn enn det verdigrunnlaget som gjelder for norske barnehager. Beskrivelser og prosessmål under fagområdene som har tydelig sammenheng med verdigrunnlaget for barnehagene, kan  gjøre det lettere for styrere/barnehagelærere/pedagogiske  ledere å vurdere om  metoder og faglige tilnærminger de  tilbys/pålegges, går på tvers av  barnehagens  brede samfunnsmandatet og helhetlige læringssyn eller ikke.    

Min konklusjon er at høringsutkastet inneholder mye OK innledningsvis, men er lite konsistent  når en ser på sammenhengen mellom de ulike delene. Hvis rammeplanen skal  være et velegnet  arbeidsdokument for barnehagepersonalet  til å arbeide i tråd  med verdigrunnlaget, er det nødvendig å se kritisk på om framstillingen fanger opp/gjenspeiler  den helhetlige læringsforståelsen og barns rett til å  medvirke aktivt i egne lærings- og utviklingsprosesser.  Jeg savner  bedre samsvar mellom det som sies under verdigrunnlag  og hvordan dette skal følges opp i det praktiske arbeidet, både i hverdagssituasjoner og under arbeid med fagområdene.