Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra FAU Kulstad barnehage

Kommentarer vedrørende utkast til ny Rammeplan

Dato: 20.01.2017
Svartype: Med merknad

FAU Kulstad barnehage, Vefsn

Bodil Simonetthe Lefstad

Rødstilkvegen 4

8665  MOSJØEN 18.01.2017

 

Barnehageavdelingen

Postboks 8119 Dep

0032  OSLO

 

Høring om Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

 

Vi viser til høring av 20. oktober 2016 fra Kunnskapsdepartementet med frist for synspunkter og kommentarer innen 20. januar 2017. I det følgende vil vi komme med våre synspunkter på høringsnotatet.

 

Gjeldende rammeplan er tydelig på hva målet med rammeplanen er :

 

“Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gr også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet (KD, 2011, s 4)

 

I dette avsnittet kommer dagens forskrift med en vesentlig avklaring som bør med også i ny rammeplan: Rammeplanen er en forpliktende ramme for personalets arbeid. Ovenfor eiere, foreldre og tilsynsmyndighet skal rammeplanen ha en informativ funksjon. Dette bør ikke bare skrives inn i ny rammeplan, utkastet bør også gjennomgåes med dette i mente.Avsnitt og kapitler som har andre funksjoner bør tas ut.

 

Hovedkapitlene/delene i forslag til ny rammeplan for barnehagen bør gjennomgående knyttes tettere til barnehageloven i form av direkte sitater hentet fra denne. Eks. kap. 1 bør innledes med lovtekst knyttet til formål og verdigrunnlag for barnehagen.

 

I kapittel om barn og barndom bør det trekkes frem at overordnede prinsipper om barns beste er hentet fra FNs barnekonvensjon.

 

Et underkapittel er viet mangfold og respekt, to begreper som kan settes i sammenheng med kjernebegreper som demokrati, likestilling og motarbeiding av alle former for diskriminering. I underkapittelet skriver KD (2016a, s 4) at “barnehagen skal synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt”. Lov og forskrift virker sammen og understreker at dette er viktige verdier som skal gjennomsyre hele barnehagens innhold og oppgaver. Så langt er det ikke noe motstridende mellom lov, forskrift og profesjonsetikk; alle barn er verdifulle.

Videre skriver KD (2016a, s 4-5) “Barnehagen skal bidra til at alle barn føler seg sett og anerkjent for den de er, og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet”. Her skjer det noe. Innholdet i første del av setningen kan forståes som at alle barn skal bli sett og anerkjent for den de er, uten forbehold, og alle er verdifulle. Problemet oppstår i andre del av setningen “(...) og synliggjøre den enkeltes plass og verdi i fellesskapet.” Hva menes med dette? Er det slik at i barnehagens fellesskap har barn ulik plass og verdi?

Sett i lys av at KD representant på første høringskonferanse i Oslo uttrykte at ikke et eneste ord i høringsutkastet er tilfeldig valg, forstått som at det ligger en bevisst mening bak hvert ord. Hvis det er tilfelle så lurer vi på hva som har skjedd med demokrati, likestilling og å motarbeide alle former for likestilling (Lov om barnehager, § 1). Hva skjedde med mangfold og gjensidig respekt - som er tittelen på underkapitlet sitatet er hentet fra (KD, 2016a, s 4-5), for oss har kjernebegrepene blitt redusert til tomme symboler.
Er det slik at noen barn skal bli vurdert som verdifulle og plassert høyt i barnehagens fellesskap? Hva slags samfunn får vi dersom barn skal settes inn i en rangstige og gis ulike valører av verdi fra de er ganske små? Er det personalet som skal vurdere barna og gi de ulike klassifiseringer og merkelapper?
I gjeldende rammeplan og i forslaget til ny rammeplan stilles det krav til personalet om å være rollemodeller i barnehagen og ha et bevisst ansvar i forhold til å etterleve barnehagens verdigrunnlag. Slik vi ser det er siste del av sitatet motstridende med barnehageloven og med det forslaget til ny rammeplan selv sier. Rydd opp og omformuler ordlyden. Barnehagen skal sørge for at alle barn blir sett og anerkjent for den de er, og alle barn er like verdifulle deltagere og bidragsytere i fellesskapet.

 

I kap. 2 om Barns medvirkning der FNs barnekonvensjon art. 12 løftes, bør man også aktivt vise til art. 13, 14 og 31 om barns rett til hvile, fritid og lek.

 

Når det gjelder kapittel vedrørende samarbeid mellom hjem og barnehage må det presiseres at det er generelle observasjoner og vurderinger som kan drøftes i foreldreutvalg og samarbeidsutvalg, dette for å sikre anonymitet til det enkelte barn. Det kan umulig være rom for å tolke kapitlet dithen at barn kan diskuteres på individnivå uten full anonymitet.

 

I utkastets første setning om lek (KD 2016a, s 8) står det at “Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.” Det er en viktig setning, og en viktig førstesetning, da den setter tonen for avsnittet. Leken skal ha en sentral plass, og denne ordlyden forplikter til å la leken være hovedbeskjeftigelsen i barnehagens arbeid med barna. Barn har rett på lek, fri lek, gjennom FNs Barnekonvensjon, både Artikkel 13.1 om barns rett til ytringsfrihet og Artikkel 31.1 om barns rett til å delta i lek, men det er viktig at det tydeliggjøres også i forskriften.

Vi savner en presisering av barnehageansattes ansvar for å gi rom, også til det barn selv oppfatter som lek. Vi vil ha det med for å skape rom for den leken vi voksne kanskje ikke forstår helt, barnas hemmelige merkverdige lek. Slik at det ikke åpner opp for muligheter til å argumentere for en matematikkaktivitet eller språkgruppe med at det var en “lekende aktivitet” og dermed oppfyller kravene i rammeplanen.

 

Vi ønsker å trekke frem bruken av begrepene “ivareta” og “fremme”, med tanke på lekens rolle og plass i utkastet. Det står at barnehagen skal fremme både danning, læring, sosial og språklig kompetanse, mens den skal ivareta lek. Å ivareta noe gir et bilde på å beholde noe slik det er, mens å skulle fremme noe er for oss et sterkere og mer aktivt uttrykk. Vi mener det er viktig, spesielt i disse læringstrykktider at barnehagen også blir pliktet til å fremme leken i barnehagen, og altså også den leken barn selv oppfatter som lek.

 

Vi må påpeke at vi stiller oss skeptiske til det nye punktet kalt "progresjon". Hvor har det blitt av setningen “Barnehagen skal normalt ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn i forhold til gitte kriterier”. Denne setningen har vært, og er meget viktig i møtet med kommuner og andre eiere som ønsker å innføre krav om massekartlegging. Slik det foreliggende utkastet ser ut, blir det etter vår mening nå fritt frem for barnehageeier (både med og uten barnefaglig bakgrunn) å innføre slike systemer.

Det blir lagt vekt på utvikling gjennom voksnes bevissthet og tilrettelegging, men vi aner et snev av kartlegging involvert. Hvis barnehagen skal dokumentere barns progresjon, fordrer det at barna blir målt i forhold til noe. Dette "noe" kommer i så fall gjerne i form av et skjema, hvilket barnehagebarn ikke har godt av. I tillegg er kartlegging av barn en potensiell fallgruve for utrente eller ufaglærte assistenter.

 

Snakk med barn om egen kropp

Vi vil begynne med å si at det er fint at høringsutkastet 'forplikter' barnehagene i større grad enn gjeldende rammeplan.

Vi ønsker imidlertid at det står noe mer om emnet i forhold til barns kropp, og det å avdekke overgrep. Det har den siste tiden vært en del seksuelle overgrepssaker i media, det finnes ikke mye annet som er mer ødeleggende for en barndom enn akkurat dette. Redd barna sier; "seksuelle overgrep skjer oftere, nærmere og er mer skadelig enn vi tror" og "overgrep starter ofte i småbarnsalderen"

Vi vet at det er forebyggende å prate med barn om kroppen sin, grenser og sexualitet. Opplyse dem. At ingen har lov til å tvinge noen til noe de ikke vil, eller til å oppfordre til å  holde på hemmeligheter som ligger tungt i magen (må skille på gode og vonde hemmeligheter) osv. Prater man med barn om kroppen sin og lærer dem navnene på kroppsdelene så hjelper man barna å få et trygt og godt forhold til den, dette kan også hjelpe barn til å fortelle om eventuelle seksuelle overgrep. Mange små barn som blir utsatt for seksuelle overgrep vet ikke at det som foregår ikke er vanlig og ikke er lov. Kanskje har de aldri opplevd noe annet og tar handlingene som en del av det å være menneske.

Redd barna sier også; "I barnehagen har man en unik mulighet til å gi barn informasjon uten at det oppleves vanskelig for dem" Vi mener at barnehagen som institusjon bør ha et bevisst forhold til dette, og det burde stå mer om dette i rammeplan, slik at barnehagen er forpliktet til å forebygge mer ved å opplyse barna.

 

Når det gjelder området religion, etikk, etc, mener vi det bør formuleres svært tydelig at barnehagen har et ansvar for at barna ikke blir ledet inn i lojalitetskonflikter samtidig som at de lærer at ulikheter er en ressurs, at eksistensielle spørsmål kan utforskes osv. I en del  religiøse miljøer kan slike aktiviteter, som er svært viktige, oppleves som trusler mot familiens stabile forhold til egen religion.

Det er snakk om en tilføyelse på noen få ord i et egnet kulepunkt - en tydelig melding om at personalet må unngå praksiser og holdninger som f eks innebærer å synes synd på barn tilhørende religiøse grupperinger (eksempelvis Jehovas Vitne)  som ikke feirer bursdag. Skal barnehagen anerkjenne mangfold, må den støtte praksiser som ikke er ens egne.

 

Så, til det vi anser som overordnet alt annet, at setningen om metodefrihet/metodeansvar er tatt ut. Det er den setningen ansatte i barnehagen har tatt i bruk som argumentasjon hver gang man har fått pålegg om å bruke bestemte metoder, verktøy, kartleggingsskjemaer osv.  Slik utkastet nå er formulert har eier (som kan være en kommune, et aksjeselskap eller andre som befinner seg fjernt fra det daglige arbeidet med barna) fått mulighet til å innføre de pedagogiske programmer de måtte føle for benyttes på alle barn, uavhengig av barnas bakgrunn og forutsetninger. Hva skjedde med tilliten og troen på at ansatte selv er i stand til å ta faglige og etiske vurderinger?
Det er helt avgjørende at barnehagelærere/det pedagogiske personalet har ansvaret for å velge metoder tilpasset det enkelte barnet og barnegruppens nivå og utvikling, estetisk, etisk, sosialt og begrepsmessig. Å begrepliggjøre og sette ord på erfart virkelighet, må gjelde alle barn, uansett utviklingsnivå. Den jobben må gjøres av dem som følger barnets lek og utvikling tett, og kan ikke gies til noe overordnet orgisatorisk organ slik som barnehageeiere, kommune eller departement.
Ved å fjerne metodefriheten sies det i utgangspunktet at det ikke stoles på at pedagogene tar de riktige faglige og etiske valgene.

Et barn er et selvstendig subjekt, som har en faglig kvalifisert pedagog som støtte og hjelp i sin utvikling som et selvstendig tenkende og handlende subjekt, ikke et objekt som kan innpasses i standardiserte metodeopplegg tilpasset dem som ikke følger det enkelte barn på veien gjennom barndommen.

 

I St.meld. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage ble det slått fast at “Rammeplanens innhold skal tilpasses det enkelte barn og barnegruppas interesser og forutsetninger. Barnehagen står fritt til å velge innhold og arbeidsmåter innenfor disse rammene”. Men, gjennom forslaget til ny rammeplan reduseres nettopp personalets muligheter til å velge innhold og arbeidsmåter. Statsråden og departementet ser ut til å mene at å redusere personalets pedagogiske og metodiske frirom vil gi økt kvalitet og mindre forskjeller i sektoren. Det fremstår som et sjansespill, og kan like gjerne føre til deprofesjonalisering og færre tilpasninger som igjen kan svekke barnas læring.




Med hilsen

 

Bodil Simonetthe Lefstad

FAU Kulstad barnehage, Vefsn