Høring Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar fra Anonym

Høringssvar utkast til ny rammeplan

Dato: 18.01.2017
Svartype: Med merknad

HØRING- RAMMEPLANENS INNHOLD OG OPPGAVER

Som ansatt innen barnehagefeltet ønsker jeg å komme med noen betraktninger til forslag til ny rammeplan. Jeg har erfaring som pedagogisk leder, styrer og nå som ansatt i kommunal administrasjon. I løpet av disse årene synes jeg det har skjedd mye bra innenfor barnehagefeltet og er stort sett positiv til endringene. Jeg har vært med på implementeringen av to rammeplaner og nå ønsker departementet å lage en ny plan med tydeligere krav til hva barnehagen skal levere.

Da jeg leste igjennom forslaget til ny rammeplan var det flere ting som slo meg og som forundrer meg. Hvem har skrevet dette forslaget? Jeg opplever at språket som brukes i forslaget er preget av et byråkratisk språk mer enn et pedagogisk. Det virker som om de som har skrevet forslaget har glemt at det er snakk om barn i alderen 1- 5 år. Hva er bakgrunnen for at akademiske og populistiske områder som bærekraftig utvikling, etisk vurderingsevne, matproduksjon/kosthold, samer og andre minoriteter, har fått like stor plass som lek? Det er viktig å huske på at barn i denne aldersgruppen ikke har forutsetning for å forstå overordnede sammenhenger som konsekvenser av feks bærekraftig samfunn. Jeg mener at barnehagen må ha fokus på de nære tingene og gi barn gode vaner uten å stille krav om at barn skal forstå det som ikke står de nært. Dette kan barn lære når de blir eldre, det bør være en progresjon i hva barn skal lære også mellom barnehage alder og skole alder og at det må være en sammenheng i denne progresjonen. Etisk vurderingsevne, kunnskap om matproduksjon er kompliserte områder som selv voksne sliter med å forstå. Er det et ønske fra departementet å gjøre barnehagen mer «skolsk»? Er ikke leken det viktigste barnehagen skal drive med? Er det ikke gjennom lek barn lærer best? Jeg mener leken har fått altfor liten plass i forslag til ny rammeplan.

Et annet område jeg under meg over er det som er skrevet om samarbeid mellom hjem og barnehage. Er det foreldrene eller pedagogene som skal ha siste ordet i hvordan barnehagen skal drives? Foreldre får mye makt og barnehagepersonalets faglighet kommer i andre rekke. Hva er tanken bak å blande faglig observasjon med tilfeldige observasjoner foreldre gjør? Når forslaget spesifikt legger opp til at barnehagen og foreldre jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger om barnegruppas trivsel, utvikling og læring, kan dette tolkes som om foreldrene gis innsynsrett i forhold som omfattes av taushetsplikten. Hva mener departementet med «utveksle»? Hva menes med observasjon? Det er forskjell på en profesjonell observasjon og foreldrenes subjektive synspunkter, og det er uheldig å blande disse to kontekstene sammen. Skal observasjoner av barnegruppa deles med foreldrene kan barnehagen komme i situasjoner der taushetsbelagte opplysninger røpes. Jeg mener at rammeplanens forslag ikke ivaretar det nødvendige skille mellom faglige og subjektive private synspunkter, og at betydningen av profesjonell vurdering svekkes. Det må komme tydelig fram at det er styrer i barnehagen som skal ta den endelige avgjørelsen i fht tiltak som skal settes i verk i barnegruppa på bakgrunn av faglige vurderinger. Slik det står i forslaget kan foreldre påberope seg styringsrett og motsette seg tiltak, dette er uheldig og undergraver fagkompentansen pedagoger har på barn i gruppe. Jeg synes det er et for stort fokus på individet og for lite fokus på barnegruppa, og mener at barnegruppas behov bør få en mer sentral plass i planen. I tillegg bør barns delaktighet vies større plass enn foresattes, det vil være i tråd med grunnlovens paragraf 104 samt FNs barnekonversjon som pålegger oss å ta hensyn til barns beste og gi barn mulighet til å medvirke på egen hverdag.

Gjennom hele planen står det beskrevet hva personalet skal gjøre. Dette synes jeg er bra, men ser at det brukes mange verb som beskriver personalet som observatører og tilretteleggere og ikke som aktive deltakere sammen med barn. Planen bør tydeligere fremheve hvor viktig relasjoner mellom personalet og barna er. I tillegg mener jeg det er viktig å videreføre retten til metode frihet. Det er viktig at rammeplanen har tydelige krav og forventinger til hva personalet/barnehagen skal levere, men hvilke metoder pedagogene i barnehagen bruker for å sikre dette bør være opp til den enkelte barnehage. For å kunne gjøre en vurdering av barns behov og tilrettelegge for et tilpasset tilbud er det viktig at den enkelte pedagog/barnehage kan vurdere hvilke metoder og verktøy som er hensiktsmessig å benytte seg av i de enkelte tilfellene. Da er det uheldig om eier pålegger barnehager å bruke spesifikke metoder, dette kan svekke barnehagens mulighet til å gjøre en optimal vurdering av barnet/barnegruppa.

Det siste jeg ønsker å gi innspill på er det som står om Kropp, bevegelse, mat og helse.

For at barn skal kunne oppleve matglede og matkultur samt få innsikt i matens opprinnelse, matproduksjon og veien fra mat til måltid i barnehagen krever det personalet som har interesse for mat, kunnskap om mat samt penger til å lage mat. Det er ikke alle barnehager som har penger til å tilberede mat da det ikke er lovpålagt å sette av midler til dette i barnehagen. For å kunne tilberede mat krever det et tilpasset kjøkken og mye tid. Mange barnehager har ikke tilfredsstillende kjøkkenfasiliteter til å kunne tilberede avansert mat, og kjøkkenet er i mange tilfeller ikke tilpasset å ta med seg barn. I tillegg stilles krav gjennom Mattilsynet og IK Mat som skal oppfylles. For å kunne tilberede sunn mat i barnehagen må personalet ha god kompetanse på området. I tillegg krever det mye tid å tilberede mat som både skal være sunn og der barn skal delta. Hvem skal stå på et kjøkken å lage mat og vaske opp? Jeg mener rammeplanen har et stort fokus på mat og kosthold. Mat og kosthold er et område som det det i dag finnes egne utdanninger for. Jeg mener dette området bør nedprioriteres i forhold til andre viktige områder barnehagen skal jobbe med som lek, språk og sosialkompetanse. Dette handler om hva pedagoger i barnehagen skal prioritere innenfor dagens ressurser, slik jeg leser forslag til ny rammeplan opplever jeg at kosthold og helse nå sidestilles med lek, språk og sosialkompetanse.

Jeg vet at flere private barnehager krever inn enn større sum penger til kost for å dekke mat + kokk, mens dette ikke er like aktuelt i kommunale barnehager da politikere ofte har et fokus på at barnehageplassen ikke skal koste mer det alle har økonomi til. Dette vil kunne føre til A og B barnehager. De som har god økonomi velger private barnehager der de får servert mat, mens de som ikke har så god økonomi velger kommunale som ikke har mulighet for å servere like variert og sunn kost.

Under kulepunktene om

  • Kulepunkt 7 mener jeg er for avansert å skulle lære barn i barnehagen. Hvorfor skal barn i barnehagen lære om produksjon av matvarer? Jeg mener det holder å lære barn hvor maten kommer fra og om ulik type mat.

Under kulepunkt personalet skal:

  • Kulepunkt 5. Må alle barnehager lage mat? Hvem dekker i så fall kostnaden?
  • Kulepunkt 6 kjenne til å praktisere nasjonale føringer for helsefremmende og forebyggende tiltak som gjelder barn. Skal personalet i barnehagen til en hver tid ha kunnskap om nasjonale føringer på dette området i tillegg til vårt fagområde?