Universitets- og høgskolerådets høringssvar på forslag om studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits m.m.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) takker for anledningen til å komme med høringssvar på forslaget om å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits m.m. UHR viser også til høringsuttalelsene fra UHRs medlemsinstitusjoner.

UHR mener at høringsnotatet har flere antakelser som ikke er godt nok utredet. Blant annet peker man på at en innføring vil frigjøre ressurser som vil bedre tilgangen til høyere utdanning for søkere fra Norge og andre EØS-land. Studieavgiften kommer med et bevilgningskutt. Det er dermed vanskelig å se at dette vil kunne frigjøre ressurser. I tillegg er det i liten grad utdypet hva dette vil bety for hensynet til internasjonalt mangfold, og til solidaritet med fattigere land. De økonomiske og administrative konsekvensene er heller ikke utredet godt nok. UHR er i tillegg kritisk til at sektoren er påført et kutt lenge før saken om en lovendring er ferdigbehandlet av Stortinget.

Internasjonalt samarbeid

Samfunnsutfordringene Norge står overfor er globale, og kunnskap og gjensidig forståelse bygges gjennom internasjonalt samarbeid. Pandemien viste hvor viktig kunnskap er for samfunnets beredskap og evne til å finne løsninger på en global krise. De internasjonale studentene bidrar til et mer mangfoldig akademia, de er en berikelse for læringsmiljøet, bringer inn nye perspektiver og bidrar til økt kvalitet på utdanningene. Internasjonale studenter er også en viktig ressurs for å rekruttere kompetanse til et næringsliv med et stadig mer økende og prekært behov for kompetanse. Færre internasjonale studenter kan resultere i nedleggelse av flere masterutdanninger som er svært relevante for norsk arbeidsliv. Statsråden har selv uttalt at «Norge kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger”. Da er ikke dette løsningen. De store utfordringene vi står foran, som klimakrisen, helse- og velferdsutfordringer, krig, migrasjon med mer, de løses ikke nasjonalt eller regionalt. De løses globalt!

Innføring av studieavgift er et brudd med lovnadene i Hurdalsplattformen om at alle skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Forslaget rammer særlig samarbeidet med det globale sør. Flere institusjoner har studieprogram rettet mot det globale sør, som f.eks. global utvikling, global helse m.m. hvor det å ha en blanding av studenter fra land fra det globale sør og norske studenter er en premiss for selve studiet. For internasjonaler studenter kreves det at de må dokumentere at de har 130 000 til livsopphold, det er krevende for enkelte og rammer nettopp studentgruppene Norge bør vise solidaritet overfor. Studentene må også betale første del av studieavgiften/skolepengene for å få opphold i Norge. Dette gjør den økonomiske terskelen for å komme hit enda høyere. Forslaget om å innføre studieavgift har skapt og skaper stor usikkerhet blant internasjonale søkere, som nå skal vurdere å søke opptak for å kunne starte sine studier høsten 2023.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen foreslår et kutt på 74,4 mill. kr for 2023, basert på et anslag om at ca. 70% av studentene vil forsvinne, men sier selv at anslaget er usikkert. Departementets beregninger er lite transparente, og ikke koblet til hvilke internasjonale studenter som faktisk er i målgruppen til å betale studieavgift. Kuttet UH-sektoren er påført er betydelig høyere enn det som det er realistisk å innkreve i en studieavgift fra 2023. Erfaringene fra våre nordiske naboland viste kraftig nedgang i søkertallene da de innførte skolepenger for internasjonale studenter. Departementet sier selv at beregningene er gjort på usikkert grunnlag, men kuttet er samtidig presist og skal gjelde alt fra 2023. Det er ikke mulig for institusjonene å ha løsninger på plass, ei heller å få til inndekning i form av skolepenger allerede i 2023. Dette er dermed å anse som et reelt kutt på 74,4 millioner for 2023. Vi minner om at institusjonene gjennom flere år har gjennomført kutt jf ABE-reformen. Reformen har blitt avløst av spesifiserte kutt i UH-institusjonenes budsjett.

Innføring av studieavgift vil medføre mer administrasjon og byråkrati, sektoren vil være avhengig av Samordna opptak. Å kreve inn skolepenger vil kreve et administrativt apparat, betalingsløsning skal utvikles og markedsføringsplaner må på plass, i tillegg vil det å tilby stipendordninger kreve et administrativt apparat. I forslaget som foreligger er ikke stipendordninger utredet, skal det løses gjennom en nasjonal ordning, eller gjennom ekstern finansiering fra stiftelse/fond som UNIFOR?

I ny § 7-1 andre ledd står det at “Egenbetaling skal minst dekke institusjonenes kostnader for utdanningen”. I departementets merknad til denne henvises det til at beregninger av kostnader kan beregnes ved hjelp av en totalkostnadsmodell for eksempel TDI-modellen (for EVU) som UHR har utarbeidet. Kostnadsberegninger av reelle kostnader til studieprogram er ingen enkel øvelse. UHR gjør oppmerksom på at ny TDI-modell for EVU er under utarbeiding, og vi antar at den kan være til hjelp for institusjonene på sikt.