Høringssvar fra Norges musikkhøgskole

Dato: 04.11.2022

Norges musikkhøgskole (NMH) viser til Kunnskapsdepartementets høring om innføring av studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits m.m. - endringer i universitets- og høyskoleloven.

Norges musikkhøgskole støtter ikke forslagene i høringsnotatet.

Først ønsker vi å problematisere argumentene som omhandler kvalitet og nivå på studiene og studentene. NMH er en internasjonalt anerkjent høyere musikkutdanningsinstitusjon som allerede rekrutterer internasjonale studenter ut fra kvaliteten i studietilbudene, og ikke i hovedsak fordi de er gratis. NMH er allerede eksponert for konkurranse med institusjoner i andre land, blant andre med tyske institusjoner, der den ene delstaten som krever studieavgift krever mye lavere beløp enn det er snakk om å innføre i Norge. Andre konkurrerende institusjoner råder over store midler til stipender som kan dekke studieavgiftene (og mer til) for gode internasjonale søkere, noe NMH ikke vil være i en posisjon til å gjøre.

Selv om studiekvaliteten er hovedmotivasjonen for å søke seg til NMH vil innføring av studieavgift trolig allikevel føre til en vesentlig reduksjon av antallet studenter fra tredjeland, også på NMH. Flere potensielt svært godt kvalifiserte søkere lar allerede nå være å søke på grunn av høye levekostnader i Norge, høy visumsøknadskostnad, mangel på stipender/støtteordninger, samt manglende likviditet til å kunne dokumentere at man har midler til levekostnader for et helt studieår.

Det stemmer nok at innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter vil frigjøre ressurser som vil bedre tilgangen til studieplasser på NMH for søkere fra Norge og andre EØS-land. For NMHs del, og for andre institusjoner med opptaksprøver og rangering av søkerne etter kvalitet, vil dette imidlertid bety en forringelse av kvaliteten til den samlede studentmassen ved at studieplassene vil gå til studenter med lavere kvalifikasjoner. Medstudentenes kvalitet utgjør en helt vesentlig faktor for studiemiljøet og utdanningskvaliteten og det er derfor svært uheldig å innføre et slikt tiltak som kommer til å redusere kvaliteten på den samlede studentmassen, og på institusjonen som helhet.

Innføring av studieavgift for tredjelandsborgere vil også føre til mindre mangfold, noe som i seg selv vil forringe kvaliteten og attraktiviteten til NMH som studiested. Om vi sjalter ut og gjør forskjell på søkere fra ulike deler av verden vil vi stå i fare for å rendyrke en musikk- og kunstutdanning helt på vestlige premisser. NMH mener det er uheldig for den faglige utviklingen, inkludert forskningen, at det er sosioøkonomiske og geografiske skiller som skal være rammesetterne for utvikling og mangfold.

Avviklingen av kvoteordningen i 2016 gjorde det betydelig vanskeligere for studenter fra det globale sør å komme til Norge som gradsstudenter. Innføring av studieavgift vil gjøre det umulig for de aller fleste av disse. Å etablere flere utvekslingsavtaler med fritak fra den foreslåtte studieavgiften kan bidra til at studenter fra enkelte institusjoner får mulighet til å tilbringe ett eller to semestre på NMH. Å utelukkende rekruttere studenter med lavere kjøpekraft via utvekslingsavtaler vil imidlertid føre til en mye mindre mangfoldig studentmasse enn om hvem som helst kunne søke seg til NMH. Man vil som nevnt også gå glipp av noen av de best kvalifiserte søkerne. Opprettelse, vedlikehold og oppfølging av utvekslingsavtaler er dessuten administrativt ressurskrevende.

Rekrutteringen av internasjonale studenter vil også kunne bli vanskeligere når det er færre studenter fra tredjepartsland til å bygge NMHs omdømme i sine hjemland. Hittil har det ikke vært nødvendig å bruke penger på markedsføring av NMH som studiested i utlandet, men om studieavgift innføres er det noe som må vurderes fremover for å sikre videre utvikling av NMH som et mangfoldig og internasjonalt anerkjent studiested.

Til slutt vil vi peke på konsekvensen av å innføre studieavgift på dette tidspunktet i året med såpass kort tidsperspektiv. Søknadsfristen til NMH sine bachelor- og masterprogram er allerede 15. desember, omtrent samtidig som Stortinget forventes å vedta statsbudsjettet. For institusjoner som har søknadsfrist 15. april, er et slikt tidsperspektiv muligvis til å leve med. For NMH, og for andre institusjoner og studier med tilsvarende tidlig søknadsfrist, er dette ytterst problematisk. Det virker uredelig å lyse ut studier uten å ha hatt mulighet til å informere om konkrete detaljer rundt studieavgiften som beløp, betalingsordning med videre. NMH og andre institusjoner i tilsvarende situasjon vil ha behov for noe tid for å kunne gjøre beregninger av hva studieavgiften skal være, ved å vurdere hva «minst kostnadsdekkende» vil innebære.

Slik dette forslaget ligger nå, vil NMH ha startet på vurderingen av søkere omtrent samtidig med at Stortingets budsjettvedtak blir gjort, og vi vil trolig være ferdige med vurderingen og ha tatt opp studenter før lovhjemmelen for å kreve studieavgift er trådt i kraft.

Vi stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er lovlig å lyse ut studier og ta opp studenter, for deretter å innføre studieavgift i etterkant. Om forslaget om studieavgift går gjennom ber vi derfor om at det vurderes en utsatt innføring av ordningen for de institusjoner/utdanninger som har tidlig søknadsfrist.