Høringssvar fra Jussformidlingen

Justis- og beredskapsdepartementet

Vår dato: 22.11.22

Deres ref.: 22/3066

Deres dato: 19.12.22

Høringsuttalelse – Forslag til endring i finansavtaleloven – Styrking av forbrukers rett til å betale med kontanter.

1. Innledning

Vi viser til høringsnotat datert den 01.09.2022 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endring i finansavtaleloven – styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter

Jussformidlingen er et gratis, landsdekkende rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Hos Jussformidlingen er totalt 30 ansatte, hvor det til enhver tid er 22 saksbehandlere som jobber fulltid i tillegg til daglig leder. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider hovedsakelig med rettsområder hvor sakene er av særlig velferdsmessig betydning, slik som eksempelvis forbrukerrett.

Jussformidlingen bistår tidvis eldre klienter, samt klienter som av ulike grunner ikke er fortrolige med alle betalingssystemer. En viktig gruppe er også de papirløse flyktningene, som ikke har mulighet til å opprette en bankkonto og er dermed direkte avskåret fra å benytte seg av en rekke betalingsmuligheter. For noen av våre klienter og klientgrupper er dermed kontant betaling eneste mulighet for oppgjør. På bakgrunn av dette vil vi knytte noen bemerkninger til høringsnotatet.

2. Generelle bemerkninger

Jussformidlingen stiller seg positive til forslaget om en klarlegging av rammene for retten til å betale med kontanter. Hovedgrunnen til dette er at det fremdeles finnes forbrukere som har et berettiget behov for å betale med kontanter. Disse forbrukerne opplever i stadig større grad å bli avvist i dagens samfunn.

Den nye finansavtaleloven § 2-1 slår i likhet med gjeldende § 38 fast at forbrukere alltid har rett til å betale med kontanter hos betalingsmottakeren. Departementet legger til grunn at bakgrunnen for at det fremdeles er forbrukere som blir avvist i en betalingssituasjon, er fordi bestemmelsen reiser tolkningsspørsmål som gjør retten mindre omfattende enn tiltenkt. Jussformidlingen er også av den oppfatning at en annen grunn til at forbrukere blir avvist i betalingssituasjonen, er fordi at de ulike betalingsmottakerne ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvor omfattende retten til å betale med kontanter er. Dette bidrar til at retten til å betale med kontant i dag delvis uthules. En klarlegging av regelen vil bidra til at hensynene bak retten til å betale med kontant styrkes. Forhåpentligvis vil det også føre til klarhet med hensyn til regelens anvendelsesområde, såfremt den formidles til betalingsinstitusjonene.

3. Spesielle bemerkninger til endringene i lovteksten

3.1 Vedrørende endringene i annet ledd

Jussformidlingen er positive til at det legges til et annet punktum til annet ledd, da dette vil tydeliggjøre at retten til å betale med kontanter er ufravikelig i form av at annet ledd første punktum ikke gjelder forbrukernes rett til å betale med kontanter. Forbrukere som foretrekker å betale med kontanter er ofte eldre mennesker, en gruppe som i større grad enn resten av befolkningen risikerer å falle utenfor på grunn av den teknologiske utviklingen. De kan som følge av dette ikke uten videre skaffe seg tilgang til alle betalingsmåter, og det bør heller ikke forventes som følge av at det er vanskeligere for de å følge den teknologiske utviklingen. Pensjonister og eldre er en utsatt gruppe, og Jussformidlingen opplever fra før at disse har vanskeligere for å hevde sine rettigheter som følge av økt rettsliggjøring av samfunnet. Videre har heller ikke papirløse flyktninger mulighet til å opprette bankkonto da hvitvaskingsforskriften setter grenser for dette, da denne gruppen har vanskeligheter med å bekrefte identiteten sin. Det må også tas hensyn til de som ikke er fortrolige med alle betalingsformer. Hensynet til effektivt oppgjør må etter Jussformidlingen sin mening vike i en rekke tilfeller, av hensyn til enkelte personers behov for å få innfridd krav med kontanter.

3.2 Vedrørende nytt tredje ledd

Vi er enige i at retten til å betale med kontant ikke kan begrenses til nødvendighetsvarer- og tjenester. Vi ser på det som positivt at vilkåret “fysisk utsalgssted” er ment å omfatte butikker, kiosker, andre utsalgssteder, restauranter, hoteller, frisørsalonger og andre lokaler der tjenester selges “over disk”. Vilkåret “betjent” tilsier at muligheten for kontantbetaling bare kan finne sted dersom det er ansatte som kan ta imot kontantene, noe som innebærer at forbrukere som ønsker å betale med kontanter ikke kan kreve betaling med kontanter ved selvbetjente utsalgssteder eller over nett. Jussformidlingen har forståelse for at selv om forbrukeren får mindre valgfrihet, er hensynet til næringslivet og den utviklingen man har sett hva gjelder selvbetjente utsalgssteder og netthandel, viktigere på dette punktet.

Det viktigste er at forbrukeren har mulighet til å kjøpe varer kontant, selv om vi forstår at dette i enkelte tilfeller vil vanskeliggjøres, da det kan være få betjente kasser som mottar kontantbetaling i butikkene.

3.3 Særlig om praktiske konsekvenser om forslaget og eksempler på tvilstilfeller

Det vises i høringsnotatet til at en rett for kunden til å betale med kontanter ikke innebærer en plikt for selgeren til å sørge for nøyaktig samme tilrettelegging for denne betalingsformen som for andre betalingsformer. Kunden må finne seg i at det blir lengre kø i den ene betjente kassen der det tas imot kontanter, enn i selvbetjeningskassene. Jussformidlingen mener en slik løsning tilstrekkelig ivaretar de nevnte utsatte gruppene.

3.4 Vedrørende tjenester som selges utenfor fysisk lokale

I høringsnotatet stilles det spørsmål ved om forbrukeren bør ha en viss rett til å betale kontant når tjenesten ikke selges i et salgslokale. Dette gjelder først og fremst ved viktige tjenester slik som husleie, strøm og persontransporttjenester. Særlig kontantbetaling for persontransporttjenester reiser vanskelige spørsmål. Dette særlig siden adgangen til å kjøpe billett med kontant blir mindre og mindre, og varierer i stor grad fra sted til sted. Det vil være svært kostbart for selskapene å tilby kontantbetaling flere steder enn selskapene gjør i dag.r. Jussformidlingen understreker at mulighetene for kontantbetaling på transportmidler i dag ikke er optimal for forbrukerne Manglende tilrettelegging for kontant betaling kan medføre at utsatte grupper ikke får gjennomført betaling av praktiske årsaker og blir ilagt gebyrer, eller i praksis utestenges fra å benytte seg av nødvendige transporttjenester. En nasjonal standard som sikrer forbrukere en minimum rett til kontant betaling for persontransport kan være en løsning.

Jussformidlingen stiller seg videre bak forslaget om en utredning av mulighetene for kontant betaling på transportmidler. I denne utredningen bes det også om en gjennomgang av de nasjonale forskjellene, bakgrunnen for disse og hvordan disse skal reduseres. I tillegg ønsker vi en gjennomgang av betaling via for eksempel SMS eller andre lettvinte ordninger som vil bøte for mangelfull mulighet for kontant betaling. Dette for å kartlegge omfanget av de alternative betalingsordningene til en kontantbetaling på transportmidler.

3.5 Vedrørende sanksjoner tilknyttet finansavtaleloven § 7-2

Jussformidlingen stiller seg avslutningsvis positive til at finansavtaleloven § 7-2 bør gi hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på bestemmelsen om retten til kontantbetaling. Jussformidlingen oppfordrer til en nærmere gjennomgang av dette, dasanksjonering gjennom denne bestemmelsen vil være en enklere prosess enn ordningen hvor man klager inn til Forbrukertilsynet. Vi er også av den oppfatning at enklere og strengere sanksjonering vil kunne virke allmennpreventivt i form av at utsalgsstedene har enda større grunn til å tilrettelegge for kontantbetaling.

4 Oppsummert

Jussformidlingen stiller av hensyn til den enkelte forbrukers fungering i samfunnet og valgfrihet, seg positive til forslaget. Det bes for øvrig om en nærmere gjennomgang av kontantbetaling ved tjenester som selges utenfor fysisk lokale, samt mulighetene for sanksjoner. Videre er vi positive til endringene i annet og tredje ledd, så lenge disse endringene sikrer at forbrukerens rett til kontantbetaling blir reell. Avslutningsvis ber vi også om en gjennomgang av hvordan en eventuell tilrettelegging for kontant betaling vil påvirke prisveksten, da dette også vil påvirke forbrukerne.

Med vennlig hilsen,

Trygve Mathias H. Hellenes

Leder Rettspolitisk Utvalg

Ingvild Hardal

Saksbehandler

Sarah Fyhn Helland Terjesen

Saksbehandler

Michelle Danker

Daglig leder