Høringsinnspill - endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør

Hovedorganisasjonen Virke representerer nær 25.000 virksomheter med om lag 300.000 ansatte innen handel, tjenesteytende næring og ideell sektor.

Virke takker for anledningen til å gi innspill til denne endringen av finansavtaleloven. Kontantfrihet er en viktig sak for våre medlemsvirksomheter og en sak Virke har engasjert seg i over tid. Virke støtter behovet for en klargjøring av gjeldende bestemmelser om kontant betaling og mener det er viktig at det blir lagt til rette for valgfrihet for virksomhetene når det gjelder hvorvidt de ønsker å motta kontanter eller ikke.

Kontantenes stilling i dagens samfunn

Departementet skriver i høringsnotatet at det er et klart behov for styrking av forbrukernes rett til å betale med kontanter.

Virke gjennomførte i august 2021 en medlemsundersøkelse hvor vi stilte spørsmål knyttet til kontantfri betaling. Totalt 61 prosent av virksomhetene som har deltok i undersøkelsen, oppga at de vanligvis mottar kontant betaling sjeldnere enn ukentlig. Samtidig svarer totalt 29 % av virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de mottar kontant betaling ukentlig eller oftere. 10 % av respondentene i undersøkelsen oppgir at spørsmålet ikke er relevant for dem.

Dagligvarebransjen og virksomhetene innen kiosk, bensinstasjon, bil og verksted utmerker seg, ved at henholdsvis 77 prosent og 56 porisent oppgir at de mottar kontanter ukentlig eller oftere. Øvrige bransjer ligger vesentlig lavere. Flere av spørsmålene er gjentatt i medlemsundersøkelse i oktober 2022. Resultatene er de samme.

Bransjene som i størst grad mottar kontanter ukentlig eller oftere, er bransjer som har mange transaksjoner daglig. Dagligvarekjeden Coop rapporterer at 7 prosent av deres kunder benytter kontant. 93 prosent benytter altså kort eller andre digitale løsninger. 14 prosent gjør uttak av kontanter i butikk.

Espos Norge AS som leverer betalingsløsninger for festivaler, konserter og andre kulturarrangementer, melder at kontantandelen på de 110 arrangementene de har levert til i 2022, har kontantandelen vært så lav som 0,13 prosent.

Kostnader for næringslivet

Regelrådet har i sin uttalelse påpekt at departementet ikke har tallfestet konsekvensene av forslagene i høringsnotatet. Hensynet til små bedrifter er heller ikke vurdert særskilt. På bakgrunn av dette kan ikke Regelrådet konkludere om tiltakene som foreslås oppnår målene til en relativt sett lav kostnad for næringslivet.

I Virkes medlemsundersøkelse svarer totalt 18 prosent av virksomhetene at betaling med kontanter i svært stor eller i stor grad medfører merarbeid for deres virksomhet sammenlignet med andre betalingsformer. 14 prosent mener at kontantbetaling i noen grad medfører merarbeid for deres virksomhet sammenlignet med andre betalingsformer. 22 prosent mener at kontantbetaling i liten grad eller ikke i det hele tatt medfører merkostnader for deres virksomhet

Nesten ingen virksomheter foretrekker at deres kunder betaler kontant. 39 prosent av virksomhetene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de foretrekker betaling med bank eller kredittkort, mens 4 prosent oppgir at de foretrekker at kundene benytter mobilbetaling. Blant samtlige respondenter oppgir 43 prosent at de foretrekker at kundene betaler med annen betalingsform enn de som er oppgitt i undersøkelsen. Totalt svarer 14 prosent at de ikke vet eller at spørsmålet ikke er relevant for dem. Dette medfører at det er under 1 prosent som foretrekker kontanter, på tvers av bransjer.

Tallene fra Espos Norge viser at kostandene arrangører av kulturarrangementer har ved å tilby kontantbetaling, i de fleste tilfeller er mye høyere enn den totale kontantomsetningen på de fleste arrangementene. I tillegg øker volumet på utstyr man trenger ved betalingsløsningen (kontantskuffer etc.). Valgfrihet vil i denne sammenhengen gi store miljømessige og økonomiske lettelser. Oppbevaring og håndtering av kontanter er også en utfordring på denne type arenaer.

Praktiske konsekvenser og mulige tvilstilfeller

Departementet har i høringsnotatet bedt spesielt om innspill knyttet til praktiske konsekvenser og mulige tvilstilfeller.

I forslaget fra departementet foreslås det et vilkår om at lokalet må være betjent for at kravet om å ta imot kontanter skal gjøre seg gjeldende. Flere dagligvarebutikker, spesielt små butikker i distriktene, er digitalt eller delvis bemannede. I noen tilfeller er disse ubetjente, mens i noen tilfeller er det betjening til stede, som ikke bemanner kassen. Dette kan for eksempel være døgnåpne butikker med selvbetjente kasser. I noen tilfeller er det personale til stede i butikken deler av dagen, men ikke hele døgnet. Det kan også være at bemanningen som er til stede er vektere. Disse tilfellene vil være et mulig tvilstilfelle.

Et krav om at butikker hvor det er en representant for selgeren fysisk tilstede i butikken, må akseptere kontanter, vil derfor kunne forhindre lokalbutikker fra å tilby den tilstedeværelsen de gjør i sitt lokalsamfunn i dag.

Regelrådet påpeker at departementet har ikke tallfestet konsekvensene av forslagene i høringsnotatet. Hensynet til små bedrifter er heller ikke vurdert særskilt. Det er i stor grad de små butikkene (Merkurbutikker) som er digitalt eller delvis bemannet i dag. Digitaliserte butikker som må ha kontanthåndteringssystemer i tillegg til selvbetjent kasse, vil anslagsvis få økt kostnadene sine med minst 20 prosent.

Beløpsbegrensning

Departementet ber om innspill på om bør oppstilles beløpsmessige eller andre begrensninger, for eksempel at retten til å betale med kontanter ikke gjelder for beløp som overstiger den tilsvarende grensen på 40 000 kroner etter hvitvaskingsloven § 5, eller av hensyn til ransrisiko ikke skal gjelde om natten.

Virke støtter beløpsgrensen på 40 000 kroner, samt at det bør være anledning til å nekte å ta i mot store kontantbeløp om natten.

Generelt er håndtering av kontanter knyttet til en høyere ransrisiko og en større risiko for medarbeidere i lokaler som håndterer kontanter.

Det bør være valgfritt for en virksomhet om de ønsker å motta kontanter eller ikke

Virkes mener det bør være mulig for virksomheter å fravelge salg som innebærer kontanthåndtering dersom de selv ønsker det. Flere av Virkes medlemmer vil det å motta kontanter fortsatt anses som en serviceytelse på lik linje som muligheten for betaling med et bredt utvalg av kredittkort, eller forbrukernes rett til å bytte varer. Det er derfor liten grunn til å tro at valgfrihet vil svekke kontantenes stilling i beredskapsøyemed.

Virke mener en plikt til å motta kontanter er konkurransevridende, da dette er kostnader som kun rammer virksomheter med et fysisk forretningssted, og dermed er en fordel for virksomheter som kun selger varer på nett. Dette har vi påpekt i brev til Finansdepartementet datert 7.1.2020.

Virke mener det er all grunn til å se hen til våre naboland hvor det, som fremstilt i høringsnotatet, er mulig å avtale seg bort fra å motta kontanter (Sverige) og hvor det ikke er pålagt å motta kontanter mellom klokken 22:00 (20:00) og 06:00 (Danmark).

Med vennlig hilsen

Hovedorganisasjonen Virke

Jarle Hammerstad
Leder bransjepolitikk

Helene Lillekvelland
Seniorrådgiver politikk