Høringsinnspill til forskrift om driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter

Språkrådet viser til høringsbrevet fra Kommunal- og distriktsdepartementet (datert 25. april 2022) om forskrift om driftstilskudd til organisasjoner for nasjonale minoriteter.

Dette høringsinnspillet fra Språkrådet omhandler § 1, 2, 5 og 7 i forskriften.

Bakgrunn for innspillet fra Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp den norske språkpolitikken på oppdrag fra Kulturdepartementet.

Regjeringen la i mai 2020 frem Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Loven ble vedtatt av Stortinget våren 2021 og trådte i kraft 1. januar 2022. I proposisjonen blir målene for språkpolitikken fastsatt.

I språkloven § 1 heter det at offentlige organer skal ta ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. I tillegg heter det i § 6 at de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes er likeverdige med norsk som språklige og kulturelle uttrykk.

Språkrådet vil fremme noen forslag til forskriften som vi anser som særlig viktige i lys av språkpolitikken.

Merknader til enkelte paragrafer

§ 1 Formålet med tilskuddsordningen

Språkrådet er positivt til formålsparagrafen, som skal styrke organisasjoners egenorganisering og nasjonale minoriteters kultur og språk. Språkrådet stiller seg derimot kritisk til formuleringen av det nye tillegget: «Personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere, regnes ikke som å tilhøre eller utgjøre en nasjonal minoritet.» En slik formulering kan ha uheldige konsekvenser og fremme diskriminering av personer med bare én forelder som tilhører en nasjonal minoritet. Språkrådet regner med at formuleringen ikke er slik ment, men den kan tolkes slik.

Språkrådet foreslår å stryke den omtalte formuleringen og avslutte paragrafen med setningen «Som nasjonale minoriteters organisasjoner anses egne organisasjoner for jøder, romer, kvener/norskfinner, romanifolk/tatere og skogfinner.» Språkrådet foreslår at departementet her baserer seg på selvidentifiseringsprinsippet.

§ 2 b

Språkrådet foreslår å endre rekkefølgen på elementene i siste del av denne passasjen:

«har som formål å fremme interessene og ivareta rettighetene til en nasjonal minoritet og å bevare og utvikle minoritetens språk og kultur, identitet, tradisjon og kulturarv.»

Språkrådet ønsker å løfte frem de nasjonale minoritetenes språk. Nasjonale minoritetsorganisasjoner kan bidra til å gi de ulike språkgruppene tilgang til språk og skape viktige språkarenaer.

§ 2 f

Språkrådet er usikkert på betydningen av formuleringen «større geografisk område» og er kritisk til formuleringen «der minoriteten har historisk tilhold». Skal en nasjonal minoritet som holder til utenfor sine opprinnelige områder, ikke få lov til å organisere seg?

§ 5 Rapporteringsplikter

Språkrådet foreslår at det rapporteres også om språklige aktiviteter.

§ 7 Beregning av tilskuddet

Språkrådet foreslår at det – når tilskudd skal beregnes – også bør legges vekt på tilgang til nasjonale minoritetsspråk, etablering av språkarenaer og språklige aktiviteter, i tillegg til aktiviteter for barn og unge. Skal de nasjonale minoritetsspråkene være levende bruksspråk, trengs det levende språkmiljøer og språkarenaer der minoritetsspråkbrukerne og andre kan møtes. I dagens samfunn er det svært vanskelig å gjøre særlig barn og unge til aktive språkbrukere uten mange nok språkarenaer og en viss støtte fra det offentlige.