Høringssvar fra Frivillighet Norge

Høringssvar – Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor

Frivillighet Norge takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget om ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor.

Frivillighet Norge er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Vi arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Medlemskap i Frivillighet Norge er åpent for alle som driver frivillig virke på ikke-kommersiell/ikke-offentlig basis i Norge. Frivillighet Norge har mer enn 350 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 50 000 lag og foreninger over hele landet.

Vi vil uttale oss om de delene av strategien som påvirker frivillig sektor.

Forenkling for frivilligheten

Å gjøre det enklere og mindre byråkratisk å starte og drive frivillige organisasjoner er et prioritert arbeidsområde for Frivillighet Norge. Dette har også vært et tydelig politisk mål for både sittende og foregående regjering. I Frivillighetsmeldingen, Meld.St. 10 2018-2019, lanserte regjeringen Solberg en forenklingsreform for frivilligheten, og regjeringen Støre har løftet forenkling fram i Hurdalsplattformen. Ved å åpne opp for å gjøre løsninger som brukes av det offentlige, som eID, tilgjengelige for frivillig sektor bidrar man til reel forenkling. Frivillighet Norge er derfor svært positive til at det åpnes opp for at offentlige fellesløsninger som eID, skal kunne tas i bruk også av frivillig sektor.

Overlappende utfordringer

I kapittel 3.3 i høringsforslaget beskrives det hvordan mange offentlige virksomheter lager sine egne løsninger for autentisering, tilgangsstyring, fullmakter og roller basert på egne behov. Det beskrives også at det gjerne bygges databaser for interne brukere som viser hvem som har tilgang til hvilke systemer. Det samme skjer i frivillig sektor. Mange frivillige organisasjoner opererer med medlemsdatabaser og registre som bygges opp for den enkelte eller små grupper av organisasjoner. Disse opererer generelt på sikkerhetsnivå lavt eller moderat. Organisasjonene møter derfor også på mange av de samme problemene som beskrives videre i det samme kapittelet. Skillet mellom det å være privatbruker av en tjeneste, eller bruker i kraft av å ha et frivillig verv, er svært sammenliknbart med skillet mellom jobb-bruk og privatbruk.

Løsningene som etterspørres i behovsanalysen for å løse slike utfordringer, er også svært relevante for frivillig sektor. For å unngå for mye dobbeltarbeid og parallelle prosesser, bør man se på om og hvordan disse utfordringene kan løses samlet.

Helhetlige løsninger og sammenhengende prosesser

Behovsanalysen gir også tydelige signaler om at frivillig sektor ønsker å kunne benytte seg av offentlig sektors fellesløsninger. Som det også sies i forslaget til strategi er dette behovet dessuten økende da «frivillig sektor ofte utfører samfunnsoppdrag som komplementerer eller støtter opp under områder som tradisjonelt har vært et offentlig ansvar».

Videre står det at man ønsker å «utrede forutsetninger for å gjøre fellesløsninger for eID tilgjengelig for deler av frivillig sektor», og at «et slikt tiltak vil eventuelt innebære å gjøre ID-porten tilgjengelig for frivillig sektor på lik linje med slik det er i offentlig sektor i dag».

Frivillighet Norge støtter dette forslaget. Bruk av eID i medlemssystemer og databaser også i frivilligheten, vil kunne bidra til å mer enhetlige løsninger som kan brukes av mange, heller enn at hver enkelt organisasjon lager sitt system. Det vil også kunne føre til generelt bedre kvalitet på data, siden eID er kvalitetssikret identifikasjon, og være med på å sikre økt personvern og bedre brukervennlighet for et stort publikum.

Strategiens tiltak forutsetter dessuten etablering av en ny infrastruktur som skal håndtere videre fremtidig vekst og bruken av Digitaliseringsdirektoratets fellesløsninger. Det er viktig at både utredningene, og etableringen av nye infrastrukturer, sees i sammenheng med allerede pågående og planlagte prosesser. Blant de viktigste for frivilligheten er i denne sammenhengen:

• Arbeidet med videreutvikling av Frivillighetsregisteret, som ledes av Kultur- og likestillingsdepartementet.
• Livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon som er en av syv prioriterte områder – livshendelser – i digitaliseringsstrategien som ligger til Kommunal- og distriktsdepartementet.
• Oppfølging av Stimulab-rapporten knyttet til livshendelsen “Starte og drive en frivillig organisasjon”.

Frivilligheten må ha en plass ved bordet

Det er viktig at frivilligheten selv tas med i de utredende arbeidene som den nye strategien legger opp til. Frivillig sektor har egne, og andre, behov og utfordringer enn både offentlig og privat sektor. Ved å sikre frivilligheten en stemme, og reell medvirkning, vil man på best vis sørge for at løsningene som utvikles treffer slik de bør.

Vi takker igjen for muligheten til å komme med innspill, og kontaktes gjerne for mer informasjon eller spørsmål.

Vennlig hilsen

Stian Slotterøy Johnsen, Generalsekretær

Marte Oraug Skogtrø, Politisk rådgiver