Høringssvar fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Høringssvar - utkast til ny strategi for eID i offentlig sektor

Viser til høring datert 21.juni 2022 om utkast til eID-strategi for offentlig sektor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) har gjennomgått utkastet og vår vurdering er at det er gjort et godt arbeid med å beskrive utfordringsbildet, og at strategien synliggjør nødvendige tiltak som adresserer de største utfordringene knyttet til å ta i bruk eID i offentlig sektor. Vi kjenner vi oss igjen i bildet som beskrives og ser at våre innspill fra kartleggingsfasen i hovedsak er tatt inn i strategidokumentet.

NAV yter tjenester til brukere i ulike livsfaser og med stor variasjon i digital kompetanse. Noen møter hindre i sin digitale deltakelse på grunn av kulturelle, språklige eller samfunnsmessige forhold, mens for andre er utfordringene knyttet til forståelse av og bruk av teknologien. I alt er dette en stor gruppe mennesker, det anslås at 600.000 mennesker har utfordringer med å bruke digitale løsninger.

Det følger av eForvaltningsforskriften § 10 at når en person opptrer på vegne av en annen i forbindelse med elektronisk kommunikasjon med forvaltningen skal det fremgå av kommunikasjonen at vedkommende er representert ved fullmektig. Videre er det et krav om at fullmektigen skal opptre i eget navn. Derfor må digitale tjenester ikke bare støtte at bruker selv benytter tjenestene, men også at en representant for denne kan gjøre det samme. Følgelig er det behov for digitalt førstevalg også for representanter i bruk av NAVs digitale tjenester. Etablering av løsninger som støtter digital representasjon vil også gi bedre rettsikkerhet, bedre og mer riktig digital dialog med bruker, forbedret ivaretakelse av personvern, økt sporbarhet, og mer korrekt ID-forvaltning.

Bruk av fullmakter på Arbeids- og velferdsetatens digitale plattform og interne løsninger for innsyn og søknadsdialog, må kunne samvirke godt med nasjonale løsninger som ivaretar vergemål, advokatrepresentasjon, foreldrerepresentasjon, og representasjon som følge av omsorgs-overtakelser. For å kunne oppnå dette må representasjonsforhold registreres strukturert og med tilstrekkelig informasjon til å være entydige, slik at det er mulig å benytte disse representasjonsforholdene til tilgangsstyring

Bredde og kompleksitet knyttet til representasjonsløsninger må ikke undervurderes, samtidig som det er helt nødvendig å komme videre med å etablere digitale løsninger for representasjon. Dette både for å motvirke digitalt utenforskap, forhindre misbruk av eID og for å kunne lære mer om hva digital representasjon innebærer for både eksisterende og nye offentlige tjenester.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener derfor at det er nødvendig å heve ambisjonen om å vurdere sikre og brukervennlige representasjonsløsninger som muliggjør tilgang til offentlige tjenester for representanter på vegne av en bruker. For å sikre rettsikkerheten til de som ikke selv kan benytte seg av offentlige tjenester og regeletterlevelsen til forvaltningen, må innsatsen for å etablere representasjonsløsninger styrkes, og regjeringens strategi bør kunne formuleres mer forpliktende. NAV viser også til et samlet råd fra Skate fra juni d.å., som i all hovedsak sammenfaller med Arbeids- og velferdsdirektoratets anførsler over.

Fraværet av løsninger for representasjon medfører at noen velger å gi tilgang til personlig eID til folk de har tillit til. En slik praksis åpner både for misbruk og for mistenkeliggjøring av de som har slik tilgang til andres eID.

Det bemerkes videre at denne praksisen heller ikke er lovlig etter gjeldende rett. Forvaltningen må besørge regeletterlevelse i sin kommunikasjon med bruker samt legge til rette for at det blir enkelt for bruker å gjøre ting riktig. Gode representasjonsløsninger er viktige for å ivareta rettsikkerhet for den enkelte, og vil kreve investering både i nasjonale fellesløsninger og i de digitale tjenestene hver enkelt etat leverer for at de skal kunne brukes av en representant for bruker.

Sivilombudet (1) og Likestillings (2) - og diskrimineringsombudet tar opp behovet for representasjon i brev til NAV. NAV er avhengig av at det etableres nasjonale løsninger for representasjon og fullmakter som ett ledd i å oppfylle disse kravene.

NAVs eget innsiktsarbeid viser at de som trenger mest hjelp er de som også må bruke flest digitale tjenester. Mange som har eID trenger hjelp til innlogging, å hente informasjon, eller å laste ned dokumenter. De vet at de ikke skal gi fra seg bankbrikke eller passord, men føler at de ikke har noe valg fordi de ikke klarer det på egen hånd. Hjelpere, pårørende og offentlige ansatte kan som følge av dette ufrivillig få tilgang til sensitiv informasjon, og mange opplever det som et stort dilemma.

I strategiens kapittel 3.4 utdypes dette: «Bruk av eID er spesielt utsatt for misbruk i nære relasjoner, eksempelvis ved at en eID benyttes av en ektefelle eller samboer etter avtale (i strid med reglene) og senere misbrukes til å for eksempel ta opp et lån. I tillegg er det en fare for at personer med enten språkbarrierer, lav digital kompetanse og/eller dårlig tilgang til digitale enheter oppsøker hjelp fra andre, som gjør at de er ekstra utsatt for å få misbrukt sin eID. Det er på de ovennevnte områdene at det erfares mest svindel og misbruk, og siden passord og kode i utgangspunktet er delt frivillig kan det være vanskelig å bevise om det er misbruk eller om det er rett person som bruker eID-løsningen.»

NAV foreslår at ambisjon 6) Sikre og brukervennlige fullmaktsløsninger som muliggjør tilgang til offentlige tjenester på vegne av en annen bruker skal vurderes styrkes, til

«Alle med behov skal derfor enkelt kunne skaffe seg for en eID på sikkerhetsnivå høyt, eller enkelt kunne la seg representere digitalt.»

Videre kunne strategien beskrevet hvordan offentlige etatater skal forholde seg til identitetstyveri og misbruk av offentlig identitet, også fra et brukerperspektiv når folk skal rydde opp etter slike hendelser.

Strategien tegner ellers et godt bilde av grupper som har utfordringer med å få eID. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at strategien også burde omtale norske utflyttede pensjonister som oppholder seg i utlandet, men som fortsatt har et forhold til Norge gjennom at de mottar pensjon fra NAV og må kunne få tilgang til å benytte digitale tjenester i Norge. Grensegjengere er en annen gruppe som trenger tilgang til digitale tjenester og som har utfordringer med eID. For denne gruppen ble utfordringen forsterket under pandemien. Rusmisbrukere er også en gruppe som har utfordringer som bør nevnes, de kan være digitalt kompetente, men de har utfordringer med å få kundeforhold i bank og får dermed heller ikke BankID.NAV støtter strategiens ambisjon om å sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse hos fagdirektorat og tilsynsmyndighet.

(1) Sivilombudet skriver: Utviklingen av fullmektigers mulighet til digital kommunikasjon med Nav ligger som kjent langt bak brukernes egne muligheter. Det er uheldig at den som er avhengig av hjelp fra andre for å ivareta egne rettigheter ikke tilbys like gode og smidige digitale tjenester i Nav. En konsekvens av dette kan være at det for enkelte vil fremstå hensiktsmessig å gi fullmektigen, for eksempel der denne er en nærstående, tilgang til egen bruker. Det vil, slik ombudet forstår det, kreve innlogging ved brukerens BankID, med den risiko det innebærer for identitetstyveri og økonomisk misbruk." "Sivilombudet mener det er viktig at arbeidet gis nødvendig prioritet, og vil fortsette å følge med på arbeidet med å tilgjengeliggjøre digital kommunikasjon for fullmektiger i Nav

(2) Likestillingsombudet skriver: "Likestillings- og diskrimineringsombudet har fått flere henvendelser som gjelder vergers elektroniske kommunikasjon med NAV. De som har henvendt seg til oss som verger ønsker å kommunisere med NAV elektronisk, men dette blir avslått fordi dette skal være i strid med taushetsplikten som NAV har overfor den som har verge. Slik ombudet vurderer dette kan dette være forskjellsbehandling i strid med likestillings- og diskrimineringsloven §6, nedsatt funksjonsevne."