Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Nasjonal eID-strategi. Høringssvar fra Virke

Norge er digitalisert på kryss og tvers. Samfunnsgevinstene digitaliseringen fører med seg er så store at det er få områder som ikke er egnet. Digitaliseringen fortsetter å drive frem nye og enda mer effektive samhandlinger mellom borgerne og både private og offentlige aktører. En forutsetning for digitaliseringen er kontroll på identiteten til partene i samhandlingen. Eksempler er deling av helsejournalen din, overdragelsen av bilen eller en ny strømavtale til familiehytten.

Der vi som borgere samhandler gjennom våre digitale flater, identifiserer vi oss med forskjellige påloggingsmetoder, og spesielle prosesser skal ofte bekreftes med elektronisk signatur. Norsk identitetsforvaltning oppstiller rammene for at du som borger kan bevise din identitet, ikke bare i den fysiske verden, men også den digitale.

Virke mener at eID er et viktig samfunnsspørsmål som må ha en sterk politisk forankring. Vi mener forslaget til eID-strategi er for lite ambisiøst, har for snevert nedslagsfelt og mangler politisk forankring. Det er positivt at en ny eID-strategi nå kommer, men digital identitet bør ikke begrenses til diskusjoner om tekniske løsninger, slik utkastet til eID-strategi nå til dels fremstår.

Uten en politisk forankring bidrar eID-strategien, slik den fremstår i utkastet som er sendt ut på høring, til at Norge blir enda mer avhengig av monopolistiske, private identitetsløsninger. Dette er etter vårt syn i strid med borgernes rettigheter og kan hemme framtidig utvikling innen digitalisering i både privat og offentlig sektor.

Norsk nasjonal identitetsforvaltning må ha en politisk forankring av tre hovedgrunner:

1) Næringslivets og innbyggernes behov for mer sikkerhet og forutsigbarhet

Den digitale verden er fylt av informasjon om deg som utgjør en strategisk risiko for vårt samfunn. Teknologigigantenes innsamling av personinformasjon og profilering av innhold gir polarisering og kan utgjøre en trussel mot demokratiet. Norge burde ha et politisk mål om en forsvarlig regulering av området, der Norge aktivt bør støtte internasjonalt arbeid spesielt i EU.

For i praksis å kunne utøve kontroll over egne data kreves en sterk identitet. Dette fordi en sterk identitet gir en sikkerhet for at man er den man utgir seg for å være, og dermed er berettiget til å utøve kontroll. Dess sterkere en identitet er, dess større kontroll kan man utøve.

EU jobber aktivt med både tydeligere regulering og omfattende initiativer som tar grep på området, men utkastet til strategi ser ikke ut å ha tatt høyde for det. Dette dreier seg ikke om teknologiutvikling innen eID-området, men om en politisk, prinsipiell retning. Vi må ikke overlate til teknologigigantene å forvalte tilgangen til vårt digitale samfunn.

Selv der Staten burde utøve kontroll over ID-forvaltningen, er det nå et tomrom på det digitale området, da den digitale ID-komponenten i det nasjonale ID-kortet ikke er aktivert. Alle norske borgere er derfor prisgitt private løsninger, det være seg fra teknologigigantene eller finansnæringen gjennom BankID. Det samme gjelder næringslivet, der flere næringer allerede er inne i både den andre og tredje bølgen av digitalisering, men fortsatt er prisgitt ID-løsninger som ikke er tilpasset deres behov.

2) eID strategien må ha større nedslagsfelt og ha større ambisjon

Digitaliseringen som har pågått de siste 30 årene, har plassert Norge på verdenstoppen med tanke på effektivitet, transparens og digital trygghet. Både det å leve som borger og det å drive næringsvirksomhet i Norge er unikt i forhold til de aller fleste andre land både i Europa og globalt. Det er viktig å se videre, fremfor å stagnere mens man venter på at andre land skal ta oss igjen eller rykke forbi.

Fremdrift på identitetsforvaltningens område oppnår vi gjennom godt samspill mellom næringsliv og offentlig sektor og etablering av åpen infrastruktur som tar ut potensialet for resten av digitaliseringen av hele Norge. For å komme videre, kreves ikke bare ressurser, men forutsigbarhet og tydelig politisk styring.

Med nasjonalt ID-kort fikk nordmenn en lovfestet rett til å få et fysisk identitetsbevis fra staten. Den samme retten må gjelde for digitalt identitetsbevis, eID, på høyeste sikkerhetsnivå.

EUs initiativ for en europeisk identitetslommebok vil få stor betydning for utviklingen også i Norge. Initiativet har som premiss at innbyggerne selv skal ha kontroll over sine personopplysninger og utlevering og bruk av disse. Norge er med i arbeidet i EU, men det politiske prinsippet om innbyggernes kontroll over egen informasjon er helt fraværende i strategien og i arbeid med identitetsforvaltning i det offentlige.

3) Staten må ta mer styring

Når digitale prosesser mellom ulike aktører flyter i hverandre, gjerne kalt digital samhandling, oppstår behov for å gjenkjenne brukere på tvers av ulike aktører og tjenester. Når samhandling oppstår i grenseflaten med Staten, vil Staten normalt opptre som kravstiller for løsningene som anvendes. Når samhandlingen oppstår mellom private er kravstilling imidlertid gjerne overlatt til markedet, og i et gjennomdigitalisert samfunn som Norge er betyr det at samfunnskritiske næringer uten statlig motpart indirekte blir tvunget til å samhandle basert på løsninger fra monopollignende private aktører.

Norge trenger et velfungerende marked med innovasjon og tilpasningsdyktighet på digitaliseringsområdet generelt og identitet spesielt. Staten kan gjennom å tilby eID på nasjonalt ID-kort til alle legge et solid fundament for identitet i samfunnet. Det betyr ikke at Staten skal ta en konkurrende posisjon eller ha enerett på utstedelse av eID, men som tilrettelegger kan Staten faktisk tilby den forutsigbarheten og tryggheten som et marked trenger for å blomstre. Det forutsetter gode rammebetingelser og en åpen nasjonal infrastruktur som kan fungere som et fundament for et mangfold av identitetstjenester og tilpasninger levert av private aktører.

Uten at staten tar mer styring på eID, vil monopollignende private ordninger i regi av teknologigigantene og finansnæringen kontrollere borgernes tilgang til det digitale samfunnet

Vi ber derfor om at eID-strategien

a) utformes slik at politiske valg knyttet til betydningen av eID i samfunnet tydeliggjøres og

b) gis en politisk behandling i regjeringen og Stortinget, med muligheter for berørte organisasjoner og andre interessenter å gi innspill.

Vennlig hilsen

Hovedorganisasjonen Virke

Jarle Hammerstad, leder Bransjepolitikk