Forsiden

Høringssvar fra Helgelandssykehuset HF, Prehospitale tjenester

Dato: 23.06.2021

Organisering av luftambulansetjenesten. Rapport fra ekspertgruppe. Mars 2021.

Høringsuttalelse fra Helgelandssykehuset HF, Prehospitale tjenester.

I vårt innspill til ekspertgruppen 20.1.2020 la vi vekt på at den framtidige driftsmodellen må sikre kontinuitet, avklare ansvarsforhold og trygge en pålitelig leveranse av tjenester landet over. I tillegg la vi vekt på at driftsmodellen må sikre helhetstenkning, stabil ressurstilgang og ikke minst en fornuftig ressursplassering. Driftsmodellen må også innebære en klarere prioritering som særlig må sikre at pasienter med psykiatriske lidelser får et forsvarlig transporttilbud. På denne bakgrunn mente vi at full offentlig drift av både fly- og helikoptertjenesten ville være den beste modellen.

I vårt supplerende innspill 4.2.2021 understreket vi at uavhengig av driftsmodell, må det offentlige helsevesen være premissleverandør for struktur og dimensjonering av luftambulansetjenesten. De regionale helseforetakene har sørge for-ansvaret, og modellen må sikre at tjenesten utvikles, driftes og finansieres i balanse med de øvrige prehospitale tjenestene og i henhold til befolkningens reelle behov for akuttmedisinske helsetilbud. Vi minnet også om den betydelige innsatsen til Stiftelsen Norsk luftambulanse (SNLA) innen forskning og utvikling og at det må gis rom for et videre samarbeid med SNLA og andre FOU-miljøer.

Helgelandssykehuset HF, Prehospitale tjenester mener at ekspertgruppen har belyst fordeler og ulemper ved de alternative driftsmodellene på en god måte. Vi konstaterer at en samlet gruppe anbefaler at nåværende modell med konkurranseutsetting og tidsbegrensede kontrakter med private operatører videreføres. Vi tolker rapporten dit hen at våre synspunkter deles av ekspertgruppen og at gruppen vurderer at den anbefalte løsningen gir rom for oppfyllelsen av disse.

I kap. 7.2 fremmer ekspertgruppen forbedringsforslag i dagens modell. Vi vil understreke betydningen av at disse forslagene følges opp, og vi anser dette som en forutsetning for at vi kan stille oss bak den anbefalte modellen. Vi vil særlig løfte fram følgende hensyn og tiltak:

· Anskaffelsens kompleksitet må reflekteres i helhetlige risikovurderinger gjennom alle faser, fra strategiutforming til implementering av ny leverandør

· Medisinfaglige rammer og forutsetninger må legges til grunn i anskaffelsens strategifase, og helseforetakene må være godt representert i alle faser av anskaffelsen

· Kontraktene må sikre en god overgang ved eventuelle operatørbytter

· Det må sikres kontinuitet for operativt personell for å ivareta opparbeidet erfaring og samarbeidsforhold med helseforetakene

· Kontraktene bør gi rom for visse justeringer og forbedringer i kontraktsperioden

· Det bør legges til rette for mer enn én operatør i helikoptertjenesten for å motvirke en monopolsituasjon

· I både fly- og helikoptertjenesten bør det være mer enn én fartøytype for å sikre redundans, men ved den enkelte base må reservefartøy være av samme type som basens ordinære fartøy

· I flytjenesten må både behovet for langtransporter og operasjoner på kortbanenettet dekkes

· I helikoptertjenesten bør det på utvalgte baser, herunder i Brønnøysund, settes inn fartøy med høy flyhastighet og langdistansekapasitet på grunn av særlig lang avstand til regionsykehus

Vi ser behovet for å styrke LAT HF og vil særlig understreke behovet for at dennes rolle innen det medisinske fagområdet avklares. Forholdet mellom LAT HF og helseforetakene framstår i dag som uklart. Det er behov for et organ som kan ivareta rollen som overordnet kvalitetsråd i luftambulansetjenesten. Et slikt kvalitetsråd må etableres på RHF-nivå, eventuelt ett i hver helseregion, og skal ha som oppgave å overvåke den helhetlige kvaliteten i tjenesten. Rådet bør blant annet delta i behandlingen av avviksmeldinger og klager.