Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Dato: 19.03.2021

Høring – pensjon fra første krone

Vi viser til departementets høringsbrev av 15. desember 2020. Virkes standpunkter kan oppsummeres i følgende punkter:

· -omleggingen må være kostnadsnøytral for næringslivet og sparesatsen bør derfor ikke settes høyere enn 1,6 prosent

· -tidspunktet for omleggingen er uheldig, og det må sikres en tilstrekkelig lang overgangsperiode

· -det må innføres et krav om inntekt på 25% av G for når ansatte skal meldes inn i en pensjonsordning

1. Omlegging til sparing fra første krone

1.1 Virke mener omleggingen må være kostnadsnøytral for næringslivet

Virke støtter en systemomlegging til innføring av pensjon fra første krone, men et klart utgangspunkt for Virke har vært at en slik omlegging må være kostnadsnøytral for næringslivet. Arbeidsgruppens rapport viser at det kan skje med en sparesats på 1,6 prosent.

Virkes primære standpunkt er derfor at sparesatsen ikke må settes høyere enn 1,6 prosent.

1.2 Virke mener tidspunktet for omleggingen er uheldig og at det må sikres tilstrekkelig lang overgangsperiode

Koronapandemien gjør at tidspunktet for en omlegging er svært uheldig. De endringene som arbeidsgruppen har utredet ser ut til å ha størst relativ effekt i næringer som varehandel, overnatting/servering og personlig tjenesteyting. Særlig i de to sistnevnte næringene er det mange bedrifter som har blitt hard rammet av koronasituasjonen.

Rapporten viser at mange bedrifter – herunder bedrifter som er hardt rammet av korona – vil få betydelig økte kostnader selv med en sats på 1,6 prosent dersom anledningen til å holde stillinger på mindre enn 20 prosent og ungdom under 20 år utenfor pensjonsordningen fjernes. Eksempelbedrift 3 som omtales i arbeidsgruppens rapport - en bedrift med minimumsordning, noen ansatte under 20 år og noen ansatte med stilling mindre enn 20 prosent - vil få tilnærmet dobling av sine pensjonsinnskudd.

Bedrifter som treffes hardt av omleggingen må ikke få en stor ekstraregning – flere har i tillegg til andre utfordringer bygget seg opp betydelige forpliktelser gjennom utsatt betaling av skatter og avgifter.

Det må derfor sikres at denne omleggingen ses i en større sammenheng og ikke blir tungen på vektskålen som gjør at ellers levedyktige virksomheter, bukker under. Vi viser her til punktene 1.1 og 2.

I tillegg må det på plass overgangsregler som gir virksomhetene tilstrekkelig tid til omlegging. Virke er derfor glade for signalene fra Stortinget om at det skal tas sikte på innføring fra 1. januar 2023, og at det skal vurderes overgangsregler. Selv ved innføring fra 2023 ser vi derfor som Stortinget behov for overgangsperiode. Virke mener derfor at det må være en overgangsperiode på minimum 3 år.

Virke er derfor glade for signalene fra Stortinget om at det skal tas sikte på innføring fra 1. januar 2023 samt at det skal vurderes kompenserende økonomiske tiltak og overgangsregler.

1.3 Subsidiært: Forutsatt at det innføres en sparesats som er høyere enn 1,6 prosent

For arbeidstakerne viser rapporten at dagens minimumsordninger med sparing på 2 prosent av all inntekt mellom 1 og 12 G gir effektive innskuddssatser som øker med økt inntekt:

Heltidslønn i G

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

Opptjening i pst.

av all lønn

0

1,00

1,33

1,50

1,60

1,67

1,71

1,75

1,78

1,80

1,82

1,83

I en omlegging til sparing fra første krone vil dermed ingen med minimumsordninger komme dårligere ut om innskuddssatsen senkes til 1,83 prosent. De aller fleste vil få økt sparing, og særlig de med lav lønn.

Stortinget har bedt regjeringen vurdere kompenserende økonomiske tiltak for arbeidsgiversiden. Virke vil ikke avvise andre løsninger, men mener redusert minimumssats trolig er mest målrettet, enkelt og forutsigbart.

Virke mener som nevnt i punkt 1.1 at minimum sparesats ikke bør settes høyere enn til 1,6 prosent Skulle man mot formodning legge om til en sparesats høyere enn 1,6 prosent, så må den ikke under noen omstendighet settes høyere enn 1,83 prosent. Dette vil sikre at ingen med minimumsordning kommer dårligere ut enn i dag.

2. Minimumsgrense for når ansatte skal meldes inn i en pensjonsordning

2.1 Virke mener at det må innføres et krav om inntekt på 25% av G for når ansatte skal meldes inn i en pensjonsordning

Virke mener det er gode grunner til at det gjøres endringer i dagens regler med hensyn til 20 prosents stilling og aldersgrensen på 20 år.

Arbeidsgruppens rapport viser at mange virksomheter – herunder bedrifter som er hardt rammet av korona – vil få betydelig økte kostnader selv med en sats på 1,6 prosent dersom anledningen til å holde stillinger på mindre enn 20 prosent og ungdom under 20 år utenfor pensjonsordningen fjernes. Eksempelbedrift 3 som omtales i arbeidsgruppens rapport - en bedrift med minimumsordning, noen ansatte under 20 år og noen ansatte med stilling mindre enn 20 prosent - vil få tilnærmet dobling av sine pensjonsinnskudd.

Virke mener derfor at det er viktig å fortsatt ha en minimumsgrense for når en ansatt skal tas opp i virksomhetens pensjonsordning. Medlemskap og sparing bør stå i et rimelig forhold til administrasjon og kostnader, og en må også ta hensyn til kravet om risikodekning.

Lov om obligatorisk tjenestepensjon krever at pensjonsordningen skal ha en risikoforsikring som sikrer innskudds- eller premiefritak i tilfeller der medlemmer blir uføre. I den forbindelse må arbeidsgiver før innmelding fylle ut en arbeidsdyktighetserklæring på at vedkommende er 100 prosent arbeidsfør. Virke mener virksomhetene ikke kan påta seg et slikt ansvar ved ansettelse i korte arbeidsforhold.

I tillegg til arbeidsdyktighetserklæring kommer oppfølging av tidligere ansatte som oppebærer rett til innskuddsfritak, ettersom medlemmer i tjenestepensjonsordningen ikke kan meldes ut så lenge så er tilfelle. Det kan bli utfordrende for arbeidsgiver å få oversikt over hvorvidt tidligere ansatte som har vært inne i virksomheten kort tid er blitt friske og skal meldes ut eller ei. Dette gjelder ikke minst om en for eksempel tenker på en ung utenlandsk student som har hatt et kortvarig arbeidsforhold i Norge og så flytter hjem.

I tillegg til arbeidsgivers kostnader/administrasjon er pensjonsleverandørenes forpliktelser omfattende. Omfanget av inn- og utmeldinger og små opptjeninger vil øke klart ved reduserte grenser for medlemskap. Uten en minstegrense av en viss størrelse vil det i flere tilfeller måtte settes i gang et stort apparat både i virksomhetene og hos leverandørene også i tilfeller der noen utfører bare noen dagers eller en ukes jobb. Innføringen av egen pensjonskonto er ikke nok til å forhindre det. En for lav grense er dermed ikke god ressursbruk samlet sett, og står ikke i forhold til sparingen som oppnås.

En minstegrense for innmelding kan utformes på flere måter, for eksempel som et kronebeløp eller i prosent av stilling. Virke mener en inntektsgrense er å foretrekke ut fra administrative hensyn. Når kravet er oppfylt mener vi opptjeningen skal skje fra første krone, dvs. slik at kravet ikke har noen betydning lenger så snart det er oppfylt.

Samlet sett mener Virke et krav om en inntekt på 25% av G for når ansatte skal meldes inn i en pensjonsordning vil balansere hensynene mellom bedriftenes kostnader og de ansattes pensjonssparing på en tilfredsstillende måte.

2.2 Subsidiært: Forutsatt at det innføres et inntektskrav som er lavere enn 25% av G

Dersom det innføres lavere inntektskrav, mener vi det bør ledsages av en nedre aldersgrense på 15 år for å unngå en rekke ansettelsesforhold hvor administrasjonskostnadene er store i forhold til pensjonsopptjeningen. Som arbeidsgruppen antar vi at det er svært lite omfang av høye stillingsbrøker i denne aldersgruppen, ettersom alle under 15 år er i skolepliktig alder.

Skulle inntektskravet settes til for eksempel 10 000 kroner og satsen settes til 1,6 prosent, kan en ende opp med at det etter en ungdoms sommerjobb skal settes av 160 kroner som skal administreres og forvaltes i om lag 50 år før uttak kan starte opp. Etter vårt syn blir det en meningsløs ressursbruk sett i forhold til gevinsten for den enkelte.

3 Sesongarbeidere

I dagens regelverk kan det fastsettes at sesongarbeidere bare skal tas opp som medlem dersom de i hvert av de siste tre årene har utført arbeid som tilsvarer en femdel av full stilling. Slik vi har forstått det, så mener NHO det er avgjørende å videreføre muligheten til å kunne ha innmelding av sesongarbeidere først etter tre år, som i dag, selv om minstegrensen for opptak skulle endres. Virke slutter seg til dette.

Stian Sigurdsen Lars Eivind Haartveit

Direktør politikk, tariff og analyse sjeføkonom