Høringssvar fra Jussformidlingen

Justis- og beredskapsdepartementet

Innvandringsavdelingen
Vår dato: 28.11.2022

Deres ref.: 22/4487

Høringsuttalelse – Forslag til endring i utlendingsloven - Utvisning av flyktninger på grunn av ilagt straff

1. Innledning

Vi viser til høringsnotat datert den 29.08.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endring i utlendingsloven – utvisning av kriminelle flyktninger.

Jussformidlingen er et gratis, landsdekkende rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Hos Jussformidlingen er totalt 30 ansatte, hvor det til enhver tid er 22 saksbehandlere som jobber fulltid i tillegg til daglig leder. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider hovedsakelig med rettsområder hvor sakene er av særlig velferdsmessig betydning, slik som utlendingsrett.

Jussformidlingen bistår mange klienter i problemstillinger knyttet til utlendingsrett, herunder i forbindelse med utvisningsvedtak. Endringen vil dermed kunne påvirke en del av vår klientgruppe. På bakgrunn av dette vil vi knytte noen bemerkninger til høringsnotatet.

2. Generelle bemerkninger

Jussformidlingen stiller seg kritiske til forslaget, da vi er av den oppfatning at det vil medføre en svekkelse av flyktningers rettssikkerhet, idet det vil fravike den ordinære saksbehandlingen.

Endringene som foreslås i høringsnotatet går ut på at dersom en flyktning er ilagt straff etter et straffebud med strafferamme på to år eller mer, kan det treffes utvisningsvedtak uten at det først gjøres vedtak om opphør av status som flyktning. Endringen medfører at vedtak om opphør av status som flyktning, som innebærer et krav om vesentlige og stabile endringer i landet, ikke lenger må foretas. Det vil isteden kun tas en utvisningsvurdering, altså en nåtidsvurdering av hvorvidt det er trygt å returnere.

Vi mener at en slik endring i realiteten vil medføre en svekkelse av flyktningers rettssikkerhet, idet terskelen for utsendelse senkes. Et vedtak om opphør av flyktningstatus innebærer en høyere terskel enn et vedtak om utsendelse, idet det i denne vurderingen må påvises endrede forhold i utsendelseslandet. Det er ikke gitt at det er trygt å bo i utsendingslandet over en lengre periode, til tross for at det synes trygt etter en nåtidsvurdering. Vi mener vurderingen etter dagens ordning legger opp til en grundigere undersøkelse av forholdene i utsendelseslandet da det må påvises konkrete endringer i landet siden flyktningstatusen ble gitt. Jussformidlingen mener en slik grundig vurdering er nødvendig for at Norge reelt sett skal overholde sine folkerettslige forpliktelser knyttet til flyktninger.

Videre mener vi at et krav om en toleddet-vurdering i seg selv også i større grad vil sikre forsvarlig saksbehandling, idet man må gjennom flere vurderinger før utsendelse kan skje.

Jussformidlingen er også av den oppfatning at endringen strider med hensynet til likebehandling. Hovedregelen ved vurderingen av opphør av flyktningstatus er at det kreves vesentlige og stabile endringer i hjemlandet. Å vedta lovforslaget vil føre til at en flyktning fra et landområde vil kunne sendes tilbake basert på nåtidsbilde dersom hen har begått et lovbrudd med strafferamme på to år eller mer, mens det for en annen flyktning fra samme landområde i tillegg stilles krav om vesentlige og stabile endringer. Selv om forutsetningene som ligger til grunn i de to ulike tilfellene er ulike, all den tid den ene flyktningen har gjort seg skyldig i et alvorlig straffbart forhold, er vi av den oppfatning at dette ikke er en tilstrekkelig tungtveiende grunn til at rettssikkerheten i det ene tilfellet skal ofres. Jussformidlingen er av den oppfatning at dette strider med likebehandlingsprinsippet som stadfestes i Grunnloven § 98, fordi terskelen for utsendelse vil være ulik.

Det må foreligge tungtveiende samfunnsmessige hensyn som taler for å fravike ordinær saksbehandling på grunn av hensynet til flyktningers rettssikkerhet. Jussformidlingen mener at departementet ikke har begrunnet endringen med tilstrekkelig tungtveiende samfunnsmessige hensyn.

3. Spesielle bemerkninger

3.1 Vedrørende den materielle vurderingen

Jussformidlingen er kritiske til selve ordlyden i den foreslåtte bestemmelsen i utlendingsloven § 68 a. Vi mener det ikke kommer tydelig nok frem i bestemmelsen at det er en nåtidsvurdering som skal legges til grunn for vurderingen. Manglende tydelighet kan blant annet føre til ulik praksis. Videre mener vi vurderingstemaet og retningslinjene burde konkretiseres i større grad av lovgiver selv. Vi synes det er betenkelig at det er opp til UDI og UNE selv å definere hva som ligger i vurderingen, da det kan føre til en praksis som ikke er i samsvar med lovgivers intensjon. Ved å lovfeste vurderingsmomentene vil det i større grad også sikre hensynet til forutberegnelighet og likebehandling.

3.2 Vedrørende forslagets begrunnelse

Departementet mener det vil være få tilfeller hvor det er trygt med retur etter en nåtidsvurdering, men samtidig uklart om det foreligger vesentlige og stabile endringer. Jussformidlingen forstår det som at det er effektivitetshensyn som ligger til grunn for forslaget. Vi mener likevel at det må kreves sterkere argumenter for å fravike regelen om vesentlig og stabil endring når denne praksisen etter vårt syn i større grad ivaretar rettsikkerheten for flyktninger.

3.3 Vedrørende strafferammen i lovforslaget

Endringen vil gjelde for flyktninger som er ilagt straff etter et straffebud med strafferamme på to år eller mer. Det vises i høringsnotatet på side 13 til at endringen blant annet vil gjelde flyktninger som blir straffet for “gjentatte tilfeller av alvorlig vold, ranskriminalitet, alvorlige narkotikaforbrytelser e.l.». Vi vil imidlertid bemerke at det finnes mindre alvorlige straffebud i straffeloven som også vil rammes av endringen.

Jussformidlingen er i utgangspunktet kritiske til bruk av strafferammer som grunnlag. Vi mener det vil være mer hensiktsmessig om man heller la vekt på den konkrete straffen vedkommende er dømt til, enn strafferammen til hvert enkelt straffebud. En slik konkret vurdering vil i større grad sikre at det er de forbrytelser som siktes til i høringsnotatet som rammes av lovendringen.

Dersom strafferammen likevel skal være det avgjørende er vi av den oppfatning at strafferammekravet bør vurderes økt, slik at det kun er de mest alvorlige straffebudene som rammes. Dette på grunn av de ovennevnte rettssikkerhetsmessige betenkelighetene som endringen medfører. Det er ikke alle straffebud med en strafferamme på to år som innebærer et slikt alvor at det tilsier at man burde hoppe bukk over vurderingen av opphør av flyktningstatusen.

Det ovennevnte må også ses i lys av at strafferammen på to år eller mer som foreslås, er den samme som legges til grunn for utvisning etter utlendingsloven § 68. Det er betenkelig at det ikke kreves mer alvorlige lovbrudd når man skal omgå den vanlige saksgangen.

4. Oppsummering

Kort oppsummert stiller Jussformidlingen seg kritiske til forslaget, hovedsakelig grunnet at vi mener endringen vil medføre en svekkelse av flyktningers rettssikkerhet. Videre mener vi at en konkretisering av retningslinjene i utlendingsloven § 68 a vil bidra til å sikre hensynet til forutberegnelighet og likebehandling i større grad. Endelig stiller vi oss kritiske til bruk av strafferammer som grunnlag, da vi mener det er mer hensiktsmessig å ta utgangspunkt i den konkrete straffen vedkommende er idømt.

Med vennlig hilsen,

For Jussforrmidlingen

Saksbehandlere: Hilde Øye og Ingrid Haugset Hagen

Trygve Mathias H. Hellenes
Leder Rettspolitisk Utvalg

Michelle Danker
Daglig leder