Høringssvar fra ZERO

Dato: 20.08.2021

Høringssvar fra ZERO - Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta.

ZERO takker for muligheten til å komme med innspill til utforming av havvindveileder. Overordnet mener ZERO at en rask global utvikling av havvind er et avgjørende bidrag for å få frem tilstrekkelig store volum med fornybar energi slik at vi kan fase ut fossil energibruk. Dette må skje raskt dersom vi skal forhindre skadelig global oppvarming over 1,5 grader.

Norge er godt posisjonert for å ta del i utviklingen av havvind som europeisk og global klimaløsning, særlig innen flytende havvind. Ifølge IEA må det bygges opp til 80 GW årlig med havvind globalt for å nå klimamålene frem mot 2050. Europa planlegger for å bygge ut 450 GW havvind for å fase ut fossil energibruk innen 2050. Over 200 GW av dette foreslås bygget i Nordsjøen, og skal vi klare det, må det bygges opp til 17 GW årlig med havvind fra 2030.

ZERO ønsker å fremheve følgende momenter til veilederen og det videre arbeidet med å legge til rette for utvikling av havvind på norsk sokkel.

Mål om havvind
Med utlysningene nå i Sørlige Nordsø II (SN2) og Utsira Nord (UN) har Norge fått et implisitt mål om 4,5 GW havvind rundt 2030, noe som rimer godt med ZEROs tidligere foreslåtte mål om 5 GW. Men andre land er langt mer ambisiøse og konkrete. Så for å vise at vi ønsker en langsiktig industriell satsing på havvind i Norge, og for muliggjøre havvind som en sentral omstillingsnæring for vår petroleumsbaserte økonomi, foreslår ZERO at det settes et mål om 10 GW i 2035, og 20 GW havvind på norsk sokkel innen 2040.

Mer areal
Skal det målet nås, må arbeidet med å tilgjengeliggjøre mer areal for havvindutbygging starte nå. OED har varslet at de vil åpne mer areal, og ZERO foreslår i den sammenheng at området i SN2 så snart som mulig åpnes for å bygge ut inntil 6 GW havvind, og at nødvendige avklaringer med bl.a fiskeri- og miljøinteresser kommer raskt i gang. Større volum kan gi flere aktører/konsortier mulighet til å bygge ut i stor skala, slik at den industrielle interessen som nå er skapt kan utnyttes enda bedre. I tillegg kan en større utbygging i denne runden gi grunnlag for mer rasjonelle og lønnsomme nettutbygginger til havs.

Tildelingsmodell - Sørlige Nordsjø II
ZERO er skeptisk til en ren monetær auksjon for tildeling av areal i SN2. For det første kan det føre til at bare de mest pengesterke aktørene/konsortiene kan konkurrere. ZERO tror det er en stor fordel at et mangfold av aktører får reell mulighet til å kvalifisere seg når vi skal bygge opp en ny, stor industri i Norge.

For det andre er det fortsatt ganske mange usikkerheter utbyggere/konsortier må forholde seg til når områder i SN2 skal bygges ut med havvind. Her kan blant annet nevnes at organisering, finansiering og kostnadsfordeling for utbygging av nett er uavklart, både på norsk side og i Nordsjøområdet generelt, noe som i tillegg skaper usikkerhet rundt hvilke kraftprisforventninger utbyggere kan legge til grunn i sine kalkyler.

ZERO foreslår derfor at departementet fastsetter et rimelig vederlag for tildeling av område, i kombinasjon med kvalitative kriterier. Størrelsen på vederlaget må fastsettes slik at det ikke svekker interessen for å bygge havvind på SN2, sammenlignet med andre områder i Nordsjøen. ZERO vil bemerke at mange andre land i Nordsjøområdet går inn for “contract for difference”-modell for utbygging av havvind, noe som gir forutsigbarhet for både utbygger og energimyndighet. Men det kan hende en slik modell er mer aktuell for kommende utlysninger.

Tildelingsmodell - Utsira Nord
ZERO mener Enova kan fungere for tildeling av støtte til flytende havvind som teknologiutviklingsprosjekt på UN. Utlysning av tre prosjekt à 500 MW er en god start. Her bør særlig teknologiutvikling innen konsepter for havvind-flytere og forankring av disse vektlegges, siden det her trengs teknologiutvikling, og hvor Norge og norske leverandører kan gjøre størst forskjell, og ha et konkurransefortrinn.
Departementet bør så snart som mulig indikere nivå på - og innretning av - støtteordningen, og sørge for nødvendige tilpasninger i Enovas organisering og mandat.

Kvalitative kriterier
Overordnet mener ZERO at det må være kvalitative kriterier for både utbygging i SN2 og UN som sikrer at virksomheten/konsortiet som får bygge ut har gjennomføringsevne, kompetanse, samt finansiell-, organisatorisk- og teknologisk kapasitet til å gjennomføre prosjektet i tråd med forutsetningene og tidsskjema. I tillegg bør norsk innhold og ringvirkninger for norsk industri vektlegges så langt det er mulig, og det må legges til rette slik at også mellomstore og små leverandører kan delta i konkurransen.

Etter vår mening bør norske myndigheter ha som mål å sette en høyest mulig standard for utbygging av havvind når det gjelder krav til ivaretakelse av miljø, natur, klima og mht materialvalg. Strenge krav om dette stilles allerede i det europeiske havvindmarkedet, og bør bli globale bransjestandarder. Dette kan også være et konkurransefortrinn for norske leverandører, siden mange av dem er vant til å levere på høye kvalitetsstandarder.

Derfor foreslår vi at et kriterium for å skille ellers ganske likeverdige søkere fra hverandre i begge utbyggingsområder bør være kvaliteten på miljøprogram for utbyggingen. Allerede i prekvalifiseringsfasen bør dette være et krav, og bør inn på listen på side 8 i veilederen.

ZERO mener OED har nevnt de fleste forhold som bør vektlegges innenfor et miljøprogram på side 9 og 10 om konsekvensutredning i veilederen. Her kan legges til: - krav om lavest mulig klimaavtrykk i hele verdikjeden og prosjektfasen (feks krav til at alle materialer tilvirkes med lavest mulig utslipp, at transport og installasjon skjer med lav/nullutslippsløsninger, og at resirkuleringsgrad for turbinblader, fundament, tårn, maskinhus osv er så høy som mulig)
- krav om at “coatingen” på turbinbladene har høyeste tilgjengelige bransjekvalitet.

ZERO går gjerne i dialog med departementet om ytterligere detaljer i utformingen av miljø/klimakrav.

Generelt om søknadsprosessen for havvind
ZERO merker seg at hele søknadsprosessen er anslått å ta inntil 10 år fra oppstart til et ferdig anlegg leverer energi, kanskje lenger. Selv om dette ligger rundt det europeiske snittet, vil det være en fordel for norsk konkurransekraft, ikke minst dersom havvind skal bli en omstillingsnæring for vår petroleumsindustri, om tidsbruken kan reduseres.

Vi anmoder derfor departementet, gjerne i samråd med utbyggerne og eventuelt andre lands myndigheter med relevant erfaring, om å se på om prosessen kan kortes ned og strømlinjeformes. Herunder kan vurderes om noen deler av prosessen kan kjøres parallelt, og om det kan settes konkrete og kortere tidsfrister både for ulike deler av forvaltningen og for utbyggere.

Nett
ZERO er positive til at Statnett skal være systemansvarlige for nett også offshore, og skal koordinere og samordne løsninger. Dette må løses effektivt, slik at ikke avklaringer rundt nett i seg selv forsinker utbyggingen. Vi støtter også intensjonen om å løse dette slik at kunder på fastlandet ikke får økte kostnader, og anmoder om at man ser nærmere på en fornuftig og langsiktig kostnads- og innktetsfordeling for nettinvesteringene.

En forutsetning for alle aktører ZERO kjenner til, for at det skal være kommersielt lønnsomt å bygge bunnfast havvind på SN2, er at det legges opp til en hybrid nettløsning der kraften både kan tas til norsk fastland og eksporteres utenlands. Derfor bør myndighetene planlegge for etablering av en hybrid nettløsning fra starten.

Europa faser ut kull og gass i energiproduksjonen i et økende tempo, og beveger seg raskt i retning av store andeler uregulerbar, fornybar energi i kraftsystemet. I løpet av 10 år vil det europeiske kraftsystemet se ganske annerledes ut, og det vil blant annet være mye havvind i Nordsjøen og - forhåpentlig - på norsk sokkel, som må flyte effektivt dit den trengs. Samtidig vil verdien av norsk vannkraft som del av balansekraftløsningen være svært verdifull. Derfor mener vi det er rasjonelt å legge til rette for hybrid nettløsning fra starten, som vil sikre at vi får maksimal økonomisk og klimamessig utbytte av norske energiressurser.