Høringssvar fra Norges Miljøvernforbund Region Vest

Dato: 20.08.2021

Karmøy/Bergen 20.08.2021

Høring - Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta.

Regjeringen ber blant annet om høringssvar på hvilke fagfelt en aktør skal ha kompetanse innenfor for å være i stand til å utvikle et storskala vindkraftverk i norske havområder.

Norges Miljøvernforbund ser med bekymring på den ukritiske satsingen på havvind og de potensielt store negative miljøkonsekvensene dette medfører. Dette er store konstruksjoner som vil bli plassert i sårbare marine økosystem. Vi mennesker er i aller høyeste grad avhengige av havet og at det forvaltes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte. Havvind er ikke løsningen, og de foreslåtte utbyggingene kan faktisk vise seg å påføre de marine økosystemene ubotelig skade. Dette har vi ikke råd til å gamble med. Det er tross alt vårt viktigste matfat, og derav også sentralt for selve vår egen eksistens og overlevelse.

Miljøvernforbund mener derfor at det bør ligge mer kompetanse i selve planlegging av energipolitikk som virker på ville veier.

Den pågående vindkraftutbyggingen på land er svært naturødeleggende og uten dokumentert klimaeffekt. Tvert imot er det mye som tyder på at klimaeffekten i sum vil være negativ. Nå har vindkraftbransjen kastet sitt grådige blikk på havet, vårt største fornybare matfat, uten at de nødvendige konsekvensutredningene foreligger. Både havforskere, naturvernere og representanter for fiskerinæringen protesterer.

Artssammensetningen på Utsira er unik blant norske trekkfugllokaliteter.

Ingen andre steder i landet har du større sjanser for å finne søreuropeiske og asiatiske arter som dverglerke, sibirpiplerke, sitronerle, sørnattergal, sibirsk svartstrupe, starrsanger, rødstrupesanger, fuglekongesanger, pirol, rosenstær og sibirspurv. Og med ni funn av amerikanske spurvefugler, er det ingen plass i Skandinavia du heller bør reise til hvis det er megarariteter du drømmer om å finne. Havfugltrekket kan være spektakulært og har inkludert svartbrynalbatross, flere storlirer og en rekke sabinemåker.

Trekk fugler vil derfor være i stor fare for å få redusert sin bestand og i verste fall dra hele økosystemet det tilhører med seg.

Vi kan ikke gamble med en slik viktig og sårbar natur på denne måten.

Fornybart, utslippsfritt og «grønt»?

Påstanden om at vindkraften er utslippsfri, fornybar og «grønn» blir ikke mer sann bare fordi aktører fra vindkraftbransjen til stadighet gjentar den. Vindturbiner er blinkende, støyende og forurensende installasjoner som medfører stor helserisiko for både fugler, insekter, fisk, dyr og mennesker. «Hver enkelt vindturbin trenger i gjennomsnitt 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kilo nikkel, 400 kilo neodym og 80 kilo dysprosium», ifølge Norges geologiske undersøkelse (Løvø, 2017). «Vindturbiner av størrelsen som [brukes] på Frøya inneholder ca. 1500 liter hydraulikkolje og ca. 1000 liter girolje», ifølge Jørn Nordskag, daglig leder i Offshore og Marin Hydraulikk AS (Nordskag, 2019).

Mikroplast som slites fra turbinbladene inneholder bisfenol A, et hormonforstyrrende stoff som kan spre seg oppover i næringskjeden. Fordi turbinblader har en begrenset levetid, og ikke lar seg resirkulere, hoper det seg opp store mengder med avfall, som man ennå ikke har noen plan for å håndtere. Også frakt av turbindeler medfører utslipp. Ser man på det totale regnestykket, kan ikke vindkraften regnes som fornybar. Til det er naturødeleggelsene for store og materialbruken for omfattende. Faren for giftige utslipp er sterkt tilstede.

Forskere advarer.
Ifølge Havforskningsinstituttet (HI) kan både bunnfast og flytende havvind «skada flora og fauna på havbotnen, inkludert fiskeartar som lever og gyter der», både i installasjonsfasen og i driftsfasen. Vindturbinstøy kan «forstyrra kommunikasjonen mellom marine organismar som til dømes brukar lyd under gyting». Kablene som fører strømmen fra vindturbinene og inn til land lager elektromagnetiske felter på havbunnen, noe som kan «påverka orienteringssansen til fisk og andre dyr som er følsame for elektromagnetiske signal, blant anna bruskfisk som skate og hai». HI mener det er «behov for fleire akustiske målingar for å kartlegga kor høg støyen frå anlegga er, kor langt han rekk og korleis han påverkar fisk og dyr» (Havforskningsinstituttet, 2021).

Også Det Internasjonale Energibyrået (IEA) poengterer at naturmangfoldet bør utredes før man vurderer å ofre et område til kraftproduksjon. En rekke sjøpattedyr, fisker, trekkfugler og sjøfuglarter er allerede utrydningstruede grunnet forsøpling, forsuring av vann, overfiske og global oppvarming. Vindkraftutbygging til havs vil gjøre en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere.

Norges Miljøvernforbund Region Vest krever på bakgrunn av overnevnte umiddelbar stans i alle planer om vindkraft til havs og alle tilpasninger av regelverk foreslått for å muliggjøre vindindustri til havs. Det finnes flere gode og miljømessig sett langt bedre måter å produsere og fristille mer energi fra norsk natur på.

Sats på disse!