Høringssvar fra Energy Valley - NCE Energy Technology

Dato: 20.08.2021

Energy Valley

Snarøyveien 20

1360 Lysaker 20.08.21

Høringsuttalelse til regjeringens veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs.

Energy Valley, NCE Energy Technology, takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til regjeringens veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs.

Energy Valley har deltatt i arbeidet med datainnhenting fra leverandørindustrien til Norsk Industris rapport «Leveransemodeller for havvind», som ble lagt fram i vår. I den forbindelse ble det også utarbeidet en delrapport om næringsklynger og havvind av professor emeritus og tidligere rektor ved Handelshøgskolen BI, Torger Reve. I denne delrapporten er Energy Valley utpekt som den viktigste næringsklyngen i Norge for havvind i kraft av medlemmer som Aker Solutions, Cognite, Equinor, Fred Olsen, TechnipFMC, Kongsberg Maritime, Lundin, TESS, Oceaneering, DNV, Nexans Norway, ABB og Siemens Energy, samt forskningsinstituttene SINTEF og IFE.

Vi synes regjeringen har gjort en god jobb med den helhetlige fremstillingen av Norges energiressurser i den nylig fremlagte stortingsmeldingen «Energi til arbeid», St. 26 (2020-2021), og de ambisjonene som er lagt der og vi har bidratt med innspill til arbeidet. Et godt samspill mellom industri og myndigheter er avgjørende for at vi skal lykkes i omstillingen av Norge petroleumsbaserte økonomi, spesielt knyttet til de virkemidlene som velges for å nå Norges ambisjoner. Vi ønsker derfor å peke på tre områder vi mener det er forbedringspotensial i den tilhørende veilederen for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs.

1. En mer effektiv konsesjonsprosess

Klyngens medlemmer er alvorlig bekymret for at regjeringen legger opp til et konsesjonsløp som går for sakte til at vi klarer å bevare arbeidsplassene i leverandørindustrien mens vi gjennomfører omstillingen. Ut fra tidslinjen slik den er skissert i veilederen, ser det ut til at tiden fra utlysning til ferdig bygget prosjekt og leveranse av kraft, kan ta ti år. Både Storbritannia og EU jobber mot en raskere utbyggingstakt og Storbritannia har også en uttalt målsetting om å komme ned i en tidslinje på fem år.

Norge bør også ha en slik målsetting. Både for å kunne være konkurransedyktige internasjonalt samtidig med EU og Storbritannia, og for raskt å omstille norsk leverandørindustri og unngå et stort tap av arbeidsplasser og inntekter til det norske samfunnet.

Fra og med 2025/2026 ser vi et sterkt fall i aktivitetsnivået på norsk sokkel og dermed i etterspørselen til leverandørindustrien. Kompetansen og erfaringen fra leverandørindustrien til olje- og gass lar seg raskt omstille til utbygging av havvind. Dette er også regjeringen opptatt av i stortingsmeldingen «Energi til arbeid».

Likevel viser kartleggingen som ble gjort i forbindelse med den tidligere omtalte rapporten fra Norsk Industri om leveransemodeller for havvind, at det er identifisert et gap i kunnskap om markedet innen havvind, nærhet til kunder samt unike produkter som bidrar positivt til en lavere totalkostnad i en havvindutbygging, i store deler av leverandørindustrien. Dette gapet må tettes, for at Norge skal kunne bygge en verdikjede for havvind, omstille norsk olje- og gassnæring, sikre arbeidsplasser og inntekter til staten og delta i den internasjonale konkurranse. For at det identifiserte gapet skal kunne tettes når aktiviteten på sokkelen faller fra midten av 2020-tallet, er det avgjørende at det er igangsatt prosjekter for leverandørindustrien å delta i på dette tidspunktet.

Derfor er det også avgjørende at departementet finner måter å effektivisere konsesjonsprosessen på. I tillegg vil raskere konsesjonsprosesser gjøre havvind til et realistisk alternativ for elektrifisering av olje og gass plattformer innen 2030.

Tiltak som kan bidra til å sikre en effektiv tidslinje er:

· Unngå overlappende behandlinger i vurderingen av ulike tillatelser

· Parallelle prosesser når det gjelder søknader, utredninger og nettutvikling

· Utviklingen av en detaljplan er et eksempel på et område i prosessen hvor tidsforbruket kan reduseres. Prosjektene må få mulighet til å utarbeide detaljplaner delvis i parallell med konsesjonssøknaden og saksbehandlingen av den. Dette vil kunne kutte ned tiden fra konsesjonsvedtaket fattes til innlevering av detaljplan.

· Departementet bør også vurdere om prosjektene kan starte på deler av arbeidet, som inngåelse av kontrakter og innkjøp av komponenter med lang ledetid, før detaljplanen er godkjent

· God dialog mellom aktørene og ulike myndigheter

· Kapasitet i saksbehandlingen

2. Kvalitative krav må inn i tildelingsmodellen for å utvikle norsk industri

Stortingsmelding 26 (2020-2021) har som overordnet målsettingen å omstille norsk olje- og gassindustri til fornybar kraftproduksjon, som igjen skal brukes til å bygge grønn fastlandsindustri med tilhørende leverandørindustri og verdikjeder. Energy Valley er derfor overrasket over at regjeringen har valgt auksjon som system for tildeling av areal for havvind. Auksjon sikrer statens inntekter i tidlig fase av utviklingen, men er ikke nødvendigvis det samfunnsøkonomisk hensiktsmessige når det gjelder å skape industrivekst og sysselsetting.

Ifølge en kartlegging gjort for Norsk Industri, viser erfaring fra den globale petroleumsindustrien og fra bunnfast vindkraftindustri at auksjonsregimet virker negativt inn på utvikling av lokale industriaktører. Dette gjør seg spesielt gjeldende i umodne markeder.

Det er mulig å kompensere for dette ved å stille krav om lokalt innhold, men dette er det ofte konkurranserettslig komplisert. I de tilfellene der slike krav om lokalt innhold er blitt stilt, viser det seg dessuten at utbygger ikke investerer nok i lokal leverandørindustri, da de heller bruker etablerte leverandørkjeder for å redusere risiko. Følgene er lokal industri går glipp av muligheten til omstilling, innovasjon, varig økonomisk vekst og kapitalisering av fremtidige eksportmuligheter.

Slik veilederen er utformet, skal ringvirkningsanalysen først gjøres i konsesjonsprosessen. Vi mener samfunnsøkonomiske hensyn må tas i betraktning allerede ved arealtildeling, ved at denne skjer på kvalitative vilkår. Erfaringer fra Norges vellykkede utbygging av verdi- og leverandørkjeder innen olje og gass, basert på kvalitative tildelingskriterier, bør også legges til grunn for tildeling av areal for havvind. Et godt fornuftig skattesystem for havvind bør så sikre statens inntekter.

3. Utbygging av nett til havs

Nettet til havs, og regulering og organisering av dette, er under utvikling. Energy Valley ser frem til å følge og bidra i dette arbeidet. Samtidig ønsker vi å vektlegge viktigheten av internasjonalt samarbeid for å sikre nødvendig infrastruktur for at kraftproduksjonen fra havvind når markedene i Europa og i Norge. Norge bør ta en ledende rolle i utviklingen av Nordsjønettet.

Det er nødvendig å sikre rask framdrift i dette arbeidet, slik at tempoet i omleggingen til fornybar energi ikke stopper opp som en følge av manglede infrastruktur.

Energy Valley vil henvise her henvise til NHO og LOs felles industripolitiske plattform og de ambisjonene og tiltakene som anbefales der:

· Nettutviklingen i Nordsjøen må bidra til å styrke verdiskapingen og under- bygge en satsing på havvind i Norge med et effektivt og integrert kraftmarked til landene rundt Nordsjøen.

· Kostnadene for infrastruktur bør som utgangspunkt belastes dem som har størst nytte av den. Flaskehalsinntekter fra et nordsjønett bør brukes til finansiering av dette nettet, og det bør også vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig også å tilgodese vindkraftanlegg offshore med noe av flaskehalsinntektene, i tråd med forslaget i EUs havenergistrategi. Fordelingen av flaskehalsinntektene mellom de ulike forbindelsene må følges opp slik at norsk infrastruktur på land sikres inntekter. Øvrige fordelingseffekter hos kraftkonsumenter og –produsenter i det nasjonale nettet må hensyntas.

· Finansiering av et nordsjønett bør skilles fra finansieringen av transmisjonsnettet på land på en slik måte at tariffkundene på land ikke blir belastet. Det bør derfor utredes om det er mulig å lånefinansiere utbyggingen med et skille mot nettet på land, eller om den modellen som er etablert for gassrørsystemet med privat eierskap og en fastsatt avkastning er den beste løsningen.

· Norske aktører, som Statnett og OED, må ta en aktiv rolle knyttet til EUs arbeid med utvikling av rammeverk for hybridprosjekter og et mulig fremtidig masket offshorenett i Nordsjøen. Særlig viktig er det at Norge sørger for aktiv deltakelse i de regionale samarbeidsorganene som skal planlegge for en koordinert infrastrukturutbygging i Nordsjøen. En avklaring av forholdet til TEN-E forordningen vil bli viktig i denne sammenheng.

· Konsesjonsprosessene for HVDC-kabler må bli betydelig mer effektive enn i dag

Preben Strøm

Daglig leder

Energy Valley

NCE Energy Technology