Høringssvar fra Nei til vindkraft i Agder

Dato: 12.08.2021

Vi har over flere år nå sett hvordan industriell vindkraft har bygget ned stadig større områder på land over hele Norge, både kyst og heier er rammet. Dette har store konsekvenser både for flora og fauna, samt for mennesker som bor i de aktuelle områdene. Naturen vår er sårbar og stadig under press for utbygging av veier, hyttefelt og ikke minst industri, noe som også har konsekvenser for menneskeheten, da vi er avhengig av samspillet med naturen for å leve.

Det første vindkraftanlegget til havs ble etablert utenfor Danmark allerede i 1991. I dag finnes de både i Amerika, Europa og Asia, og stadig flere er under planlegging – også i norske farvatn.

Havet, og særlig vestkystene, er vårt største matfat.Forskning.no peker på at det i framtiden blir vanligere med flytende turbiner, men også disse trenger forankring. Utbyggingen kan skada flora og fauna på havbunnen, blant anna koraller og fiskearter som lever og gyter der.

Én slik art er lodde, som legger egg i sand og grus på bunnen. Lodda er viktig i næringskjeden i havet, og er fra før under press. Hensynet til lodda bidro til at HI i 2019 frarådde å åpne et område i Barentshavet for havvind. Også tobis, en av artene vi fisker mest av i Nordsjøen, lever og gyter på sandbunn og kan bli påvirket av vindparkutbygging.

Konsekvenser for livet i havet fra encellede organismer til fiskerinæring, sjøfugler, fisk og marine pattedyr er ikke skikkelig utredet.

Konsekvensutredninger for gytevandringer og gytefelt for sild og øvrige arter er i svært liten grad gjennomført.

Lydbølger, vibrasjoner, høyintensive blinkende lys følger med havvindturbinene samt forurensning med partikler av Epoxy, glassfiber og Bisfenol A spres utover store områder.

Hvordan vil dette påvirke plankton, krill, raudåte og alle andre organismer som lever i havet? Det vet vi enda veldig lite om.

Havet er et kjempestort økosystem. Påvirkninger i levemiljø vil endre forutsetningene for alle små og store skapninger i dette økosystemet.

Vi vet at mange fiskearter og mindre organismer tiltrekkes av lys.

Hvordan vil høyintense blinkende lys sammen med nye magnetfelt og lydbølger påvirke dem?

Flere tusen blinkende, støyende turbiner. De vil påvirke enorme områder. Flere tusen kvadratkilometer av havet, eller det vi kaller den «Blå åkeren».

De fleste høyerestående marine organismer bruker lyd enten til å finne mat, unngå å selv bli mat for andre, orientere seg eller til kommunikasjon.

Mye støy kan derfor få store negative konsekvenser for det marine miljøet og ikke minst for sjøpattedyr.

Mer menneskelig aktivitet på havet de siste 40-50 årene har ført til et stadig økende støynivå.

Vi vet at vindturbiner skaper akustisk forurensning. Jo større de er, jo mer støy lager de. Både høyfrekvent og lavfrekvent støy.

Også infrastøy, som er lyd med så lav frekvens at vi mennesker ikke kan høre den. Men det kan mange dyr.

Det er lite kunnskap om hvordan støy fra vindturbiner vil påvirke sjøpattedyr og eventuelt påvirke navigasjonsevnen eller kommunikasjonen mellom individer som for eksempel mellom hunhvaler og ungene deres.

En vesentlig forskjell fra ekkolodd og sonarer er at vindturbiner vil ha en konstant plassering, og at det vil omfatte store områder.

Støyen vil være der så fremt det blåser. Selv om lydstyrke og frekvenser vil variere, vil det stort sett være konstant akustisk forurensning som kan påvirke maritime organismer.

Havet er allerede svært forurenset av blant annet microplast. Det er en kjent sak at vindturbinbladene er utsatt for avskalling som blir spredd over store områder. Det advares mot risiko for forurensing av drikkevannskilder på land. Vi har alle sett konsekvensene plast i havet får for fisken, dette er godt dokumentert. Vi kan ikke øke denne forurensingen for å opprettholde et altfor høyt forbruk av energi. I tillegg til å inneholde store mengder mat klarer også verdenshavene å lagre enorme mengder varme. Faktisk klarer havet å absorbere 95 prosent av den ekstra varmeenergien som oppstår på grunn av menneskeskapte klimaendringer, jfr Forskning.no

Vind industrien er ingen grønn og bærekraftig løsning. I et av verdens mest forurensede områder utvinnes mineraler som moderne, grønn teknologi er helt avhengig av. Fra smelteverket i Baotou i Indre Mongolia føres sterkt forurenset slam ut i en 10 kilometer lang kunstig innsjø. Den grunne innsjøen har ikke tett bunndekke og forurenset vann siver ned i grunnen. Turbindeler fraktes over lange avstander, med klimaavtrykk som følge. Vingeblader har begrenset levetid, og kan ikke gjenvinnes. Disse graves ned, og microplast vil selvsagt fortsette å slites av og lekke ut i jord og grunnvann.

Her er all grunn til å holde igjen, og ikke sette i gang en storstilt satsning på havvind, uten en grundig konsekvensutredning for alt liv, både mtp livet som lever i havet og vi som lever at dette livet.

Vi arver ikke jorda av våre foreldre, vi låner den av våre barn

Hilsen Nei til Vindkraft i Agder