Høringssvar fra Maren S. M. Jacobsen

Dato: 21.08.2021

Høringssvar:

Fokus vil her være på havenergiloven og konsesjonsprosess. Fra Havenergiloven (januar 2021): 'Prosjekt innen fornybar energi til havs må gi ei positiv samfunnsnytte på sikt for at det skal kunne gjevast konsesjon. (...) fordelane (...) [må] vere større enn ulempene for allmenne interesser.'

• Vindkraftverk både onshore og offshore på våre breddegrader/i vår klimasone (Vestavindsbeltet, det Nord-Atlantiske lavtrykksbeltet) skiller seg mye fra vindkraftverk lenger sør i mildere klima. Man har lite langtidserfaring med offshore vindkraftverk i slike harde klimasoner. Erfaringer fra landbaserte vindkraftverk i sånne harde klimasoner - og med de nye store vindturbinene - er også relativt liten, men noe finnes. Det er derfor grunn til å være ekstra obs. Erfaring fra  eksisterende offshore vindkraftverk i andre land - samt modelleringer i en studie fra et skotsk universitet (Strathclyde, Glasgow) - viser at belastningene og materialslitasjen/erosjonen er stor under sånne forhold. Det er særlig turbinvingene av komposittplast (m/høy andel Bisfenol-A) som er erosjonsutsatt, og det er disse utslippene i lignende klimasone som norskekysten, den skotske studien (januar 2021) kartlegger.

Tallene fra studien er alarmerende, og det er nye data for utslipp av disse svært skadelige kjemikaliene. Vindindustrien har lenge kjent til problemet med slitasje/turbinvingeerosjon, men så langt synes den studien å være den første som avdekker erosjonsmengder i tilsvarende vår klimasone. En norsk rapport har gjort ytterligere beregninger av dette utslippet under norskekystens klimaforhold, og gir grove anslag for utslippsmengder epoxy mikroplast (m/33% BPA innhold) pr. stor turbin pr. år. Tallene vil inkludere coatingen, da den eroderes vekk før erosjonen på komposittplasten starter. 

Den norske rapporten (i vedlegg) er ikke fra en statlig forskningsinstitusjon, men basert på studien av regn-erosjon fra vindturbinvinger onshore fra University of Strathclyde. I norske farvann vil man ha mer nedbør i form av hagl, snø, ispartikler, som vil forsterke erosjonen. Offshore turbiner får sterkere erosjon pga hardere klima og mer saltpartikler i luften som eroderer.

Grovt og forsiktig estimert vil erosjonen under norske forhold onshore langs kysten være: Fra 20 (store) vindturbiner: 1,2 tonn pr. år. Over 20 år: 25 tonn. Offshore vil tallene trolig øke. Såvidt kjent er det hittil ikke lagt frem noen vitenskapelig dokumentasjon som dementerer dette (selv om det finnes noen få skriftlige dementier uten dokumentasjon.) Man må altså ta utgangspunkt i at tallene og funnene er i det korrekte området. 

Noe forskning og forsøk er underveis og igang med mer erosjonssterke turbinvinger. Ingen resultat av det finnes, såvidt kjent. Det er helt ny forskning og materialteknologi. Svært store offshore vindkraftverk er allerede i drift i andre land med 'gammel' vingetype, og vil bli stående og erodere ut i sjøvannet og til luft i en årrekke. Det bør også noteres at mikropartiklene fra vindturbinvinger kan langtransporteres som luftbårne partikler. Fra offshore ut i det marine naturmiljøet - og til lands med sitt naturmiljø. 

Det bør også noteres at disse mikroplaspartiklene (og nanopartikler som de også brytes ned til) opptas i alle levende organismer, marine og landbaserte. Studier fra flere forskningssteder/universitet viser opptak i bl.a. fisk, med påfølgende genetisk skade og atferdsendringer. Området er relativt nytt i forskning, og den vitenskapelige usikkerheten 
om de negative konsekvensene for våre samfunn også, er for stor til at utbyggingen av disse kraftverkene kan fortsette offshore. Føre-var-prinsippet må tre i kraft, vårt rettslig bindende vern for å forebygge større skader på naturmiljøet, også offshore, med alle dets arter - og inkludert mennesker. 

Selv om det skulle lykkes å overvinne den kjemiske forurensningen fra vindturbinvinger (og også utslipp av hydraulikkolje til hav/sjø fra vindturbinvinger) - gjenstår likevel bl.a. også potensielt og etterhvert sterkere antatt, lydforurensning (hørbar fra ca. 25 Hz oppover, samt infrastøy rundt 0-10 Hz) fra disse svært store turbinene offshore. Verdens fremste akustikere (lydeksperter) har advart og meldt at forskningen på dette er farlig langt fra moden nok til å sette ut i livet de store vindkraftverkene. Offshore mangler det helt slik forskning som er fullstendig nok. Eksperter advarer mot fare for skader på marint liv, fisk og sjøpattedyr, fra denne støyen. Igjen: Føre-var-prinsippet må slå inn og stoppe utbyggingen. 

Norge forvalter svært store marine ressurser, svørt store matressurser i sjø- og havområdene. FN har bedt sine medlemsland om å øke nasjonal matproduksjon, og Norge kan da ikke sette på spill sine store marine ressurser på området. Man kan ikke med sånne utgangspunkt tillate vindkraftutbygging offshore her.