Høringssvar fra Camilla Lindblad

Høringssvar ang. tilstandsrapport bed bolighandel

Dato: 16.01.2018

Svartype: Med merknad

Innspill til høring av Cand. Philol. Camilla Lindblad

 

Jeg ønsker å gi en påkrevet realitetsorientering om en vanlig boligkjøpers erfaring i forbindelse med bolighandel.

 

Vi er alt for mange boligkjøpere som i Norge i dag får oppleve hvordan systemet fungerer mot oss. Det er verdt å merke seg at til tross for et stort antall solgte boliger, er det aldri noen som blir tatt for bedrag på dette området. Det er underlig i seg selv. Systemet i dag gjør det nærmest risikofritt å lure noen ved salg. En uærlig selger kan i verste fall oppleve å ende med det han/hun faktisk skulle ha hatt for boligen. Vanligvis kommer vedkommende unna med en liten sum, mens kjøper blir den svake part og må bære et større tap. Den sårbare forbruker er alltid den svake part i bolighandelen i dag, det opplever vi som er vanlig kjøpere så til de grader smertelig og forskrekkende.

I møte med meglerfirma og takstmann blir man vist og fortalt alle de selvfølgelige tingene man selv kan se og som man ikke har bruk for. Det betales for vakre beskrivelser og prospekter som fremstår som ren forførelse, men det vi trenger er tekniske rapporter og gjennomganger av fagfolk med kunnskaper vi selv ikke kan forventes å ha. Finnes råte, sopp eller fukt? Det må det være en takstmanns første jobb å konstatere. Vi trenger hjelp til det vi selv ikke kan se eller oppdage, vi trenger klartekst, og ikke tekniske termer egnet for å dekke over sannheten. Et hvert ord blir brukt mot oss i etterkant, kjøper blir holdt ansvarlig og må kunne bevise at selger har visst hva han solgte av feil og mangler han ”glemte” å fortelle om eller bevisst dekket over. En kjøper forventes også å kjenne vokabularet, som for eksempel slikt som at ”innredet del” betyr at leiligheten ikke er godkjent. Viktig informasjon som kunne gitt en pekepinn om at ikke alt er som det skulle, er gjerne så diskret innpakket av megler at det ikke oppdages av en vanlig leser. Men i en eventuell rettssak forventes at kjøper skulle forstått alt.

Det må selvfølgelig ikke være noen binding mellom takstmann, forsikringsselskap og megler, slik det ofte er i dag. Det må være en godkjenningsordning for takstmenn som sørger for deres kunnskapsnivå og absolutte uavhengighet. Og de å være medlem av et forbund så de må forholde seg til et etiske regelverk. Det kan være gode grunner til at f eks Protector Forsikring gjerne benytter seg av takstmenn som er uorganiserte, og at de flyr de samme takstmennene landet rundt og gjenbruker dem så lenge de leverer rapporter slik oppdragsgiver krever.

 

Justisdepartementet må vennligst slutte å opptre med den forståelse at Protector forsikring eier sannheten. Vi komme ikke nærmere ”alternative facts” i Norge i dag – eller ”fake news”, for den saks skyld. Protector forsikring fungerer som et rent avvisningskontor, og nettopp fordi de finnes, er selgere i stand til å svindle slik de finner det for godt. Det har jeg selv opplevd, og selv om jeg liksom ”vant” i Tingretten, sitter jeg med tap av karriere og helse og et lån på over 3 mill. - etter 6 års kamp for de mest selvfølgelige rettigheter. Og opplevde at 6 firmaer med flinke fagfolk bare rygget ut da de luktet problemer – de ville ikke innblandes og hadde nok annet å gjøre. Fagfolk skyr retten, de som har vært der og opplevd at deres rapporter blir plukket fra hverandre og deres troverdighet mistrodd, gjør det ikke igjen. Slik står en vanlig forbruker maktesløs. Alle ”hjelpere” tapper en for penger, det er som å ha konstant hull i lommene. Advokater lever i sin egen verden, økonomisk sett, det er en velkjent sak. For egen del kan jeg si at selv om jeg fikk en solid og grundig gjennomgang av bygningsingeniør og to runder med Sintef, var det nesten umulig å nå frem. Protector skifter stadig saksbehandler og driver utmattelsestaktikk, og vil gjerne sende en rekke takstmenn, slik at de fremstår med et flertall ved en eventuell rettssak, – et flertall med svært overfladiske rapporter og synsing av de samme takstmenn som reiser landet rundt og lever av å lage hva jeg vil kalle leke-rapporter for Protector. Dette spillet er useriøst og lett gjennomskuelig, og svært overraskende at får lov til å foregå i Norge i dag. Kjøper står igjen som den tapende, svake part mot forsikringsselskapet som har en forbausende stor gjennomslagskraft i rettssystemet og infiltrerer over alt hvor de kommer til. For meg ser det ut som de har fått til en vellykket sirkel av aktører som har hendene ned i hverandres lommer. Og der trives de godt. Kjøper står utenfor denne sirkelen og er helt maktesløs og delvis rettsløs.

Jeg sier som velger og borger av det norske samfunn at vi ikke har bruk for skrivebordsteoretikere i justisdepartementet, som tillater seg å tro på det de blir forevist av tall og rapporter fra forsikringsselskapene, men mennesker som kjenner til virkeligheten slik den faktisk utspiller seg her ute i samfunnet. Vi som er uheldige boligkjøpere opplever å utsettes for et spill med regler vi ikke kjenner, og med ytterst profesjonelle og kyniske motspillere, og det er svært få av oss som når frem etter å ha blitt lurt i et boligkjøp. Vi ender utmattet og forgjeldet. Slik er virkeligheten i Norge i dag. Dette til orientering.