Høringssvar fra Eli Torgersen

Dato: 15.01.2018

Svartype: Med merknad

Undertegnede kjøpte i april 2014 en prosjektert leilighet i en 10-mannsbolig i Grimstad. Selger var Sør Bolig Eiendom AS.

Byggingen startet opp i månedsskiftet april/mai 2015. Frist for ferdigstillelse var 20.sept samme år. Utbygger søkte om midlertidig brukstillatelse 7.sept, en søknad kommunen ikke svarte på. 29.sept begynte utbygger å holde overtakelsesforretninger over en lav sko, uten at det offentligrettslige var på plass. Undertegnede nektet å overta ettersom hverken leilighet eller fellesarealer var i nærheten av å være ferdige. Dette medførte trusler om forsinkelsesrenter og rettslig forfølgelse, og jeg ba da en bygningskyndig slektning om hjelp. Denne konstaterte som jeg at mye manglet og at søknaden om midlertidig brukstillatelse ga et fullstendig misvisende inntrykk av byggets tilstand. Den bygningskyndige kontaktet kommunen som bekreftet at brukstillatelse ikke var gitt. Likevel valgte de byggesaksansvarlige i kommunen å se mellom fingrene med at den ene leiligheten etter den andre ble overtatt og tatt i bruk. Ferdigattest ble gitt i midten av november 2015, uten at byggesaksenheten sjekket om utbyggers beskrivelse av bygningens tilstand hadde noe som helst med virkeligheten å gjøre.

Det nyopprettede sameiet nektet på grunn av tallrike synlige mangler å overta fellesarealene. Da leilighetene vel var betalt ble det veldig stille fra utbyggers side. De feil og mangler det ble klaget over ble ikke forsøkt utbedret og selger svarte hverken på mail eller telefon.

I månedsskiftet mai/juni 2016 fikk vi gjennomført et branntilsyn som avslørte store branntekniske mangler. Blant annet var lavblokka bygd som en enkelt brannfelle. Samtidig gjennomførte vår bygningskyndige en omfattende inspeksjon som også viste at bygget hadde alvorlige konstruksjons- og kvalitetsmessige avvik og fravik. Kommunen ble kontaktet på nytt, og ca 1.sept 2016 trakk byggesaksenheten ferdigattesten tilbake og ga utbygger pålegg om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse. Dette etter sterkt politisk press og ikke i samme grad som følge av dokumenterte mangler.

Og så skjedde det ingenting. Først en måned før fristen for ferdigstillelse gikk ut 1.mars 2017 hyrte utbygger inn en uavhengig kontrollør. Utbygger ble gitt to måneders utsettelse, og gikk da halvhjertet inn for å utbedre de verste manglene som omfattet:

Horisontale og vertikale brannskiller, isolasjon, trappeløp og svalgang, støy- og tetthetsproblematikk, parkeringsplasser, bare for å nevne noe. De ble på ingen måte ferdige, men 20.april 2017 fikk de ny ferdigattest med forbehold om at det som gjenstod skulle gjøres ferdig. Den uavhengige kontrollen hadde da konkludert med at prosjektering manglet. Ettersom mye arbeid ennå ikke er utført har det ikke kommet noen kontrollrapport om utførelse. Fra utbyggers side ble det stille igjen. Vår bygningskyndige har gjennomført nye inspeksjoner og utarbeidet rapporter over gjenstående arbeider. Ved at vi øver et konstant press på utbygger blir det av og til gjort noe. Vi må stå for dette selv, utbygger trenerer saken og vi får svært lite drahjelp fra kommunen. Nå, i midten av januar 2018, er forbeholdene i ferdigattesten ennå ikke oppfylt. Vi (sameiet) har hyret advokat, og vi regner med å måtte gå til sivilt søksmål for å få et bygg som er i samsvar med kontrakter,TEK10 og Husbankens betingelser.

Denne saken handler om nybygg, og har lite med avhendingsloven og eierskifteforsikringsselskaper å gjøre. Tilstandsrapporter i den forstand som lovforslaget her handler om er eller ikke brukt. Likevel illustrerer saken hvordan boligkjøpere pr i dag er så godt som rettsløse. Når selger/utbygger velger å ta snarveier i forhold til kontrakter og regelverk er det fint lite vi som kjøpere har å stille opp med. Når utbygger som hos oss er ansvarlig for prosjektering, utførelse  og kontroll, og kommunen ikke har plikt til annet enn å kontrollere at dokumentene ser ut som de skal, ligger forholdene godt til rette for svindel. En økt bruk av tilstandsrapporter vil, så vidt jeg kan forstå, langt på vei virke på samme måte. I vårt tilfelle har vi oppnådd en god del takket være en slektning som har gjort en konsulentinnsats verdt ca 500 000 kr og som har hatt pondus nok til å nå fram i kommunen. Dessuten har vi vært heldige nok til å komme i kontakt med politikere som har vært villige til å tale vår sak. De fleste har ikke det. Vi trenger lover, regler og institusjoner som faktisk bistår uheldige boligkjøpere enten det gjelder nybygg eller brukte boliger, ellers vil svært mange av oss få problemer med å oppnå det vi har betalt for. Skjønt utbyggere, meglere og selgere vil selvsagt kunne tjene mer med mindre risiko...