Høringsuttalelse for Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)

Det vises til Kunnskapsdepartementets høringsbrev av 01.03.2019 hvor høringsinstansene gis frist til 07.06.2019 å komme med uttalelse til ny lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven).

Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (heretter Fylkesnemndene) støtter i all hovedsak forslaget til ny tolkelov i offentlig sektor. Å innføre en plikt for offentlige organer å bruke tolk, samt sette krav til forsvarlig standard for tolkene, vil være viktig for å sikre rettssikkerhet og forsvarlig behandling i offentlig sektor.

Fylkesnemndene har ingen særskilte kommentarer til lovforslaget kapittel 1, 3 og 4.

Fylkesnemndene har imidlertid merknader til noen bestemmelser i kapittel 2, som vil bli redegjort for nedenfor.

Fylkesnemndene behandler tvangssaker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven, og fatter vedtak som er svært inngripende for enkeltpersoner og familier. Fylkesnemndene er uavhengige avgjørelsesorgan. I forslag til ny barnevernlov som nylig er sendt ut på høring, er fylkesnemndenes uavhengighet og upartiskhet foreslått lovfestet.

Det er avgjørende at de som får sakene sine behandlet i fylkesnemnda, forstår det som skjer i forhandlingsmøtene, og får mulighet til å forklare seg fritt på eget språk. Det er i dag et betydelig antall saker som behandles i fylkesnemndene hvor det benyttes tolk. Det må derfor bero på en misforståelse når departementet i høringsnotatet pkt. 2.8.8 gir uttrykk for følgende: «Det brukes i mindre grad tolk ved behandling av saker i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.»

Nettopp fordi fylkesnemndene har denne særstillingen som et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan som fatter vedtak av svært inngripende karakter, gjelder mange av de samme saksbehandlingsbestemmelsene som ved en ordinær domstolsbehandling. Det er derfor naturlig og mest korrekt å sammenligne fylkesnemndenes plikter i forhold til bruk av tolk med de regler som gjelder for domstolene.

I dag har ikke fylkesnemndene et selvstendig ansvar for å bestille tolk til forhandlingsmøtene. Dette er det kommunene som sørger for, og det er også kommunene som dekker utgiftene til tolk under møtene i fylkesnemnda. Dette medfører at fylkesnemndene i liten grad kan kontrollere om tolkene som møter har tilstrekkelig kvalifikasjoner til oppdraget, og er avhengig av at kommunene har et tilfredsstillende system for innhenting av kvalifiserte tolker. Dette er en ordning som ikke bør videreføres. I høringsnotat til ny barnevernlov er dette foreslått endret, slik at fylkesnemndene skal ha både bestillings- og betalingsansvar for bruk av tolk, på samme måte som domstolene. Fylkesnemndene mener denne endringen er nødvendig, både ut fra et rettssikkerhetshensyn og hensynet til fylkesnemndenes uavhengige stilling.

Fylkesnemndene mener at reglene om bruk av tolk som skal gjelde for domstolene, må gjelde på samme måte for fylkesnemndene. I lovforslaget kan det synes som om departementet vurderer at det skal gjelde de samme reglene for fylkesnemndene som for det kommunale og statlige barnevernet. Det er etter vårt syn viktig å være tydelig på at fylkesnemndene ikke er en del av barneverntjenesten, men er et selvstendig og uavhengig avgjørelsesorgan. Bruk av tolk i saker for fylkesnemnda er uten tvil et ansvar som fylkesnemnda selv må ha – noe som også er påpekt i høringsnotatet til ny barnevernlov.

Til lovforslaget § 6 første ledd:

Fylkesnemndene mener at plikten til å bruke tolk i fylkesnemndene bør lovfestes. Forvaltningslovens regler om informasjons- og veiledningsplikt (§§ 11 og 17) gir etter departementets syn ikke en plikt som følger av lov, noe en er enig i. Selv om plikten vil kunne utledes av lovforslagets § 6 første ledd, annet punktum, bør plikten lovfestes tilsvarende domstolloven § 135. Ansvaret for bruk av tolk vil da være fylkesnemnda sitt ansvar. Dette vil være særlig viktig med tanke på den praksis som har vært siden fylkesnemndene ble opprettet i 1993, der kommunene har hatt dette ansvaret.

Fylkesnemndene bør få tilgang til det landsdekkende tolkeregistreet som domstolene har utarbeidet, i tillegg til tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Det kan også være hensiktsmessig at de retningslinjene som domstolen følger ved bestilling av tolk, også innføres for fylkesnemndene. Her anbefales et samarbeid mellom Sentralenheten og Domstoladministrasjonen.

Til lovforslaget § 2 fjerde ledd og §§ 11 og 12:

Fylkesnemndene mener at det bør gjøres et unntak for tilsyn av fylkesnemndenes bruk av tolk, på samme måte som for domstolene. De hensyn som gjør seg gjeldende for domstolene, at tilsyn ikke er forenlig med domstolenes uavhengige stilling, gjelder på samme måte for fylkesnemndene.

Til lovforslaget § 10:

I bestemmelsen er det benevnt de offentlige organene som skal kreve uttømmende og utvidet politiattest fra tolker som tar oppdrag for organet. Fylkesnemndene må ha samme mulighet til å kreve politiattest, under henvisning til begrunnelsen som fremgår over.