Høringsuttalelse fra Oslo tingrett:

1.1 § 2 Virkeområdet

Departementet foreslår at loven, med unntak av § 4, ikke skal omfatte tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde, fordi disse gruppene har rettigheter etter folketrygdloven.

Oslo tingrett kan ikke se at det er tilstrekkelig tungtveiende grunner til at ikke loven, så langt den passer, også bør gjelde ved tolking i retten for døve, hørselshemmede og døvblinde. Oslo tingrett vil særlig fremheve at krav til kvalifisert tolk og politiattest også bør gjelde disse tolkene.

1.2 § 4 Forbud mot bruk av barn som tolk

Oslo tingrett slutter seg til forslaget og begrunnelsen for det.

2.1 § 6 Ansvar for bruk av tolk

Departementet foreslår å regulere offentlige organers plikt til å bruke tolk.

Domstolenes plikt følger allerede av domstolloven § 135. Oslo tingrett mener likevel at det kan være hensiktsmessig å gi en generell bestemmelse i tolkeloven § 6.

2.2 § 7 Krav om kvalifisert tolk

Departementet foreslår å lovfeste et kvalifikasjonskrav.

Oslo tingrett slutter seg til forslaget og begrunnelsen for det, herunder kvalifikasjonskriteriene.

Forslaget er begrenset til offentlige organer som har plikt til å bruke tolk. Forslaget omfatter derfor ikke forsvarers/bistandsadvokaters bruk av tolk i møter med klient. Oslo tingrett har erfart at advokater har engasjert «tolker» uten språklige kvalifikasjoner, som deretter har krevd salær fra det offentlige i medhold av salærforskriften § 1. I eksemplene fra Oslo tingrett har advokaten engasjert egen familie, der vi mistenker at hensikten har vært å komme i posisjon for å kreve salær fra det offentlige. Det er imidlertid vanskelig å bevise.

I slike tilfeller kan kravet avslås med hjemmel i salærforskriften § 5, dersom det ikke har vært nødvendig å bruke tolk. I andre tilfeller må det innfortolkes et kvalifikasjonskrav for å kunne kreve salær for tolking etter salærforskriften § 1. For å tydeliggjøre dette anbefaler Oslo tingrett at salærforskriften § 1 henviser til tolkeloven § 7.

2.3 § 8 Fjerntolking

Departementet foreslår å gi offentlige organer valget mellom å bruke fremmøtetolking eller fjerntolkning.

Oslo tingrett bruker fjerntolking i begrenset utstrekning, og mener forslaget gir den nødvendige fleksibiliteten til unntaksvis å kunne benytte fjerntolkning der det er forsvarlig.

Oslo tingrett støtter løsningen med fjerntolkepunkter som foreslått i høringen. Dette vil legge til rette for enklere og sikrere fjerntolking.

Rettsmøtets beskaffenhet gjør imidlertid at det er utfordrende å finne en god løsning for fjerntolking via skjerm i rettsmøte, og det bør utvikles en løsning for dette.

Tolkebrukere skal se tolken, men tolken bør også se den som snakker. Dette er utfordrende for hvor skjermer og kamera kan plasseres.

2.4 § 9 Retningslinjer for bestilling og bruk av tolk

Oslo tingrett slutter seg til forslaget.

2.5 § 10 Krav til politiattest

Oslo tingrett har i lengre tid etterlyst et lovhjemlet vandelskrav for tolker, og slutter seg til lovforslaget og begrunnelsen for det. Oslo tingrett er enig i at det ikke bør gjøres forskjell på om en tolk gjør tjeneste i en sivil sak eller en straffesak.

2.6 § 11 Tilsyn

Forslaget om tilsyn omfatter ikke domstolene, jf. § 2 fjerde ledd.

Oslo tingrett er enig i at domstolens uavhengige stilling ikke er forenlig med tilsyn og pålegg om å rette forhold som er i strid med §§ 6 og 9.

3.1 § 13 God tolkeskikk

Oslo tingrett slutter seg til forslaget om at kravet om god tolkeskikk nedfelles i lov og at brudd kan sanksjoneres i medhold av § 20.

3.2 § 14 Taushetsplikt

Tolkens taushetsplikt ved oppdrag for domstolen følger av domstolloven § 63a. Oslo tingrett mener likevel det er hensiktsmessig å innta en generell bestemmelse om taushetsplikt i tolkeloven.

3.3 § 15 Habilitet

Kravene til tolkens habilitet er regulert i domstolloven § 138, jf. tvisteloven § 25-3 og straffeprosessloven § 142. Forslaget i tolkeloven § 15 er etter hva Oslo tingrett forstår ingen endring av gjeldende rett.

Oslo tingrett er enig i at det er hensiktsmessig å innta en felles bestemmelse om habilitet i tolkeloven.

Oslo tingrett mener departementet bør vurdere om habilitetsreglene også bør gjelder mellom tolker som tar oppdrag sammen. Oslo tingrett har erfart at slektskap eller andre særlige forbindelser mellom tolker kan påvirke utførelsen av oppdraget.

4. Kapittel 4. Nasjonalt tolkeregister mm

Oslo tingrett slutter seg til forslaget og begrunnelsen for reguleringen av Nasjonalt tolkeregister og forslaget til sanksjoner og gebyr for manglende oppmøte.

Oslo tingrett har tidligere foreslått og fastholder at det bør være en øvre aldersgrense for tolker som er registrert i Nasjonalt tolkeregister, for eksempel tilsvarende som det er for ekstraordinære lagdommere, dvs. den måneden de fyller 73 år.

Oslo tingrett ser at det kan oppstå en uklarhet rundt IMDIs mulighet for å utestenge tolker fra Nasjonalt tolkeregister i forbindelse med brukere som abonnerer på tjenestene. Det holder ikke at en tolk tas ut, det må også sendes melding om det til bruker.

Departementet har bedt om høringsinstansens syn på hvorvidt det bør etableres et partssammensatt utvalg som kan vurdere varsler og gi advarsler. Oslo tingrett mener et slikt utvalg bør være partssammensatt. Det vil kunne gi utvalget økt legitimitet og ansvarliggjøring av bransjen. Bred representasjon kan også bidra til bredere vurderinger.

5. Egenandel

Departementet har bedt om høringsinstansenes syn på om det bør innføres egenandelsordning for tolketjenester. Oslo tingrett er i tvil om det bør innføres.

Som kjent, skal retten oppnevne tolk i medhold av domstolloven § 135, dersom «noen som ikke kan norsk, skal delta i forhandlingen». Det er imidlertid vanskelig for retten før et rettsmøte å vurdere om det er behov for tolk. I praksis oppnevner derfor retten tolk, så fremt en av partene ber om det.

Oslo tingrett erfarer at det i enkelte tilfeller bes om tolk til rettsmøtet til tross for at parten behersker norsk. Det samme gjelder krav om oversettelse av dokumenter. Det påfører det offentlige unødvendige kostnader.

Innføring av en egenandel kan på den ene side føre til at færre som ikke trenger tolk, ber om det. Det kan på den annen side også føre til at de som faktisk trenger tolk, ikke ber om det fordi de ikke har økonomi til å betale egenandelen. Dette vil være svært uheldig, og kan medføre utsettelser av rettsmøter med påfølgende merkostnader og merbelastninger for parter og vitner. Dersom det innføres egenandel, bør departementet eventuelt vurdere hvordan risikoen for dette kan reduseres.

10. Økonomiske og administrative konsekvenser

Hjemmel for krav om politiattest medfører kostnader for domstolene på grunn av at det må etableres en felles løsning for alle domstoler. Dagens saksbehandlingssystem Lovisa kan ikke håndtere en slik løsning. Lovisa må derfor enten utvikles, eller det må etableres en løsning i forbindelse med en database til en felles elektronisk bestillingsløsning for domstolene.

Yngve Svendsen sorenskriver