Høringsuttalelse fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tolkeloven

Vi viser til høringsbrev datert 01.03.19. Arbeids- og velferdsdirektoratet støtter innføringen av tolkeloven.

Innledende kommentarer:

Innføringen av en tolkelov som regulerer offentlige organers ansvar for å bruke tolk, vil kunne bidra til å sikre brukernes rettssikkerhet og understøtte prinsippet om likeverdige offentlige tjenester. En lov vil også gi bruk av tolk en større legitimitet og forhindre underforbruk. Loven vil kunne regulere en tolkebransje som i dag er preget av deltidsarbeid og ukvalifiserte yrkesutøvere.

Tolkeutvalget viste i sin utredning, NOU 2014: 8 at det er et underforbruk av tolking i mange offentlige etater, også i NAV. Arbeids – og velferdsdirektoratet vurderer at en økt og mer systematisk bruk av tolk, vil kunne gi bedre og mer treffsikre tjenester. Lovforslaget vil kunne føre til at bruk av tolk blir en mer integrert del av våre tjenester.

Samtidig som lovforslaget har flere positive virkninger, vil det også få økonomiske og administrative konsekvenser for etaten. Hvor store disse konsekvensene blir, er vanskelige å anslå ettersom det er avhengig av flere faktorer og utviklingstrekk.

Arbeids- og velferdsetaten har sentrale retningslinjer for bruk av språktolk. Brukermedvirkning og respekt for enkeltindividet er et sterkt prinsipp i NAV, og er nedfelt i NAV-loven §§ 1, 6 og 15. Forvaltningens informasjons- og veiledningsplikt og belysningsplikt er hjemlet i Forvaltningsloven §§11 og 17.

Alle har rett til å få vurdert om de trenger språktolk i en veiledningssamtale med NAV. God kommunikasjon og gjensidig forståelse mellom bruker og veileder er en forutsetning for arbeidet vi gjør. Dette er viktig både for å sikre brukermedvirkning og tilgang til gode, tilrettelagte tjenester og for at NAV skal oppnå sine målsettinger. For brukere med innvandrerbakgrunn som ikke behersker norsk godt nok, må dette bli ivaretatt gjennom bruk av språktolk.

Hvilke samtaler i NAV vil bli omfattet av plikten til å bruke tolk?

NAV er vanskelig å forstå

NAV er en kompleks organisasjon som i sum forvalter et stort omfang av tjenester og ytelser som den enkelte borger på ulike tidspunkt i livet vil kunne ha behov for. Mange av de som trenger NAV sine tjenester, er i vanskelige livssituasjoner og det er viktig at tjenestene kan tilpasses den enkeltes behov. Med en etnisk mangfoldig befolkning, vil flere av våre brukere kunne ha behov for tolketjenester for å få tilgang til informasjon om ytelser og tjenester som de har behov for og krav på. For mange ikke-vestlige innvandrere kan velferdsordningene som NAV forvalter være nokså ukjente. Det kan derfor være ekstra vanskelig å sette seg inn i og å forstå sine rettigheter og plikter.

I følge OsloMet oppgir tolkestudentene at det å tolke for NAV er noe av det vanskeligste de gjør, nettopp fordi det ikke finnes begreper og ordninger for dette på brukers morsmål. Vi kan ikke forvente at en person med dårlige norskkunnskaper skal kunne forstå våre tjenester uten språktolk. Språktolk er viktig for disse brukernes rettsikkerhet og tilgang til likeverdige offentlige tjenester. Samtidig må vi være oppmerksomme på at det er krevende å tolke for NAV.

I tillegg til kvalifiserte tolker, er derfor gode rammer og kompetanse på tolkebruk hos NAV sine veiledere viktig for å sikre gode veiledningssamtaler med tolk.

Hvilke situasjoner er det nødvendig med tolk?

I høringsnotatet vises det til noen konkrete eksempler hvor plikten til å bruke tolk antas å ville være gjeldende for NAV. Det dreier seg om samtaler knyttet til lov om sosiale tjenester og samtaler knyttet til Introduksjonsprogrammet og utarbeidelsen av en Individuell Plan (IP). Disse er begge kommunale tjenester i et NAV-kontor. Videre står det i høringsnotatet at «I noen tilfeller vil også generell veiledning hos arbeids – og velferdsforvaltningen kunne omfattes av plikten» (side 51). Vi opplever at begrepet generell veiledning er en nokså unyansert betegnelse og vil nedenfor drøfte hvilke brukermøter som vi vurderer kan omfattes av plikten. Disse eksemplene er ikke uttømmende, da NAV sine tjenester er svært omfattende.

For Arbeids – og velferdsetaten dreier arbeidet i NAV-kontoret seg i stor grad om å bistå mennesker ut i jobb gjennom arbeidsrettet veiledning. Ansatte ved NAV kontaktsentre veileder på alt fra generelle henvendelser til mer konkrete spørsmål knyttet til ytelser og saksbehandling. Brukersamtalene foregår på telefon og ved fremmøte på NAV-kontoret. I stadig økende grad foregår dialogen mellom NAV og bruker også digitalt. Møtene mellom bruker og NAV-veileder er i stor grad planlagte og forberedte møter. Det er mindre ad-hoc samtaler enn tidligere. Denne utviklingen gir grunnlag for at vurdering av behov for tolk og bestilling av kvalifisert tolk til samtalene hos NAV kan skje mer systematisk og i økende grad.

Tidlig kartlegging og behovsvurdering

I samtalene med NAV kartlegges individets muligheter og eventuelle barrierer på veien mot arbeid. Dette er sentralt for å kunne gi en vurdering av hvilket bistandsbehov den enkelt har. Denne vurderingen er regulert i NAV-loven § 14 a og behovsvurderingen som gjøres nedfelles i et skriftlig enkeltvedtak. Vedtaket danner videre grunnlag for hva slags bistand, oppfølging og eventuelle tiltak den enkelt kan få. Det har også betydning for eventuelle ytelser bruker kan ha krav på. Som et enkeltvedtak kan det påklages.

På bakgrunn av dette, er det derfor vår faglige vurdering at lovforslagets § 6 – plikt til å bruke tolk, bør omfatte mange av NAV sine planlagte veiledningsmøter, dersom bruker har mangelfulle norskkunnskaper. Fra den første kartleggingssamtalen som danner grunnlaget for behovsvurderingen, til videre oppfølgingssamtaler. God kommunikasjon vil være avgjørende gjennom hele prosessen for å nå målet om å komme ut i jobb. For brukere med dårlige norskferdigheter vil tolk være nødvendig for å sikre slik kommunikasjon. Ikke minst vil dette gjelde samtaler knyttet til vurdering og innvilgelse av en ytelse med medfølgende plikter og rettigheter.

Dersom språktolk ikke benyttes tidlig i brukers kontakt med NAV, kan det få konsekvenser for den enkelte. Manglende informasjon om brukers behov, samt brukers manglende forståelse av NAV sine krav og tjenester, vil kunne medføre misforståelser. Dette vil igjen kunne lede til lite effektiv bistand, feil tiltaksbruk og medføre at bruker ikke får de tjenester og ytelser som personen har rett på i henhold til f.eks. NAV-loven, Lov om sosiale tjenester og/eller Folketrygdloven. Feil tiltakssetting og feil råd kan gjøre at veien til en bedret livssituasjon blir unødvendig lang og kostbar, både for individet, etaten og for samfunnet. I verste fall kan det føre til at folk blir stående varig utenfor arbeidslivet.

Den viktige brukermedvirkningen

Slik vi leser høringsnotatet fokuseres det ikke på å legge til rette for brukermedvirkning gjennom å bruke tolk. Heller ikke når begrepet forsvarlige tjenester beskrives nærmere. For NAV er brukermedvirkning både et viktig prinsipp, men også avgjørende for at våre tjenester og virkemidler skal ha ønsket effekt. Det være seg målet om arbeid eller en avklaring mot en trygdeytelse. Her blir brukers stemme og gjensidig forståelse mellom partene særlig viktig og tolk vil være avgjørende for at samhandlingen skal fungere forsvarlig.

Tolkelovens (praktiske og økonomiske) konsekvenser for NAV

Arbeids – og velferdsdirektoratet vurderer at brukere med mangelfulle norskferdigheter i mange tilfeller vil ha et reelt behov for tolk i møtet med vår etat. Språket som brukes er ofte byråkratisk og lite tilgjengelig. Også personer med relativt gode norskkunnskaper kan derfor, i enkelte tilfeller, ha behov for tolk for å kunne kommunisere og legge frem sin sak.

En bred forståelse av hvilke av NAV sine samtaler som omfattes av plikten, vil få store konsekvenser for omfanget av tolkebruk i etaten. Det er også usikkerhet knyttet til fremtidig behov. Større flyktningkriser og eventuelle politiske endringer knyttet til innvandringspolitikken, vil kunne ha betydning for hvor mange brukere i NAV som har behov for tolk.

Plikten medfører et krav om å benytte kvalifisert tolk. Vi vet at mange av tolkeoppdragene som utføres for NAV i dag, utføres av tolker uten formell kvalifisering. En overgang fra ukvalifiserte til kvalifiserte tolker vil øke etatens utgifter. Det antas derfor at innføringen av tolkeloven vil få betydelige økonomisk konsekvenser.

Et større omfang av tolkebruk i etaten vil også få administrative konsekvenser. Det er NAV-kontor i hele landet, mange er små og ligger på steder med lite tilgang til tolker. Samtidig fører bosettingen i norsk integreringspolitikk til at det bor mennesker med innvandrerbakgrunn i hele landet. Også NAV-kontor i byene blir påvirket. De vil trolig måtte tilrettelegge for et større antall brukermøter der det benyttes tolk.

I tillegg ser vi at tolkebruk vil kunne utfordre en ønsket utvikling om å i økende grad kommunisere digitalt, og på telefon med våre brukere. Teknologi og digitalisering av tjenester vil også kunne gi oss nye muligheter til å kommunisere godt med våre brukere. Vi kommer tilbake til dette senere i dette høringssvaret.

Hvordan sikre nok kvalifiserte tolker?

Det fremkommer, slik vi leser høringsnotatet, at det med innføringen av denne loven vil bli mangel på kvalifiserte tolker. For å sikre at tolkingen skjer på en tilfredsstillende måte trenger NAV godt kvalifiserte tolker, som i tillegg til det tolkefaglige må kjenne til vårt system og våre begreper. Dette vil kreve økt kapasitet og god kvalitet på kvalifiseringen av tolker på alle nødvendige språk.

Arbeids- og velferdsdirektoratet mener derfor det vil være hensiktsmessig at Kunnskapsdepartementet legger frem en handlingsplan for hvordan man skal øke tilgangen til og sikre nok kvalifiserte tolker. Det er også ønskelig at det gjøres estimater om når det vil være mulig å innføre en plikt til å bruke kvalifisert tolk.

For Arbeids- og velferdsetaten, som for andre berørte instanser, vil det være viktig å få en avklaring på dette slik at vi kan gjøre etaten i stand til å følge opp den nye tolkeloven og etterleve de krav som stilles. Målet vil være å implementere tolkebruk i vår tjenesteyting på en god måte, og da vil det være av avgjørende betydning å vite når pliktbestemmelser vil inntre og når vi kan forvente at vi har nok kvalifiserte tolker tilgjengelig.

Fremmøtetolking eller fjerntolking?

Departementet legger opp til valgfrihet mellom fremmøtetolking og fjerntolking. Det åpnes for fleksibilitet og kostnadseffektive løsninger. På bakgrunn av utfordringer med telefontolking foreslår departementet at skjermtolking bør foretrekkes.

Arbeids -og velferdsdirektoratet går for en bred forståelse av hvilke samtaler som vil omfattes av plikten. En naturlig konsekvens av dette vil være økt tolkebruk i etaten. For å kunne legge til rette for dette, vurderer vi fjerntolking som en sentral tolkemetode for vår etat. Det finnes NAV-kontorer i hele landet. Størrelsen på NAV-kontorene varierer sterkt, det samme gjør befolknings-sammensetningen i kommunene. Byene og bynære området har størst innvandrerbefolkning og dermed også høyest tolkebruk. Her er tilgangen til tolker relativt god og man vil kunne benytte både oppmøte og fjerntolk etter behov. Andre steder i landet er avstandene store og tilgangen på kvalifiserte tolker vesentlig dårligere. Her benyttes i dag telefontolk i stor grad både av økonomiske og praktiske hensyn.

Fremmøtetolk er det som av fagmiljøet trekkes frem som den beste måten å tolke på. Fremmøtetolk er også dyrt og det vil ikke være praktisk gjennomførbart over hele landet. Telefontolking er mer kostnadseffektivt, men metoden har sine svakheter, noe som også høringsnotatet påpeker. Arbeids- og velferdsetaten ønsker derfor å se på løsninger for å ta i bruk skjermtolking i større grad. Med dagens teknologiske løsninger, og en rask utvikling på feltet, ligger det godt til rette for å kunne organisere tolking via skjerm. Vi vurderer at skjermtolk vil gi bedre samtaler, enn det telefontolk gjør. Vi må nok allikevel påregne at det vil være omfattende bruk av telefontolk, også fremover.

Skjermtolking vil kunne innebære noen investeringer på kort sikt, men med dette utstyret vil man kunne gi et forsvarlig tolketilbud i alle landets kommuner. Skjermtolking vil selvfølgelig innebære at tolkene har tilgang på godt teknologisk utstyr, og arbeider innenfor rammer som sikrer personvernet. Dette vil medføre at det må stilles klare krav til leverandører av tolketjenester i avtalene som inngås og at NAV også internt må lage klare retningslinjer for dette. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sørge for gode rammer for å kunne ta i bruk slike løsninger mest mulig effektivt og forsvarlig.

Teknologi gir nye løsninger

I NAV har vi gjennom flere år jobbet med å tilby våre brukere gode digitale tjenester. Teknologi endrer i høyt tempo og stort omfang hvordan etaten jobber og yter tjenester. Teknologistøtte for bredere og bedre bruk av tolk i brukermøtene i Arbeids- og velferdsetaten passer inn i arbeidet med å modernisere og digitalisere våre tjenester. Det vil kunne gi bedre brukermøter og likeverdige tjenester til våre brukere, uavhengig av språkbakgrunn. Skjermtolking er det mest sentrale aspektet ved dette. Tekniske løsninger må være både sikre og brukervennlige, og vi ønsker å se på en videreutvikling av skjermtolkingsmulighetene i NAV.

Samtidig antar vi at nye teknologiske løsninger også vil kunne redusere behovet for tolk på enkelte områder. Bedre oversettelsestjenester vil både gjøre det enklere for NAV å holde generell informasjon oppdatert på mange ulike språk (f. eks. på nav.no), og det vil bli enklere for folk flest å oversette informasjon de kommer over. Vi må imidlertid være bevisste feilmarginene knyttet til svakheter i oversettelse og tolkning av NAV-relaterte begreper og prosesser, og at dette kan medføre feilinformasjon. Introduksjon av mer teknologistøttet oversettelse av informasjon fra NAV bør derfor gjøres på en forsiktig og ansvarlig måte.

Om en ser videre inn i krystallkulen slik det også er gjort i 5.3.3 i høringsnotatet, kan en se for seg ulike måter der tolketjenestene kan bli mer effektive i fremtiden, ved å ta i bruk talegjenkjennings- og oversettelsestjenester. Et scenario kan være at samtale mellom en NAV-veileder og bruker automatisk blir tolket, oversatt og vist på en skjerm som både NAV-veileder, bruker og tolken ser. En kan da se for seg at tolkens rolle blir å gripe inn når han/hun ser at den automatiske oversettelsen blir feil eller mangelfull. Møtene vil da kunne kortes ned i tid, ettersom en sparer den ekstra tiden tolkens muntlige oversettelse ellers tar. Med slik bruk av teknologi kan det imidlertid dukke opp andre spørsmål som muligens må reguleres. Eksempelvis vil det dukke opp spørsmål om i hvilken grad (deler av) samtale og oversettelser skal kunne lagres for at teknologien skal kunne forbedres, samt om det bør stilles strengere krav til tolkens kvalifikasjoner når vedkommende skal være en form for kvalitetssikrer av den teknologiske løsningen.

Jobbe for lik forståelse i NAV-kontoret

NAV-kontorene er et partnerskap mellom Arbeids- og velferdsetaten (NAV stat) og kommunene. Det vil derfor bli viktig for Arbeids -og velferdsdirektoratet å sikre at temaet tolk og tolkebruk blir reist i partnerskapsmøtene ute i kommunene. Utgiftene til tolk vil belastes to ulike budsjetter, kommunalt og statlig. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan utarbeide både faglige retningslinjer og rutiner for bruk av tolk i NAV, men disse vil kun gjelde den statlige delen. For å unngå at det utvikles ulik praksis på bruk av tolk i ett og samme kontor, vil det være viktig at partene setter seg ned og utarbeider gode rutiner og retningslinjer for bruk av tolk lokalt.

Hvor mye vil det koste – hvor mye vil vi spare – som samfunn og etat?

Som vi skrev innledningsvis er det vanskelig å anslå hva innføringen av denne loven vil medføre av økonomiske konsekvenser. Loven vil utvilsomt føre til økte kostnader ettersom tolkebruken vil øke og fordi tolkeoppdrag vil bli utført av kvalifiserte tolker. På samme tid vil økt bruk av skjermtolking, på sikt, kunne være med å redusere kostnadene, både fordi det er et rimeligere alternativ enn fremmøtetolking og fordi det kvalitetsmessig er en bedre måte å tolke på enn via telefon.

Om det er vanskelig å beregne kostnadene, er det enda vanskeligere å anslå besparelsene. Det er likevel viktig å ha dette in mente når vi vurderer konsekvensene av dette lovforslaget. For Arbeids -og velferdsetaten vil god kommunikasjon med brukere med ingen eller lave norskkunnskaper kunne føre til bedre brukermedvirkning og sikre bedre kartlegging av brukers bistandsbehov. En god behovsvurdering vil igjen kunne føre til en mer treffsikker tiltaksbruk, mer effektiv saksbehandling og bedre brukeroppfølging. Lykkes vi med det, vil vi trolig kunne se at disse brukerne får kortere oppfølgingsløp og at en raskere overgang til jobb.

Profesjonalisering av tolkeyrket – jobbskaping og muligheter

Arbeids- og velferdsdirektoratet er særlig positive til lovens forventede effekt på regulering av bransjen og at krav om bruk av kvalifisert tolk i store deler av offentlig sektor trolig vil kunne føre til en profesjonalisering av tolkeyrket. Vi vurderer at dette vil skape jobbmuligheter for mennesker med flerspråklig kompetanse.

I følge IMDi er det i dag kun én av ti kvalifiserte tolker som jobber fulltid som tolk og mange av de ukvalifiserte tolkene får lav lønn og få oppdrag. Økt etterspørsel etter kvalifiserte tolker vil bidra til at flere kan leve av yrket og at flere ønsker å kvalifisere seg. Vi håper at dette kan skape en positiv utvikling med jobbmuligheter for en del mennesker som nå står utenfor arbeidslivet, helt eller delvis. Dette kan særlig gjelde de som har med seg høyere akademisk utdanning fra andre land. Dette er en gruppe NAV ser kan ha utfordringer med å benytte sin medbrakte kompetanse og som blir stående i jobber de er overkvalifiserte for. Noen av disse jobber nå som tolk, men kan ikke leve at dette yrket.

Forskning viser at dersom en innvandrer med medbrakt høyrere utdanning også gjennomfører noe utdanning i Norge, vil sjansen for relevant arbeid øke betraktelig. Det å kvalifisere seg som tolk, om det er et grunnemne eller en bachelor ved OsloMet, kan i kombinasjon med en medbrakt høyere utdanning, som alene er vanskelig å få benyttet i Norge, gi et særskilt godt grunnlag for å jobbe som tolk i offentlig sektor.

Innspill til særlige spørsmål til høringsinstansene

Bør unntaket fra kravet om å bruke kvalifisert tolk konkretiseres ytterligere?

Arbeids og velferdsdirektoratet mener at disse vurderingene må gjøres av hver enkelt etat. Hva som er en nødsituasjon og hva som vil være urimelig lang saksbehandlingstid vil variere ut fra hva slags tjeneste og hva slags brukergruppe etaten møter. Vi ser samtidig at så åpne formuleringer vil kunne føre til ulik praksis og ulike kulturer på hvordan man tolker dette, både mellom og innad i etatene. Derfor bør et sterkt nasjonalt fagmiljø hos IMDi, i samhandling med KD, tilrettelegge for erfaringsdeling og evaluering av hvordan loven og rundskrivet tolkes og fungerer. (Se innspill om IMDi sin rolle nedenfor)

Forslag om innføring av egenandel støttes ikke

Arbeids – og velferdsdirektoratet støtter ikke forslaget om å innføre en egenandel ved bruk av tolk. For mange av våre brukere som trenger bistand og oppfølging over tid, skyldes det at de står utenfor arbeidslivet. Mange vil i perioder ikke ha lønnsinntekt og være avhengige av diverse trygde- og livsoppholdsytelser. Å innføre en egenandel for å få tolk i møte med NAV tenker vi vil være i strid med prinsippet om likeverdige offentlige tjenester og kunne ramme en gruppe som er økonomisk sårbare. Vi vurderer det også urimelig at fagpersonen må oppfylle en plikt til å bruke tolk, men at bruker så må betale for dette. Det kan føre til at brukere vegrer seg for å oppsøke bistand ved behov og det kan også svekke tilliten til etaten.

Forslag om gebyr ved manglende oppmøte;

Arbeids- og velferdsdirektoratet anerkjenner at det vil være svært uheldig om store ressurser brukes til brukermøter med tolk hvor bruker ikke stiller. Disse situasjonen bør minimeres. Vi støtter at dette bør kunne være opp til hver enkelt etat å avgjøre. Hva slags tjenester som ytes og til hvilke brukergrupper er momenter som må vektes. Det vil også bli viktig å se de administrative kostnadene ved å kreve inn et slikt gebyr opp mot den preventive effekten et slikt gebyr eventuelt måtte ha.

Bør kravet om kvalifisert tolk tre i kraft på ulike tidspunkt i ulike sektorer for å motvirke mangelen på kvalifiserte tolker?

Arbeids – og velferdsdirektoratet støtter ikke forslaget om å innføre plikten gradvis, en etat av gangen. Vi er bekymret for at de etatene som er først ute vil knytte til seg de mest erfarne og kvalifiserte tolkene på markedet, slik at de som kommer inn i en pliktordning til sist vil kunne få problemer med å finne erfarne og kvalifiserte tolker.

Ettersom utlendingsforvaltningen, domstolene og sykehusene tradisjonelt har blitt sett på som etater hvor det er viktigst med dyktige tolker, antar vi at NAV vil komme ganske langt ut i en eventuell utrullering som en gradvis innføring vil innebære. En slik ordning vil derfor kunne være særlig ugunstig for vår etat.

Hvordan kan skjermtolking i offentlig sektor organiseres?

Arbeids og velferdsdirektoratet mener det bør vurderes og legges til rette for et samarbeid på tvers av etater/virksomheter når det gjelder teknologiske løsninger for skjermtolkning. For leverandører av tolketjenester som leverer til flere offentlige virksomheter, er det en fordel om det ikke er alt for mange grensesnitt/løsninger å forholde seg til.

En annet spørsmål å stille er hvorvidt hver og én offentlig virksomhet skal utvikle/tilpasse grensesnitt for skjermtolkning (f.eks. Skype), eller om man skal sette ut til en privat tilbyder å levere dette? Alternativt kan man anta at hver og én leverandør av tolketjenester leverer dette?

Fordelene og ulempene med skjermtolking og telefontolking bør utredes ytterligere og formidles til etatene. Dette bør legges til grunn for arbeidet med å øke tilgjengeligheten på kvalifiserte tolker via teknologiske løsninger. Arbeids -og velferdsdirektoratet tenker at IMDi bør få en sentral rolle som fagmyndighet. Ettersom tolketjenester i stadig større grad trolig vil bli levert gjennom nye teknologiske tjenester, bør også Difi ha en rolle.

Hvordan kan IMDi bruke sin rolle som fagmyndighet til hjelp for de ulike sektortilsynsmyndighetene?

IMDIs inngående kompetanse på det tolkefaglige området vil være viktig for de ulike tilsynsmyndighetene. Dette er et stort og komplekst fagfelt. Det kan være krevende for de ulike tilsynsmyndighetene å tilegne seg, og til enhver tid inneha tilstrekkelig kunnskap om tolkefeltet til å utøve nødvendig tilsyn.

Utover å bistå sektortilsynsmyndighetene, vurderer vi at det for offentlig sektor samlet sett vil være svært fordelaktig å ha en sterk faginstans både når det gjelder faglig støtte, kunnskapsbygging og erfaringssamling. Innføringen av en tolkelov vil være krevende for mange instanser, deriblant NAV. Dette vil kreve innsikt i både det tolkefaglige og i administrative grep for å sikre tilgjengelighet. Arbeids -og velferdsetaten vurderer derfor at det vil være behov for bistand fra et nasjonalt fagmiljø i arbeidet med å innføre tolkebruk som en integrert del av våre tjenester.

Vi anser det som avgjørende at IMDi har god kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til å kunne bistå og arbeide utadrettet ikke bare ut mot tilsynsmyndighetene, men også ut mot de ulike offentlige etatene. Dette kan for eksempel handle om å gi faglige råd og innspill på retningslinjer og avtaler med tolkeleverandører, ha eksempler på anbefalte rutiner og sjekkpunkter. Det kunne også være tilgjengelig materiale for informasjon til brukere og opplæring av ansatte.

Tid til forberedelser fra loven vedtas til den trer i kraft:

Loven vil få store konsekvenser for vår etat. Arbeids- og velferdsdirektoratet ønsker derfor at det tidlig signaliseres når en eventuell lov trer i kraft slik at alle berørte parter får god tid til å forberede seg og legge til rette for gode løsninger som ivaretar at loven håndheves.

Det vil være avgjørende at det er tilgang på nok kvalifiserte tolker. I tillegg vil det være viktig at det sikres tilfredsstillende teknologiske løsninger for skjermtolking for å nå hele landet. Det vil også ta noe tid å sørge for at alle ansatte har den kompetansen som kreves og at etaten har interne retningslinjer og rutiner som er oppdatert og i tråd med nytt lovverk.

Alt i alt stiller Arbeids- og velferdsdirektoratet seg positiv til lovforslaget om en Tolkelov.

Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur