NY TOLKELOV – HØRINGSUTTALELSE

Retten til bruk av samiske språk i møte med det offentlige er regulert i en egen lov, og omtalt i høringsbrevet, bl.a. i pkt. 3.1.9. Samisk står derfor i en særstilling i forhold til alle andre tolkespråk i Norge. Det er derfor behov for langt flere samiske tolker enn vi har i dag. Det er viktig å få i gang en egen samisk tolkeutdanning ved Samisk høgskole. Det er allerede utarbeidet fagplaner for grunnemne og flere andre emner som også kan tilbys andre språk enn samisk. Samisk høgskole og Sametinget har allerede det mest moderne tolkeutstyret og ville vært i stand til å tilby en god utdanning om staten ville bidra med finansiering. Det er på tide med en tidsaktuell tolkeutdanning, der simultantolking, ordforråd og forståelse av samiske tema og samiske samfunnsforhold undervises i og studentene prøves i. Kurs i simultantolking vil også kunne tilbys studenter/tolker i andre språk. I samisk sammenheng brukes det nesten ikke konsekutiv tolking, men mest simultantolking.

Siden samiske språk er likestilt med norsk i Norge, og regulert i en egen samisk språklov, vil det være riktig og viktig med en egen samisk godkjenningsordning, og at Samisk høgskole får mulighet til å tilby tolkeutdanning, slik det er gjort tidligere. Samiske språk brukes på tvers av landene i Norden og Samisk høgskole i Norge rekrutterer allerede samer også fra Sverige, Finland og Russland til sine øvrige studier. Sametingene i Norden har et felles samisk språkorgan, Giellagáldu, som naturlig vil være rette instans til å teste og godkjenne samiske tolker. Giellagáldus godkjenning av tolker kan deretter være et grunnlag for å søke IMDI om statsautorisasjon.

I pkt. 10.1 heter det: Departementet er klar over at det per i dag er få tolker i samiske språk som oppfyller kravene for å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Det vises til forslaget til § 7 annet ledd i tolkeloven, som gir mulighet for å fravike kravet om å bruke kvalifisert tolk dersom det ikke er forsvarlig å vente til en kvalifisert tolk er tilgjengelig, for eksempel ved behov for tolking på sjeldne språk der det finnes få kvalifiserte tolker, se punkt 5.2.2.2 ovenfor.

Jeg er ikke enig i at det i dag er få samiskspråklige som oppfyller kravene for å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Der er de laveste kriteriene svært lave, med tospråklighetstest. En slik test vil enhver same oppvokst i Norge lett klare, uten at vedkommende dermed er i stand til å tolke. En samisk godkjenningsordning vil bidra til å heve kvaliteten på samiske tolker, der man kan teste både tolkeetikk, ordforråd, tolkekvalifikasjoner og andre ferdigheter mm. slik at de som kommer i tolkeregisteret faktisk er kvalifiserte tolker. Evt. kan det opprettes et eget samisk tolkeregister. Dette er svært viktig når det nå, slik jeg forstår det, vil komme et strengere krav om å bruke kvalifisert tolk, og at slik kvalifikasjon kan oppnås ved å stå i tolkeregisteret. Derfor må det sikres at de som står i tolkeregisteret faktisk er kvalifiserte. I dag er det ikke slik, og det gjelder alle språk. De samiske som står der i dag, er kvalifiserte ved at de har minst tolkeutdanning på 30 studiepoeng, men vi er for få i forhold til behovet.

Oppsummering:

Mine ønsker i uprioritert rekkefølge, men det første er enkelt å gjennomføre raskt.

Det andre er også enkelt å gjennomføre da grunnarbeid er gjort. Kun finansiering mangler.

*Samisk godkjenning av samiske tolker

*Samisk tolkeutdanning

Inger-marie Oskal 13.5.2019

Tolk med over 30 års erfaring