Høringssvar på bruk av tolketjenester av FUB, Foreldreutvalget for barnehager og FUG, Foreldreutvalget for grunnopplæringen

FUB og FUG er opptatt av betydningen av et godt samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Det som er ønskelig å oppnå med samarbeid, er en god dialog og kontinuitet i kontakten mellom hjem og barnehage/skole for å skape trygghet og best mulig utvikling for barnet. Både ansatte i barnehagen og skolen og foreldrene har et felles ansvar for at samarbeidet utvikler seg i riktig retning.

Et godt samarbeid er viktig for kvaliteten i barnehage/skole.

Barnehage

Undersøkelser (Andersen og Rasmusen, Pedagogisk Forum 1995) viser at foreldrene ønsker innflytelse på barnehagehverdagen. De er opptatt av aktiviteter og dagsrytme og å påvirke hvordan barnet har det i de daglige situasjonene.

Både foreldre og personalet må ha en felles holdning til at de trenger hverandre, og for at barnehagetilbudet skal være til det beste for barnet. Det at foreldre og ansatte har inngående kjennskap til hverandres oppdragelsesverdier og – praksis er en forutsetning for å ha en nær dialog. Foreldre er en ressurs for sine barn og barnehagen uansett etnisk, sosial og/eller økonomisk bakgrunn. Foreldre med annen etnisk og/eller språklig bakgrunn enn norsk, kan for eksempel inviteres inn i barnehagen, delta i barnehagens daglige liv og brukes aktivt inn i språkarbeidet.

Grunnopplæringen

Hjem-skole-samarbeid dreier seg om mye mer enn å få oppfylt sine rettigheter som borger/klient/bruker. Hjem-skole-samarbeidet går utover rettsikkerhet, likebehandling og forsvarlig saksbehandling som vil være viktige momenter i retningslinjene for vurdering om det er behov for tolk.

For at hjem-skole-samarbeidet skal være reelt og likeverdig, kreves det antagelig bruk av tolk i mye større grad enn i dag, og da kvalifisert tolk. FUG spiller også inn nødvendigheten av tilleggskompetanse innen fagterminologi/partssamarbeid for å sikre at foreldrene blir en reell samarbeidspart for skolen. Hvis ikke tolken kjenner til det spesifikke lovgrunnlaget for samarbeidet med foreldrene i skolen, kan foreldrenes rolle bli svekket. Samarbeidet mellom hjem og skole er en viktig del av skolens samfunnsmandat og utgjør en modellering for skolens demokratiske praksis.

FUG vil understreke at det beste er selvfølgelig flere ansettelser av flerspråklige/samisktalende i skolen for direkte kommunikasjon da hjem-skole-samarbeidet består like mye av å bygge relasjoner og tillit, som av instrumentell utveksling av informasjon og formelle møter.

• FUB og FUG støtter en profesjonalisering av tolkeutøvelsen med tolkeutdanning og statsautorisasjon. Det yrkesetiske er vel så viktig som de språklige ferdighetene i utøvelsen. En bør også vurdere et fordypningsemne/tilleggskompetanse i fagterminologi/rammer i sektoren (den nordiske modellen som ligger til grunn for hjem-barnehage/skole-samarbeidet).

• FUB og FUG ser positivt på at det skal bli en offentlig lov som lovfester at barnehager og skoler, både kommunale og private, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk. Vi støtter at det lovfestes at offentlig organ som er i kontakt med personer som ikke kan norsk, bør vurdere å bruke tolk selv om det ikke foreligger en plikt (– foreslås lovfestet i Tolkeloven paragraf 6 annet ledd, kan velge mellom fremmøte eller fjerntolking). FUB og FUG stiller spørsmålet om det skal legges til rette for at foreldre selv kan bestille tolk om ikke barnehage/skole har tilfredsstillende oppfølgning.

• FUB og FUG støtter at det Nasjonalt tolkeregister styrkes og videreutvikles.

• FUB og FUG ser positivt på at loven gjelder tolkning mellom norsk og andre talespråk, inkludert samisk.

• FUB og FUG ser positivt på forbudet mot å bruke barn som tolk. Barn kan bør kun brukes som tolk i nødstilfeller.

• FUB og FUG stiller spørsmålstegn med at loven ikke gjelder for tolkning for døve, hørselshemmede og døvblinde. Samarbeidet rundt elever med behov for tilrettelegging krever et tettere hjem-barnehage/skole-samarbeid for at barnet skal bli godt nok ivaretatt, både faglig og sosialt.

• FUB og FUG stiller spørsmåltegn med det økonomiske aspektet ved bruken av tolk, det er ingen selvfølge at barnehager og skoler har økonomiske forutsetninger til å bruke tolk i alle møter der det er behov for dette?

• FUB og FUG stiller spørsmåltegn med hvor lang tid det tar å få på plass et velfungerende Nasjonalt tolkeregister. Hvordan kan barnehager og skoler sikre kvaliteten på samarbeidet med foreldre som har en annen språkbakgrunn enn norsk i mellomtiden?

• FUB og FUG mener det bør vurderes å etablere et eget utviklings- og kompetansesenter for samisk skjermtolking og at et slikt senter kan ha en egen bestiller-løsning for samiske tolker. I Hjertespråket vises til utfordringer knyttet til mangel på personer med samisk språkkompetanse innenfor forvaltningsområdet og at dette fører til økt behov for tolketjenester. Det foreslås at samiskspråkliges rett til tolk reguleres i sameloven og at det utvikles gode løsninger for fjerntolking.