Oslo, 4. juni 2019

Fagforbundets høringssvar til:

Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk

Det å kunne forstå hverandre er en forutsetning for å kunne gi personer med manglende norskkunnskaper bedre rettssikkerhet, riktig helsebehandling og god oppfølging hos offentlige myndigheter. Det har med å kunne ta i bruk sine rettigheter og bidra til kvalitet i tjenestetilbudet.

Fagforbundet er godt fornøyd med at det nå fremmes en egen lov med forskrift om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. Fagforbundet er også positiv til at

lovforslaget også skal gjelde for private rettssubjekter som utfører tjenester på vegne av det offentlige, samt private barnehager, friskoler og private grunnskoler.

Med kvalifisert tolk menes tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister. Fagforbundet støtter at kvalifikasjonskategoriene i registeret reguleres i egen forskrift.

1. Bør andre enn domstolene og PST unntas fra bestemmelsene om tilsyn og pålegg?

Fagforbundet ser det som positivt at departementet foreslår en mer omfattende bestemmelse om virkeområdet enn Tolkeututvalgets innstilling.

Departementet foreslår at loven skal gjelde for offentlige organer.

Definisjonen av offentlig organ i § 2 annet ledd viser til organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten. Dette sikrer lovens anvendelse innenfor de sektorene der bruk av tolk er særlig viktig. Departementet presiserer at helseforetak og politiet fullt ut omfattes av loven, gjennom henvisningen til organer som omfattes av forvaltningsloven. Private rettssubjekter regnes som offentlig organ når de treffer enkeltvedtak, eller utfører tjenester på vegne av offentlig

organ. Begrepet "private rettssubjekter" brukes her som en felles betegnelse på organisasjoner, institusjoner, bedrifter og lignende som ikke anses som et organ for stat eller kommune.

Dette støttes.

Departementets innstilling om at domstolene og PST unnlates tilsyn og pålegg støttes. Dette med bakgrunn i departementets begrunnelse i kap. 4.4.2

Fagforbundet vil anta at loven vil bli underkastet en evaluering i løpet av noen få år, og at det i den anledning blir omfang, tilsyn og pålegg vurdert.

2. Bør det gjøres justeringer i pliktbestemmelsen eller i særlovgivningen for å sikre at

plikten til å bruke tolk avgrenses til situasjoner der det foreligger et reelt behov?

Som hovedregel bør det være en lovfestet plikt for forvaltningen å bruke kvalifisert tolk hvor det er snakk om rettssikkerhet og likebehandling. Kravet til kvalifisert tolk må også ligge inne der hvor det er snakk om personlig integritet og i den anledning spørsmål som i hovedsak er knyttet opp imot helse- og sosialrelaterte saker.

Fagforbundet støtter innstillingen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet som foreslår å innføre en hjemmel som gir enkeltpersoner rett til tolk. Ombudets innstilling og begrunnelse om at forvaltningen alene, ikke er tilstrekkelig, støttes.

Høringen uttaler at innenfor barnehage og grunnopplæring, er behovet størst ved kommunikasjon med barnets foreldre. Dette er ikke Fagforbundet enig i.

Fagforbundets medlemmer som jobber med mindreårige asylsøkere opplever at det er viktig at både de og skolen har mulighet til å ha kvalifiserte tolker. Fagforbundet mener dette behovet også må gjelde for skolehelsetjenesten da mange av de som kommer til landet som mindreårige asylsøkere også har behov for å bearbeide sine opplevelser og traumer. Det samme behovet vil blant annet også barnevernet inneha.

Det bør også vurderes om kravet til kvalifisert tolk skal omfatte ungdom hvor det er snakk om behandling av traumer. I forbindelse med bearbeiding av opplevelser vil mange ønske å bruke sitt morsmål.

3. Bør unntaket fra kravet om å bruke kvalifisert tolk konkretiseres ytterligere?

Dette bør i hovedsak være en bestemmelse som tillegges tilsynsmyndighetene.

Videre må spørsmålet konkretisering være et sentralt spørsmål i forbindelse med evaluering av loven.

Der hvor man må fravike bestemmelsene i loven, må dette journalføres i en slik form at det lar seg etterprøve. En må videre journalføre de tilfeller hvor tolk har vært brukt og hvor denne ikke fullt ut dekker gjeldende kvalifikasjonskrav.

En klar og entydig bestemmelse som nedfeller at unntak om bruk av kvalifisert tolk kun skal gjelde i situasjoner hvor det foreligger en nødsituasjon eller annet akutt tilfelle som krever rask bistand fra tolk, kan fra Fagforbundets side støttes.

Fagforbundet er skeptisk til bruken av begrepet effektiv saksbehandling og er redd for at dette kan bidra til strekke bestemmelsen ut over lovens rammer.

Fagforbundet ber departementet til å konkretisere unntaksbestemmelsene bedre, og at det blir ført et ekstra tilsyn der hvor man ser en hyppig bruk av unntak.

4. Hvordan kan skjermtolking i offentlig sektor organiseres?

5.3.2

Fagforbundet vil peke på forsvarligheten ved telefontolking og at kvaliteten knyttet til tolkning vil øke ved bruk av skjermtolkning. Eventuelle investeringskostnader må ses i sammenheng med kravet til kvalitet. Fagforbundet støtter at det etableres knutepunkter for skjermtolkning. Det blir vist til at det må investeres i opplæring i bruk av utstyr. I den anledning vil Fagforbundet peke på at det må også investeres i opplæring i bruk av tolk og spesielt i de situasjoner hvor det er snakk om telefon- eller skjermtolking.

5.3.3 Viser til den teknologiske utviklingen

Departementet viser her til områder som i dag er under sterk vekst, blant annet kunstig intelligens. Som også departementet viser til så er talespråk et komplekst område. Fagforbundet er usikre på om vi med dagens teknologi fullt ut klarer å ivareta et fullverdig tolkeoppdrag.

Som det blir vist til så bør ikke disse teknologiske løsningene bli brukt til annet enn støtteverktøy for tolkene.

En utvidet bruk av teknologiske talegjenkjenningsverktøy bør utredes langt bedre før dette innføres. Potensialet kan være til stede, men feilkildene er per i dag ikke godt nok utredet.

5. Hvordan kan IMDi bruke sin rolle som fagmyndighet til hjelp for de ulike

sektortilsynsmyndighetene?

Prinsipielt vil Fagforbundet fraråde at faglige tilsynsmyndigheter er alt for nært knyttet opp i mot de funksjoner som omfattes av tilsyn og retten til pålegg. Fagforbundet vil støtte et forslag hvor tilsynsmyndigheten for tolketjenester forvaltes på lik linje med en rekke andre tilsynsordninger av fylkesmann.

IMDi vil ha et ansvar uavhengig av dette, ved å bruke sin fagmyndighet til rådgivning og tilrettelegging innenfor de områder de forvalter.

6. Bør det etableres et partssammensatt utvalg for å vurdere varsler mot tolker og gi

advarsler?

Fagforbundet er enige i at det bør formaliseres muligheten til varsling av mangelfulle tolkeoppdrag. Det vises til at IMDi i denne anledning skal være den etat som vurderer varsler. Her er Fagforbundet usikre på om dette blir riktig, da tilsynsmyndigheten foreslås lagt til fylkesmann.

Det å bli utestengt fra yrkesutøvelse anser vi som svært alvorlig og et sterkt inngrep i forhold til den enkelte yrkesutøver. Fagforbundet vil i den anledning vise til reaksjonsmønstre knyttet til autorisert helsepersonell som behandles av Helsetilsynet.

Fagforbundet anser det som en selvfølgelighet at reaksjoner knyttet til tilsynssaker behandles som enkeltvedtak, med mulighet til å anke.

Med bakgrunn i alvorlighetsgraden, vil Fagforbundet be om, som det blir nevnt i høringsdokumentet, at det opprettes et partssammensatt utvalg som behandler saker som kan resultere i bortfall av yrkesutøvelse.

Rettssikkerheten for tolker kan ikke være svakere enn hva tilfelle er for øvrige arbeidstakere. Reaksjoner som bidrar til at vedkommende ikke kan utføre sitt yrke, må kunne sidestilles med oppsigelse. I denne anledning vil Fagforbundet få vise til både arbeidsmiljøloven og gjeldende hovedavtaler. Flere tolker er også organisert i fagforeninger og vi vil ikke frasi oss retten til å behandle og føre forhandlinger på vegne av våre medlemmer.

7. Bør det innføres en mulighet til å kreve inn en egenandel fra brukere av tolketjenester?

Fagforbundet er imot at det innføres egenandel på tolketjenester.

Innledningsvis peker vi på at det å kunne forstå hverandre er en forutsetning for å kunne gi personer med manglende norskkunnskaper bedre rettssikkerhet, riktig helsebehandling og god oppfølging hos offentlige myndigheter, og at dette har med å kunne ta i bruk sine rettigheter og bidra til kvalitet i tjenestetilbudet.

Det å pålegge egenandel på et slikt grunnlag faller på sin egen urimelighet. En vil også gjøre oppmerksom på at tolketjenester i mange tilfeller kommer som et ledd knyttet til tjenester som allerede er omfattet av egenandelsordninger.

Resultatet kan også bli som høringsnotatet viser til at nødvendige tolketjenester bortfaller eller reduseres med bakgrunn i bruk av egenandsordninger.

8. Bør kravet om kvalifisert tolk tre i kraft på ulike tidspunkt i ulike sektorer for å

motvirke mangelen på kvalifiserte tolker?

Hvordan man praktisk tilrettelegger for bruk av kvalifisert tolk ser ikke Fagforbundet å kunne svare på nåværende tidspunkt. Vi merker oss at departementet vil se nærmere på disse spørsmålene og overgangsordninger for innføring av nye krav.

Fagforbundet vil peke på at det er lovens formål § 1 som må være det bærende elementet i disse vurdering.

Oslo, 4. juni 2019

Iren Luther

Fagforbundet

Leder Yrkesseksjon helse og sosial Hermann Albert

rådgiver