Høringsuttalelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets Eksterne kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet -

Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven)

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) Eksterne kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet ble opprettet i desember 2013 og består av 18 fagpersoner med flukt- og migrasjonsbakgrunn og med spesiell kompetanse knyttet til forholdet mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Gjennom sin rolle som rådgivende gruppe, diskusjonspartner og aktiv bidragsyter skal gruppen:

- bidra til videreutvikling- og sensitivisering av barnevernsfeltet slik at det i større grad tilpasses etnisk mangfold i det norske samfunnet

- bidra til videreutvikling av gjensidig tillit, forståelse og dialog mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer (jfr. mandatet for gruppen)

Kompetansegruppen gav i 2014 innspill til Tolkeutvalget i deres utredning av tolking i offentlig sektor, jfr. NOU 2014:8.

Overordnede kommentarer til lovutkastet og implementeringen av loven

Kompetansegruppen støtter i det store og hele lovutkastet og utkastets intensjoner. En slik lov vil både kunne bidra til å heve kvaliteten i offentlige tjenester og heve den tolkefaglige kvaliteten. Systematisk bruk av kvalifisert tolk ved behov vil medvirke til rettsikkerhet og likebehandling av brukere av offentlige tjenester. Lovutkastet støtter godt opp under forpliktelser som følger av forvaltningsloven, ikke minst knyttet til veiledningsplikten, utrednings- og informasjonsplikten, med mer.

Kompetansegruppen anser imidlertid at det er behov for å videreutvikle tolkers arbeidsvilkår og rammevilkårene for bestilling og bruk av tolk dersom man skal lykkes i å implementere loven i de offentlige tjenestene. Dette er særlig relevant når det gjelder etterlevelse av § 7, som setter som krav at det i situasjoner med plikt til å bruke tolk skal brukes tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister.

Gruppen erfarer at flere instanser foretrekker å benytte tolkefirmaer fremfor å bestille tolk gjennom den eksisterende Tolkeportalen-nasjonalt tolkeregister; dette for å slippe administrativt arbeid knyttet til bestilling, benyttelse og betaling av tolketjenester. Kostnadene kan i tillegg være lavere ved benyttelse av firmaer, ikke minst der det inngås rammeavtaler for tolketjenester. I en del tilfeller får tolker tilknyttet firmaene dårligere betalt pr. oppdrag enn frittstående tolker, noe som kan føre til at tolkefirmaets tolker har lavere tolkefaglige kvalifikasjoner. Tolkeyrket gir i mange tilfeller ustabile inntekter fordi behovet for ulike tolkespråk varierer over tid. Færre gjennomfører derfor tolkeutdanning for å satse på en karriere som tolk. Ordninger som gjør det lønnsomt å kvalifisere seg som tolk, vil kunne bedre tilgangen på godt kvalifiserte tolker.

Offentlige instanser lønner i dag tolker ulikt. Dette fører til at enkelte instanser og sektorer lettere får tilgang på godt kvalifiserte tolker enn andre. Det er behov for samordning av priser og øvrige arbeidsbetingelser for tolker i offentlig sektor. Noen instanser, eksempelvis en del fastleger, velger imidlertid å ikke bestille/benytte tolk i sine konsultasjoner. Bruk av tolk medfører ofte behov for lengre tid til den enkelte konsultasjon samt ekstra utgifter.

Kompetansegruppen mener at økt bevisstgjøring av personer med etnisk minoritetsbakgrunn om mulighetene for tolk vil kunne være en forutsetning for vellykket implementering av loven. Det er likeledes viktig at det gis god informasjon om loven til alle offentlige instanser; også fastleger, helsestasjoner og lignende.

Kommentarer til enkeltbestemmelser i lovutkastet

§11 Tilsyn

Offentlige instanser bør pålegges å dokumentere/journalføre bruk av tolk og eventuell årsak til at tolk ikke ble benyttet. Det fins eksempler på journaler som beskriver at informasjon ble «formidlet» - uten nærmere beskrivelse av dette. At informasjon ble formidlet innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at denne ble forstått av mottakeren. Det er av stor betydning for rettsikkerhet og likebehandling at tjenesteytere gjør sitt beste for å formidle informasjon slik at mottakeren har mulighet til å forstå.

§15 Habilitet

I lovutkastet står følgende: «Tolken skal så snart som mulig informere oppdragsgiver om forhold som gjør eller kan gjøre tolken inhabil. Oppdragsgiver avgjør om tolken skal brukes.»

I mange tilfeller kjenner ikke tolken identiteten til tredjepart (oppdragsgivers klient/bruker/tjenestemottaker) eller temaet for tolkeoppdraget før oppmøte. Tolken kan oppleve å bli utsatt for press om å gjennomføre tolkingen til tross for inhabilitet som er egnet til å svekke tilliten til dennes upartiskhet. Dette er uheldig. Valg av fjerntolking via telefon kan ved enkelte «særegne forhold», slik som flyktningepolitiske utfordringer knyttet til tolkens eller tredjepartens sikkerhet, være en løsning fordi dette kan sikre anonymitet.

Det er viktig at tolken får være med på avgjørelsen om vedkommende kan/skal brukes i det konkrete tolkeoppdraget. Dette vil være i tråd med forvaltningslovens §8 som sier at: «tjenestemannen avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for sin nærmeste overordnede til avgjørelse.»

Utkast til forskrift

§13 Opplysninger som kan inngå i Nasjonalt tolkeregister

Det nevnes her en rekke opplysninger om den enkelte tolk som kan inngå i Nasjonalt tolkeregister. Av personverns-hensyn er det viktig å klargjøre hvem som skal ha tilgang til hvilke sensitive opplysninger, blant annet opplysninger om personnummer, D-nummer, folkeregistrert adresse, oppholdstillatelse, oppholdsrett med mer. Denne type opplysninger kan ikke ligge i et register som er åpent for alle, men det er også et spørsmål hva de ulike offentlige organer har reelt behov for kunnskap om.

§17 Statsautorisasjonsprøve (tolkeprøve)

Her står det at «Prøven holdes minst én gang i året i utvalgte språk.»

Det er uklart hva som ligger i betegnelsen «utvalgte språk». Dersom dette i hovedsak kun gjelder de «store» språkene, vil man måtte regne med gjennomgående lavere tolkefaglig kvalitet i de andre språkene, og tilsvarende dårligere tilgang på tolker.

Forslaget om egenandel på bruk av tolketjenester (10.3.7 i høringsnotatet)

Kompetansegruppen støtter ikke forslag om egenandel på bruk av tolketjenester. En slik egenandel vil innebære brudd på prinsipper om likeverdige tjenester og likebehandling for brukere av offentlige tjenester. Innføring av egenandel vil også kunne ramme den enkelte brukers rettsikkerhet ved at tolk velges bort – til tross for behov for dette. Samtidig er det urimelig å pålegge brukeren egenandel for tolk dersom det er tjenesteyteren som bestemmer at tolk skal benyttes.