Høringssvar fra Bærum kommune på forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv.

I møte den 15.05.2019 i Hovedutvalg for bistand og omsorg ble det vedtatt følgende høringssvar:

Bærum kommune støtter forslaget om innføring av tolkelov. Kommunen anser det som verdifullt og nødvendig at offentlige organers ansvar for å bruke tolk blir tydeliggjort, samt at loven bidrar til å styrke tolkens faglige standard. Dette bidrar til å styrke rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste. Kommunen mener at det bør vurderes å etablere en obligatorisk ordning for registrering av kvalifiserte tolker i Nasjonalt tolkeregister. Dette vil lette tjenestenes mulighet for å finne frem til kvalifiserte tolker.

Bærum kommunes kommentarer på enkelte punkter departementet særskilt har ønsket tilbakemelding på:

· Kommunen ser ikke et behov for eventuelle justeringer i pliktbestemmelsen eller i særlovgivningen for å sikre at plikten til å bruke tolk avgrenses til situasjoner der det foreligger et reelt behov. De avklaringer og eksempler som fremkommer i departementets høringsnotat, gir gode og praktiske holdepunkter for anvendelse av lovteksten og samsvarer med de situasjoner og avveininger som særlig er typiske i kommunens velferdstjenester – det vil si kommunale helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester, integreringsarbeid, barnevern, grunnopplæring mm.

· Bærum kommune ser ikke behov for at unntaket fra kravet om å bruke kvalifisert tolk konkretiseres ytterligere.

· Kommunen mener at utvikling og bruk av skjermtolking er et felt hvor det er viktig at ulike offentlig organer utveksler erfaringer og kunnskap – både når det gjelder anskaffelse, implementering, opplæring og vedlikehold av tekniske løsninger. Det kan for eksempel vurderes om IMDi kan bidra som et ressurssenter for koordinering og spredning av kunnskap og erfaringer om løsninger og bruken av disse.

· Bærum kommune vurderer at eventuell innføring av egenandeler har større ulemper enn fordeler. Kommunen deler departementets vurdering i høringsnotatet om at innføring av en egenandel kan redusere den enkeltes ønske om å ha tolk til stede i en samtale. Dette kan få konsekvenser i form av at det ikke brukes tolk når det er behov for det, noe som blant annet kan medføre flere uriktige avgjørelser, mer klagebehandling og lavere tillit mellom brukere og det offentlige. En eventuell ordning med egenandeler vil innebære administrasjonskostnader, blant annet til innkreving, mens inntekter fra en slik ordning vil være forbundet med usikkerhet på grunn av svak økonomi for deler av brukergruppene.

· I paragraf § 9 i lovforslaget heter det at «offentlig organ som jevnlig bruker tolk skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk». Bærum kommune vil peke på at innholdet i slike retningslinjer blir viktig for å nå målet om bedre kvalitet på tolking. Målbevisst arbeid med slike retningslinjer, inkluderte veiledning og tilsyn overfor det offentlige organ, vil være sentralt. Under merknader til lovforslaget heter det; «….retningslinjene bør inneholde en angivelse av hvilken kategori av tolker som bør brukes i ulike typesituasjoner, mm». Basert på erfaringer i kommunens tjenester, vil Bærum kommune uttrykke at tolkekvalifikasjoner i henhold til laveste kategori («kategori 5») i mange tilfeller ikke gir tilstrekkelig kvalitet. Dette gjelder typisk oppstart- og oppfølgingssamtaler ved flyktningkontor, voksenopplæring, NAV, helsestasjoner, fastlege, barnevern.