Høringssvar fra Etisk handel Norge
Høringssvar om EU-kommisjonens forslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak og endring av direktiv (EU) 2019/1937
Etisk handel Norge takker for muligheten til å komme med høringssvar til Barne- og familiedepartementet og EU kommisjonens forlag om tilbørlig bærekraft for foretak. Etisk handel Norge er positive til et EU-direktiv (2019/1937) om tilbørlig bærekraft for foretak men det er viktig å understreke at en fremtidig implementering i norsk rett ikke må svekke den norske åpenhetsloven (Lov virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold) som er en mer omfattende og mer forpliktende lov enn EU-direktivet.
Forslaget fra EU bygger på erkjennelsen om at frivillige retningslinjer ikke er nok, en innsikt Stortinget la til grunn da Åpenhetsloven ble vedtatt sommeren 2021. En svakhet ved åpenhetsloven er at den bare omfatter menneskerettigheter, og ikke miljø. Etisk handel Norge er derfor positiv til direktivets intensjon om aktsomhetsvurderinger som dekker konsekvenser for klima og miljø, i tillegg til menneskerettigheter. Dette er i tråd med vår prinsipperklæring og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper som viser til overholdelse av internasjonale avtaler, også på miljø. Forslaget om å pålegge de største virksomhetene også krav om forretningsplaner i tråd med 1,5°-målet er forbilledlig; det representerer ansvarlig forretningsstyring og er i tråd med anbefalingene fra det norske Klimarisikoutvalget.
Forslaget er imidlertid begrenset i forhold til retningslinjene som ligger i OECD veileder og UNGP i utstrekning, i motsetning til den norske åpenhetsloven. I beskrivelsen av hvilke forretningsforbindelser som dekkes av plikten til aktsomhetsvurderinger går EU-forslaget kortere enn rammeverkene den bygger på. Vårt syn er at risikovurderinger også må gjøres før opprettelse av formelle forretningsforbindelser. Finansiell aktsomhet er en selvfølge før opprettelse av forretningsforbindelser, på samme måte bør aktsomhet om menneskerettigheter og miljø være gjenstand for en initial risikovurdering. «Established business partnerships» er et nytt berep som ikke finnes i OECDs eller FNs rammeverk. Ved å begrense loven til «established business partnerships» vil man risikere en dreining av virksomheters organisering slik at de unngår etablerte og langvarige leverandørforhold. I tillegg til at slike hyppige leverandørskifter vanskeliggjør reell innsikt og god risikokartlegging er det en tydelig erfaring fra våre medlemmer at langsiktige leverandør-relasjoner vesentlig styrker muligheten for samarbeid om gode produksjonsforhold.
Vi vil også trekke frem Shift Project sin analyse som peker på at EU-forslaget blant annet i for stor grad baserer seg på revisjoner. Tredjepartsrevisjoner har dokumentert begrenset effekt på forbedring av arbeidsvilkår. En mer helhetlig tilnærming til interessentdialog vil bedre muligheten til å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning og skade. Forsterket språk om klagemekanismer vil også styrke kartlegging og informasjonsinngang i aktsomhetsvurderingsprosessen.
I en norsk implementering av direktivet bør en harmonisering med åpenhetsloven innebære at åpenhetslovens definisjoner og rammer ligger fast, men at direktivets nye utstrekning til å også omfatte klima og miljø tas inn. Det bør tas hensyn til hvilken byrde som er rimelig å legge på små og mellomstore selskaper, det kan derfor være relevant å legge en annen terskel på noen av de mer omfattende kravene i direktivet. Det er allikevel relevant å merke seg at det for mange selskaper, også de mindre, vil være relevant å gjøre aktsomhetsvurderinger på miljøeffekter da dette vil etterspørres av pliktsubjekter og ellers kan være et markedsfortrinn. Likeledes er klimaplaner i tråd med internasjonalt anerkjente ambisjoner og politiske planer relevant styringsinformasjon for alle bedrifter med behov for rimelig tid til å gjøre omstillinger i tråd med omleggingen til et lav- og nullutslippssamfunn.
Mvh
Heidi Furustøl,
Daglig leder, Etisk handel Norge