Høringssvar fra Amnesty International Norge

Til

Barne- og familiedepartementet

Oslo, 27. april 2022

Amnesty International Norges høringssvar til EU-kommisjonens forslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak og endring av direktiv (EU) 2019/1937

Amnesty International i Norge takker for muligheten til å gi et høringssvar på EU-kommisjonens lovforslag.

Kort oppsummering av våre kommentarer

Amnesty International Norge synes det er positivt at EU-kommisjonens lovforslag viser til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, at lovforslaget omfatter hele selskapets verdikjede - inkludert leverandører og kunder - og at det innebærer straffeansvar i sivile domstoler i tilfeller der det har skjedd alvorlige menneskerettighetsbrudd og miljøskade.

Det er imidlertid problematisk at lovforslaget ensidig fokuserer på kontrakter og revisjoner, etablerte forretningsforbindelser, og bedriftsbaserte klagemekanismer.

Dette bør endres slik at EU-direktivet ikke kun tar hensyn til virksomhetenes interesser og rettssikkerhet, men også vil ha en positiv betydning for mennesker og miljø som er blitt utsatt negative konsekvenser som følge av virksomhetenes aktiviteter.

Positive elementer i EU-kommisjonens lovforslag

1) Referanse til FNs og OECDs retningslinjer

Det er positivt at lovforslaget ser en sammenheng med andre EU-direktiver og handlingsplaner som fokuserer på FNs og OECDs retningslinjer.

Det vises også til FNs og OECDs retningslinjer i lovforslagets rettslige grunnlag. Dette er viktig for å forstå hva lovpålagt due diligence med hensyn til menneskerettigheter og miljø handler om.

Amnesty International mener imidlertid at tolkningen av due diligence i lovforslaget ikke samsvarer med FNs og OECDs retningslinjer. Problemene handler som tidligere nevnt blant annet om lovforslagets ensidige fokus på kontrakter, revisjoner og etablerte forretningsforbindelser i stedet for en proaktiv og risikobasert tilnærming til due diligence iht de internasjonale standardene. (vi går nærmere inn på dette lenger ned.)

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at EU-direktivet vil inkludere riktig forståelse og tolking av lovkravet om due diligence - i samsvar med FNs og OECDs retningslinjer

2) Fokus på hele verdikjeden

Det er positivt at EU-kommisjonens lovforslag omfatter både bedrifters egne aktiviteter, og leverandører og kunders aktiviteter i hele verdikjeden.

Amnesty International anser det imidlertid som svært viktig at bedrifter ikke kun skal måtte forholde seg til negative virkninger av såkalte "etablerte forretningsforbindelser" i verdikjeden slik EU-kommisjonens lovforslag foreslår. Dette kunne bidra til at selskaper som ikke ønsker å respektere menneskerettigheter og miljø, å «shoppe» etter kortsiktige leverandør- og kundeforhold for å slippe å leve opp til EU-direktivet.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at EU-direktivet fjerner intensjonen om å gjøre de bedriftene som omfattes av loven kun ansvarlige i forhold til negative effekter deres virksomhet skulle ha på etablerte forretningsforbindelser. Ansvaret bør dekke negative konsekvenser bedriftens virksomhet skulle påføre alle forretningsforbindelser gjennom hele verdikjeden med fokus på alvorlig negativ risiko og påvirkvirkning, i tråd med FN og OECDs retningslinjer - og uansett hvor i verdikjeden den negative påvirkningen finner sted.

3) Inkludering av straffeansvar i sivile domstoler

Det er positivt at EU-kommisjonens lovforslag foreslår å inkludere straffeansvar i sivile domstoler. Dette er svært viktig særlig i lys av de mange eksemplene på alvorlige næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse vi har vært vitne til i årenes løp der ofrene ikke har hatt adgang til rettslig oppreisning.

Amnesty International anser det imidlertid som en viktig forutsetning for muligheten til rettslig oppreisning at det iverksettes tiltak for å fjerne barrierene som ofrene står overfor - som store kostnader ved å måtte reise sak, en urimelig bevisbyrde og urimelige frister for å fremme saker i sivile domstoler (vi går nærmere inn på dette lenger ned).

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• at EU-direktivet innfører tiltak for å fjerne barrierene som ofrene for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd står overfor mht å få prøvet sin sak for domstolen og å få rettslig oppreisning.

4) Offentlige myndigheters håndhevelse av direktivet

EU-kommisjonens lovforslag fokuserer på nasjonale myndigheters ansvar for å håndheve direktivet og sikre riktig gjennomføring. Dette er positivt og utgjør et viktig supplement til domstolenes rettshåndhevelse. Det er også positivt at det er mulig for frivillige organisasjoner å fremme klager og at myndighetene kan ta opp saker på egenhånd.

5) Ledelsens ansvar

Det er positivt at EU-kommisjonens lovforslag anser at ledelsen i en bedrift har ansvar for å vurdere hvilke konsekvenser deres beslutninger vil kunne ha for menneskerettighetene, miljø og klima. Det er også positivt at ledelsen vil bli pålagt å iverksette og overvåke bedriftens due diligence arbeid, og å rapportere om dette til styret.

Amnesty International mener imidlertid at det er problematisk at det i henhold til lovforslaget ikke vil få noen konsekvenser dersom ledelsen ikke tar sitt ansvar på alvor.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at både ledelsen og styret i bedriftene pålegges et ansvar for ovennevnte og at det ilegges sanksjoner fra offentlige myndigheters side dersom ansvaret ikke ivaretas.

Negative/manglende elementer i EU-kommisjonens lovforslag

6) Størrelsen på bedriftene og finansinstitusjonene som er omfattet av lovforslaget

Det er utilstrekkelig at forslaget kun omfatter store selskaper med over 500 ansatte og over 150 millioner årlig omsetning, bedrifter med mer enn 250 ansatte og 40 millioner i årlig omsetning i tre spesielt risikofylte sektorer (tekstil, landbruk og utvinningsindustri) samt selskaper som ikke er hjemmehørende i EU, men opererer i EU med over 150 millioner euro i årlig omsetning eller 40 millioner euro i årlig omsetning i de tre nevnte høyrisikosektorene.

Dette er ikke i tråd med UNGP som gjelder for alle virksomheter, men er tilpasset bedriftenes størrelse og kontekst. Det er ikke med heller i samsvar med EU-kommisjonens lovforslag om Corporate Sustainability Reporting, som dekker alle store selskaper samt børsnoterte små og mellomstore bedrifter. De få sektorene som er særlig risikoutsatte og som lovforslaget fokuserer på er også utilstrekkelig.

For eksempel er finanssektoren utelatt som en spesielt risikofylt sektor, selv om OECD har utarbeidet spesifikke retningslinjer for finanssektoren. Andre sektorer med særlig høy risiko, som forsvarsindustrien, teknologiindustrien, shipping og transportindustrien, legemiddelindustrien så vel som bygg- og anleggsindustrien er også utelatt, noe som er veldig problematisk.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at direktivet vil omfatte så mange selskaper, inklusiv fra finanssektoren, som mulig og spesielt selskaper i ovennevnte og andre høyrisikosektorer samt statseide virksomheter. Som et minimum bør børsnoterte små og mellomstore bedrifter også inkluderes. Listen over høyrisikosektorer bør også vurderes fortløpende med tanke på behovet for å legge til flere sektorer.

7) Fokus på etablerte forretningsforbindelser i virksomhetenes verdikjede

Som tidligere nevnt er det positivt at aktsomhetsplikten for de virksomhetene som omfattes av EU-kommisjonens lovforslag også omfatter datterselskaper og både direkte og indirekte forretningspartnerskap i verdikjeden, dvs. at det inkluderer både direkte og indirekte leverandører og kunder.

Problemet er at fokuset kun er på de etablerte forretningsforbindelsene, noe som kan føre til at viktige, men kortsiktige forretningsforbindelser utelates fra direktivet. Dette kan bidra til at bedrifter ofte skifter leverandører for å unngå aktsomhetsplikten og muligheten/risikoen for å bli holdt strafferettslig ansvarlig for alvorlige brudd. Dette er direkte i strid med målsettingen i de internasjonale FN- og OECD-standardene om et ansvarlig næringsliv.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at direktivet dekker hele verdikjeden, inkludert både direkte og indirekte, og etablerte så vel som ikke-etablerte forretningsforbindelser i verdikjeden – i tråd med FNs og OECDs retningslinjer - ikke kun de forretningsforbindelsene som er tettest eller lettest for bedrifter å ta et ansvar for når det gjelder respekt for menneskerettigheter og miljø i samsvar med internasjonale standarder. EU-direktivet bør i stedet fokusere på (risikoen for) alvorlig negativ påvirkning på mennesker og miljø – uansett hvor de forekommer i verdikjeden. Det er det som skal til for at direktivet skal være i samsvar med FNs og OECDs retningslinjer.

• Det er viktig at også små og mellomstore bedrifter og finansinstitusjoner omfattes av EU-direktivet. Finanssektorens mulighet til positiv påvirkning bør utnyttet, også i forhold til SMBs.

8) Due diligence-forpliktelser

EU-kommisjonens lovforslag gjør det mulig for bedriftene å oppfylle sine due diligence-forpliktelser kun ved legge til noen klausuler i sine kontrakter med sine leverandører og ved å overlate verifiseringen til tredjepartsrevisorer. Dette kan føre til en ren «skrivebord og tick-the-box-øvelse» som ikke fører til noen endringer mht til de negative konsekvensene på menneskerettigheter og miljø som en bedrift potensielt er involvert i. Det kan lett bli en reaktiv øvelse der virksomheter dytter ansvaret due diligence-ansvaret nedover i verdikjeden til f.eks. leverandøren i første ledd, som kan sende ansvaret videre ned til andre ledd osv.

Det er også problematisk at EU-kommisjonens lovforslag angående finanssektoren kun fokuserer på en due diligence-forpliktelse før lån, kreditt etc. gis, og ikke etter. Og kun i forhold til selskaper i første ledd, og ikke hele verdikjeden. Det er også problematisk dersom investeringer ikke dekkes. Det fremgår ikke tydelig av lovforslaget.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at kontrakter og revisjoner ikke kan brukes til å frita virksomhetene for ansvaret for å forebygge, begrense og stanse risikoen for menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse i virksomhetens verdikjeder.
• at due diligence-ansvaret til finanssektoren bør gjelde gjennom hele prosessen - også etter at lån, kreditt etc. er gitt til et selskap. Og investeringer bør omfattes av direktivet.

9) Sanksjoner

EU-kommisjonens lovforslag gjør det mulig for EU-medlemslandenes myndigheter å ilegge sanksjoner for manglende overholdelse av EU-direktivet – basert på virksomhetenes årlige omsetning. Men i motsetning til andre EU-regler, fastlegger ikke lovforslaget et minstebeløp eller omfanget av sanksjonene. Dette er problematisk ettersom sanksjonene kan risikerer å bli så lav at de ikke har noen betydning.

Ifølge EU-kommisjonens lovforslag skal virksomhetene som omfattes av loven - dersom/når de søker om offentlig støtte – fremlegge dokumentasjon på at de ikke har fått sanksjoner for ikke å ha etterlevd direktivet. Dette er ikke en utelukkelse i forhold til offentlige anbud, noe som er et problem.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

• å sikre at direktivet setter et minimumsbeløp eller lignende, som sikrer at sanksjoner har innvirkning på virksomheters etterlevelse av direktivet.
• å sikre at bedrifter som ikke lever opp til sin due diligence forpliktelse vil være utelukket fra å delta i offentlige anbudskonkurranser.

10) Adgang til juridiske rettsmidler

EU-kommisjonens lovforslag adresserer ikke barrierene med hensyn til å få tilgang til domstolene og muligheten til få rettslig oppreisning for ofre for næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse.

Amnesty International anbefaler at Norge bidrar til:

å sikre at direktivet tar opp problemet. Direktivet bør særlig sørge for at:

• Det vil være mulig å fremme kollektive søksmål for domstolene.
• Det etableres en harmonisert foreldelsesfrist for å reise søksmål, og at denne står i forhold til de utfordringene saksøkerne står overfor i transnasjonale saker som handler om næringslivsrelaterte menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse.
• Det bør sikres en rettferdig fordeling av bevisbyrden mellom partene.
• Når saksøker vinner en sak, må det sikres at det juridiske saksomkostningene ilegges saksøkte selskap. Og når saksøker taper en sak at kostnadene som er pålagt saksøker, er rimelige i forhold til ulikheten mht tilgangen på ressurser for hhv. saksøkeren og selskapet.
• Sikre økonomisk bistand, ikke bare for SMB, men også for rettighetshaverne.

Vennlig hilsen

Amnesty International

John Peder Egenæs (sign.) Beate Ekeløve-Slydal (sign.)

Generalsekretær Politisk rådgiver