Høringssvar fra Fortidsminneforeningen

Høringsuttalelse - Ny lov om Opplysningsvesenets fond

Fortidsminneforeningen viser til høringsbrev av 30.november 2020 og gir her vårt høringssvar til forslag om ny lov om Opplysningsvesenets fond.

Istandsetting og vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg

Fortidsminneforeningen er fornøyd med at regjering og storting gjennom behandling av Stortingsmelding nr. 29 (2018-2019) om OVF så tydelig slår fast at staten skal ta et enda tydeligere ansvar for ivaretagelse av våre kulturhistorisk viktige kirkebygg. Dette lovforslaget følger opp de tidligere signaler og vedtak om OVF.

Fortidsminneforeningen er også svært fornøyde med at Stortinget i forbindelse med behandling av Stortingsmelding 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken har vedtatt en målsetting om at alle steinkirker fra middelalderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030. Dette er et ambisiøst vedtak som vi helhjertet støtter opp om. Samtidig vil vi minne om at vedlikehold av middelalderkirker i stein (og andre kulturhistorisk viktige kirkebygg) er et arbeide som følger oss inn i fremtiden. Nidarosdomen er selvsagt i en klasse for seg, med en kompleksitet og et behov for vedlikehold som er langt høyere enn for noen av de andre kirkene. Likevel er gir det nyttige perspektiver å tenke på at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har vært i kontinuerlig drift i over 150 år. Slik denne saken behandles må det minst være i et tilsvarende tidsperspektiv.

Kirkefond

I forslaget til ny lov legges det opp til deling av OVFs verdier mellom Den Norske Kirke og staten, og at det statlige fondet skal overta mesteparten av verdiene i OVF. Det er positivt at regjeringen legger opp til at det statlige fondet skal ha stor finansiell styrke. Fortidsminneforeningen anser at dette vil være svært viktig for det langsiktige vedlikeholdsarbeidet for landets kirkebygg.

I forbindelse med høringen i Stortinget i august 2019 ga vi følgende innspill til komiteen:

• Fortidsminneforeningen støtter ideen om et «kirkefond» for istandsetting og sikring av de kulturhistorisk viktige kirkebyggene.

• Dersom en fondsmodell velges bør fondet ligge på 10 mrd.
• Det vil være fornuftig å legge opp til en handlingsregel, slik at fondet gir stabil avkastning over tid.
• Fondet bør innrettes med en forventet avkastning på 250 millioner årlig.

• Et slikt fond bør ha presise retningslinjer for hvilke tiltak og objekter som støttes, for å tydeliggjøre hvem som er økonomisk ansvarlig.

• Fondet bør støtte antikvariske merkostnader.

• Fortidsminneforeningen støtter en ordning hvor kulturhistorisk viktige kirkebygg prioriteres uavhengig av eierforhold. Dette vil styrke fondets legitimitet, og sikre at de viktigste kirkebyggene bevares. Som det følger av meldingen: «innsatsen overfor de kulturhistorisk viktige kirkebyggene er begrunnet i nasjonale kulturminnehensyn og skal gjelde for alle kulturhistorisk viktige kirkebygg, uavhengig av eierskapet.»

Varige verdier

Med Stortingets målsetting for istandsetting av middelalderkirkene i bakhodet kan det virke fristende å realisere store deler av verdiene i den fremtidige statlige delen av OVF, for så å sette disse midlene inn for raskt å få istandsatt alle kirkene. Dette er en løsning vi vil fraråde. I stedet bør det nå opprettes et kirkefond som gir sikker, god og varig finansiering av vedlikeholdsarbeid på våre kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Fortidsminneforeningen har tidligere ikke ment noe om hvordan det nye statlige fondet skal organiseres. For vårt vedkommende er det absolutt viktigste at vi får på plass en langsiktig og stabil ordning. Slik vi leser forslaget til ny lov er det regjeringens intensjon å utvikle den statlige delen av OVF til å bli et tilnærmet rendyrket kirkefond, hvor avkastningen brukes til vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg. Dette er noe vi støtter. Så lenge Grl § 116 består, vil fondet også bestå. Hvis §116 endres slik at fondets eiendeler kan selges eller splittes opp, tror vi likevel det er fornuftig å holde fondets eiendeler samlet. Dette vil kunne gi den langsiktigheten og stabiliteten som må til. Det er gjennom en samlet og helhetlig forvaltning av fondets eiendeler man vil få den mest stabile finansieringsmodellen.

Å selge fondets eiendeler for så å bevilge vedlikeholdsmidler over statsbudsjettet har vært luftet som en ide. For Kulturminnefondet har man nå en tilsvarende løsning, hvor midlene bevilges årlig over statsbudsjettet. Dette har så langt fungert bra, men vi så i fjorårets budsjettforhandlinger at bevilgninger til Kulturminnefondet ble gjenstand for politisk dragkamp i Stortinget. En slik løsning for et kirkefond vil gjøre det mer sårbart for politiske skifter over tid. Forutsigbarhet over år er ekstra viktig for kirkene, hvor enkeltprosjektene er større og gjerne går over flere år.

Kompetansebygging

En av de store utfordringene ved et storstilt vedlikeholdsprogram for våre kulturhistorisk viktige kirkebygg er at det er mangel fagfolk. Dette gjelder både tradisjonshåndverkere med den nødvendige kompetansen for rett og varig utførelse, men også rådgivere og konsulenter med kompetanse på tradisjonsmaterialer- og konstruksjoner. Blant annet trengs det å bygge opp vesentlig bedre kompetanse på kalk og mur rundt om i landet.

Det er viktig å bruke det som trengs av tid og ressurser på å bygge opp denne kompetansen nå. Da vil kirkene bli istandsatt slik at de kan vedlikeholdes videre på en god måte, samtidig som bygge kompetansen som skal stå for vedlikehold og fremtidige reparasjoner bygges opp. Kunnskapen er her en like viktig kapital som den økonomiske. Et fond som forvaltes langsiktig vil være en svært viktig aktør for å bygge opp og holde fagkompetansen intakt over tid.

Kommunenes ansvar

Kommunene har i dag et ansvar for at kirkene bevares og holdes i stand. Vi har tidligere spilt inn at et kirkefond ikke må bli et incitament for at kommunene til ikke å ta sin del av ansvaret. Midlene fra kirkefondet må derfor gå til merkostnader knyttet til det kulturminnefaglige vedlikeholdet. Også her kan man skjele til erfaringer som er gjort med Kulturminnefondet, ved at det etableres en ordning der midler fra fondet utløses ved en kommunal egenandel. Denne kan settes til en fast prosentsats, eller den variere ut f.eks ut fra tiltakets karakter og kirkens kulturhistoriske verdi.

Oppsummering

Et eget kirkefond vil være et godt egnet verktøy for å få satt de kulturhistoriske verdifulle kirkene i stand, og for å sikre at de holdes ved like videre. Svært mye av det som trengs for å få dette til er allerede på plass gjennom OVF. Fortidsminneforeningen vil derfor anbefale at den statlige delen av OVF etableres som et kirkefond, med tydelige retningslinjer knyttet til disposisjon av overskuddet.

Med vennlig hilsen,

Fortidsminneforeningen

Ola H Fjeldheim

Generalsekretær