Høringssvar fra Evenes kommune

Evenes formannskap har i sak 15/21 den 26. januar 2021 avgitt slik høringsuttalelse:

Evenes kommune er glad for at forslaget til ny lov om Opplysningsvesenets fond foreligger. Kommunen mener dette vil være avklarende for videre forvaltning av de eiendommer dette gjelder og mener det er positivt at loven varsler en økt innsats for bevaring av kulturhistorisk viktige bygg.

Evenes kommune ønsker å være en aktiv partner i arbeidet. Det er samtidig en klar forventning fra vår side at dette ikke skal gi økte økonomiske belastninger for kommunene.

Evenes kommune forutsetter at ved avhending av eiendommer fra det statlige fondet vil det være en dialog med kommunene, og at bestemmelsene i avhendingsfullmakten om at berørte kommuner gis anledning til å kjøpe eiendommen vil være gjeldende.

Evenes kirkested er helt sentralt for historien i Evenes kommune og regionen rundt. Kirkestedet har historie tilbake til 1200-tallet. Allerede i år 1250 anslår man at den første kirken i Ofoten etablert på Evenes. Evenes kirke var i mange år hovedkirke for hele Ofoten. Kirkens sterke stilling før i tida var medvirkende til at Evenes ble naturlig senter i Ofoten med de embeter for innbyggerne som fulgte av det. Dagens kirke ble bygd i 1800.

Prost Jac. J.Anderssen (1850-1921) kom til Ofoten og Evenes som stiftskapellan i 1878 og var sogneprest fra 1879. Han bodde og virket her til han døde. Han var kjent og anerkjent som prost, ordfører, stortingsrepresentant og som en sterkt samfunnsengasjert person i saker langt utenfor det kirkelige. Han skrev også salmer. I 1925 ble det reist en bauta for ham på hans gravsted på Evenes kirkegård.

Evenes prestegårdshage ble omtalt og beskrevet på begynnelsen av 1900-tallet sammen med andre kjente prestegårdshager i landet og er en del av prestegårdshagehistorien i Norge. Prost Anderssen hadde ansvar for hagen, var gartner og prøvde ut en rekke arter av både blomster og nyttevekster. Dette gjorde han med hjelp fra husmannen Amund Haugbakk under «Ofoten Prestegård» som prestegården ble kalt på denne tiden.

Samisk historie Amund Haugbakk var same og bodde på husmannsplassen Haugbakken oppe i lia ovenfor prestegården/Evenesvika og langs den gamle kirkeveien. Her er det i dag ca. 7 kulturminner å se på tomta, bl.a. gammetuft og hustuft. Evenes Turlag har merket og skiltet tursti forbi her og området er svært godt besøkt av turgåere.

Evenes kirke er det viktigste kulturminnet vi har i kommunen. Sammen med Bårstua, prestegården, gravlunden og stabburet fortelles det en sentral del av vår historie, inkludert samisk historie. Kulturhistorisk er kirkestedet viktig for hele regionen.

Betydningen av Evenes kirkested illustreres og understøttes av at Evenes kommune valgte Evenes kirkested som sitt tusenårssted ved inngangen til 2000-tallet.

Evenes kommune registrerer at det parallelt med høringen av selve lovteksten pågår et arbeid der det vurderes om de ulike eiendommene og bygningene skal overføres til kirken eller forvaltes av fondet.

Vi vil understreke at Evenes kirkested utgjør et samlet miljø med kirken, bårstua og prestegården som sentrale elementer i en helhet av stor kulturhistorisk verdi.

Det er derfor med glede vi registrerer at det ikke er aktuelt å avhende noe av det dette. Vi vil på det sterkeste understreke betydningen av at denne beslutningen ligger fast også i det videre arbeidet og at prestegården på Evenes er inkludert blant de viktige kulturhistoriske presteboliger som skal tas vare på videre.

Evenes kommune er svært opptatt av at eiendommene og bygningene på kirkestedet bevares, utvikles og brukes videre på en god måte videre, uavhengig av om enkeltbygg overføres til kirken eller skal forvaltes av Ovf videre.

Vi ønsker å være en positiv bidragsyter i prosessen som pågår. Kommunen er svært opptatt av hvilke valg som er aktuelle for området og ber om å bli involvert i de drøftinger som skal foregå i tiden som kommer. Vi håper kommunen kan bidra med både nye ideer, løsninger og til at vi sammen finner flere muligheter for god og egnet bruk av de bygninger dette gjelder der det ligger til rette for det.

Vi ber derfor om at denne høringsuttalelsen deles med prosjektet som vurderer hvordan forvaltningen av eksempelvis prestegården skal skje i fremtiden. Det er viktig for kommunen at vi sikres god dialog i dette viktige arbeidet og imøteser den videre prosessen i prosjektet