Forsiden

Høringssvar fra VID vitenskapelige høgskole

Dato: 30.09.2021

Svar på høring om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Vi viser til brev 2. juli d.å. med invitasjon til å avgi høringsuttalelse til forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven.

VID vitenskapelige høgskolen takker for muligheten, og ønsker å gi høringssvar til kapitlene 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13 i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

På overordnet nivå er VID positive til at departementet i høringens del II foreslår endringer som styrker studentenes rettigheter ytterligere. Videre er det positivt at lovteksten ønskes endret som følge av en stadig voksende mengde klagesaker, samt at institusjonene gis fleksibilitet når det gjelder behandlingen av klager og enkeltsaker.

§ 4-2. Faglig oppfølging - utdanningsplan

VID støtter ikke forslaget om å knytte formålet med utdanningsplan til faglig oppfølging slik utvalget foreslår. Høgskolen mener at forslaget ikke tydeliggjør formålet, da planen både skal fungere som et verktøy for gjennomføring innen normert tid og for faglig oppfølging. Videre er det uklart hva som ligger i begrepet «faglig oppfølging» og hva som vil vurderes å være tilstrekkelig grad av slik oppfølging. Avhengig av hva begrepet innebærer, vil det kunne bli en oppgave som vil kreve betydelige ressurser fra institusjonene. Høgskolens forståelse av høringsnotatet, er at utdanningsplanen både skal være et samarbeid mellom institusjon og student og i tillegg skal brukes for å kontrollere studentenes studieløp. Hvordan dette samarbeidet i praksis skal fungere er uklart.

Høgskolen støtter å fjerne studentens forpliktelser overfor medstudenter fra bestemmelsen.

§ 4-3 Læringsmiljø

VID støtter den foreslåtte omstruktureringen av loven der bestemmelsene om studentenes rett til å varsle om kritikkverdige forhold, individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse og særskilte behov, reglene om læringsmiljøutvalg og tilsyn av dette skilles ut i en egne bestemmelser.

§ 4-3 b Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse og særskilte behov

VID opplever at begrepet «psykososiale utfordringer» i praksis kan bli vanskelig å håndtere. Da begrepet favner bredt, vil det bli en skjønnsvurdering å vurdere hvem som omfattes. Høgskolen mener dette kan føre til ulik praksis på den enkelte institusjon og i sektoren generelt, som kan forhindre likebehandling av studenter.

Videre er høgskolen av den oppfatning, at tilretteleggingsplikten kan bli langt mer omfattende dersom studenter med psykososiale utfordringer og studenter med omsorg for mindreårige friske barn har krav på tilrettelegging tilsvarende studenter som har funksjonsnedsettelse, barn med funksjonsnedsettelse eller mer tidsbegrensede særskilte behov på grunn av sykdom. Spesielt ved utdanninger som inkluderer praksis kan dette føre til utfordringer, da det allerede er vanskelig å skaffe tilstrekkelig mange praksisplasser. Videre er det i profesjonsutdanninger med praksis og progresjonskrav krevende å organisere tilrettelegging uten at det medfører forsinkelser for studenten og omfattende merarbeid for utdanningsinstitusjonene.

Høgskolen støtter forslaget om å presisere at alle som fullfører og består en utdanning må oppnå det fastsatte læringsutbyttet.

§ 4-3 c Permisjon fra studier

VID støtter tilføyelsen av en generell permisjonsadgang. Det er positivt at forslaget ønsker å presisere sammenhengen mellom tilrettelegging og permisjon, men bestemmelsene blir oppstykket. I lovforslagets § 4-3 c (1) nevnes retten til permisjon ved graviditet, fødsel og omsorg for barn med en henvisning til uhl § 4-5 som omhandler den særskilte tilrette-leggingen. Det ville være mer hensiktsmessig og oversiktlig om alle bestemmelser knyttet til permisjon og tilrettelegging enten ble samlet i § 4-3 eller at permisjonsrettigheter samles i egen paragraf.

Dokumentasjonskravet eksemplifiseres blant annet med «sykemelding». Sykemelding som dokumentasjon vil ikke være hensiktsmessig ettersom en sykmelding som regel er av kort varighet og således vanskelig kan gjelde som dokumentasjon for en lengre tidsperiode.

I høringsnotatet nevnes toppidrettsutøveres behov for permisjon ved representasjon i arrangement som eksempel på tungtveiende grunner som kvalifiserer for permisjon. VID mener eksemplet er snevert og ikke tydeliggjør hva som kan kvalifisere som tungtveiende grunner. For å sikre lik praksis ved behandling av permisjonssøknader, ønsker høgskolen nærmere føringer når det kommer til hva som kan regnes som tungtveiende grunner. Permisjon skal sees i sammenheng med bestemmelsen om tilrettelegging og tilrettelegging skal ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen. Mange utdanninger har nærværspliktig undervisning og høgskolen mener det er uklart hvordan korte permisjonsperioder, for eksempel for toppidrettsutøvere, skal fungere i praksis med nærværspliktig undervisning.

Høgskolen mener det er uklart hva som menes med paragrafens fjerde ledd som omhandler mulighet for permisjon av faglige hensyn for studenter på 2-årige masterprogram eller på de to siste årene i et integrert 5-årig masterprogram. Dette er heller ikke nærmere redegjort for i høringsnotatet.

§ 4-3 d Læringsmiljøutvalg

VID støtter forslaget om at institusjoner ved behov kan opprette flere læringsmiljøutvalg eller underutvalg til læringsmiljøutvalget.

§ 5-1 Institusjonens nemnd

VID ser det som positivt at lovteksten ønskes endret som følge av en stadig voksende mengde klagesaker, samt at institusjonene gis fleksibilitet når det gjelder behandlingen av klager og enkeltsaker. Det er videre positivt av lovendringen har til hensikt å styrke studentenes rettigheter når det gjelder behandlingstid.

Når det gjelder behandlingsstrukturen, støtter høgskolen alternativ 2 der det foreslås en nemd for å behandle saker som førsteinstans og en klagenemnd. Høgskolen er av den oppfatning at nemda vil behandle alle klager på enkeltvedtak og vil avgjøre saker fra spesialnemnder som skikkethetsnemnda. En slik organiseringen er i tråd med organisering av for eksempel spesialdomstoler. Begrepet “nemnda” synliggjør også at den behandler saker i førsteinstans, noe som er forvirrende i dag ettersom klagenemnda noen ganger er førsteinstans og andre ganger klageinstans. Høgskolen mener imidlertid av bruk av kun “nemnd” kan være problematisk da ordet nemnd ikke er eksklusivt, men brukes i flere sammenhenger.

Når det gjelder alternativ 1 kan høgskolen ikke se at saksmengden og behandlingstiden nødvendigvis vil bli mindre som følge av at antall medlemmer utvides.

Høgskolen mener at det kan være hensiktsmessig at bestemmelsene som gjelder klagenemndas behandling av saker totalrevideres, for eksempel ved at de skilles ut i et eget kapittel. I dag er det uklart og vanskelig tilgjengelig hvilke saker som skal behandles av klagenemnda som førsteinstans og hvilke som er sisteinstans. Det har betydning for videre klagemuligheter, og det kan oppstå forvirring om når studenten har rett til å få dekket advokatsalær. Endringene departementet foreslår kan bidra til å tydeliggjøre dette, men å skille bestemmelsene ut i et eget kapittel kan bidra ytterligere og gi loven en mer hensiktsmessig struktur.

§ 5-2 Klage over formelle feil ved eksamen

VID mener det er positivt at det klargjøres at klagenemnda ikke kan være både førsteinstans og klageinstans i saker der et vedtak endres til ugunst for andre enn den som har klaget. Den foreslåtte endringen medfører imidlertid uklarhet når det kommer til hvem som er klageinstans. Nåværende femte ledd der det står at det er styret selv eller institusjonens klagenemnd som er klageinstans foreslås fjernet og i fjerde ledd tilføyes det en bestemmelse om at klagenemnda skal være klageinstans for studenter som ikke har klaget over formelle feil og som blir berørt av institusjonens vedtak. Som følge av endringsforslagene blir det imidlertid uklart hvem som er klageinstans dersom institusjonen kommer til at det ikke foreligger formelle feil etter klage fra enkeltstudenter. Dersom institusjonen ikke tar klagen til følge, men klagenemda finner at det foreligger formelle feil som må rettes opp ved ny sensur av samtlige kandidater, er det også uklart hvem som er klageinstans for studenter som blir berørt av klageinstansens vedtak. Dette bør framkomme tydelig i lovteksten.

Med vennlig hilsen


Bård Mæland

rektor