Forsiden

Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke

Dato: 30.09.2021

Høringsinnspill - Forslag til endring i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å gi innspill til ovennevnte høring.

Kunnskapsdepartementet har iverksatt en ny direktorats- og virksomhetsorganisering, der sju virksomheter skal samles i tre enheter. Intensjonen med omorganiseringen er å unngå overlappende oppgave- og ansvarsområder mellom aktørene og få til en tydeligere, mer helhetlig og enklere styring innenfor høyere utdanning og det kompetansepolitiske området. Dette skal bidra til å sikre høy kompetanse og omstillingsevne hos den enkelte og i samfunnet.

Med dette som utgangspunkt, har Virke forventning om at fremtidig struktur skal innrettes slik at den gir en hensiktsmessig og effektiv rolle- og oppgavedeling samt danner grunnlag for å bygge sterke fagmiljøer. I sum må dette gi et relevant tjenestetilbud av høy kvalitet og ivareta viktige forvaltningsoppgaver på en best mulig måte.

Godkjenning av utenlandsk utdanning

Bakgrunnen for høringen er at det nye direktoratet, HK-dir, skal ha oppgaver som medfører endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven. Slik det fremgår i høringen, skal HK-dir ha ansvar for forvaltningsoppgaver innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk, som knytter seg til analyse- og kunnskapsforvaltning, forvaltning av regelverk, opptak, tilskuddsordninger og systemer som gir uttelling i finansieringssystemet, samt arbeid med kvalitetsutvikling og internasjonalisering og digitalisering.

Ett sentralt forslag i høringen er at ansvaret for ordningen med generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning og utenlandsk fagskoleutdanning og godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring skal overføres fra NOKUT til HK-dir. Dette begrunnes med at det er ønskelig å samle oppgaver som knytter seg til godkjenning og vurdering til ett organ, slik at kompetansen blir samlet.

På generell basis, støtter Virke intensjonen bak å foreslå en flytting av godkjenningsordningene fra NOKUT til HK-dir, da dette kan gi en struktur og oppgavedeling som fører til god systemeffektivitet og danner grunnlag for kompetansebygging.

Virke vil imidlertid peke på at skal man oppnå full måloppnåelse, bør det ses nærmere på om det kan være hensiktsmessig å legge godkjenningsansvaret for alle typer utdanninger i samme organ, ikke bare det som NOKUT har hatt ansvar for per i dag. I tillegg til at dette kan gi effektivitet og større fagmiljøer, vil det også kunne bidra til at systemet blir mer oversiktlig og forutsigbart for studenter og arbeidsliv.

Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at en organisering som gir best styringseffektivitet også sikrer best kvalitet i tjenesten – i alle fall ikke på kort sikt. I spørsmålet om hvor en samlet godkjenningsordning bør ligge, må derfor målet om styringseffektivitet vurderes opp mot hvor det er best grunnlag for å bygge et sterkt fagmiljø, som både skal jobbe i bredden og dybden. Og det bør legges vekt på at kvalitet og kapasitet ivaretas i en omorganiseringsfase, uavhengig av hvordan endelig struktur blir.

Analysekapasitet

I høringen foreslås det at analyse- og kunnskapsforvaltningen bør ligge hos HK-dir, mens NOKUT skal rendyrkes som et tilsyns-, akkrediterings- og kvalitetsorgan.

Virke ser fordelen ved å samlokalisere denne oppgaven sammen med HK-dir sin øvrige portefølje, men som i spørsmålet om hvor godkjenningsordningen bør samles, er det også her viktig å veie styringseffektivitet opp mot kvaliteten i tjenesten som skal utføres.

Ett forhold som bør å tas med i vurderingen av om NOKUT fortsatt skal ha noe evaluerings- og analysekapasitet eller ikke, er at NOKUT må kunne utføre kontrolloppgaven sin på en kunnskapsbasert måte. Et godt kompetanse- og analysegrunnlag er en forutsetning for å sikre en målrettet og effektiv politikk på utdannings- og kompetansefeltet. Ved å avgrense NOKUT slik det foreslås i høringen, blir virksomheten mer sårbar med tanke på å kunne utføre oppgavene sine på en god måte.

Studenters rett til permisjon

Virke ser at det kan være hensiktsmessig å gi studenter generell rett til permisjon, som det foreslås i høringen. Vi ønsker likevel å spille inn at dette ikke må føre til mer byråkrati for institusjonene. Vi ser også at dette kan medføre konsekvenser for den resultatbaserte finansieringen, og at det kan være behov for å gjøre en nærmere vurdering av dette, for eksempel som del av Finansieringsutvalgets arbeid, som skal gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler.