Forsiden

Høringssvar fra Norges Handelshøyskole, NHH

Dato: 30.09.2021

Høring - Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet sendte den 2. juli 2021 et forslag til endringer i bl.a. universitets- og høyskoleloven ut på høring med høringsfrist den 2. oktober 2021.

Innledning

Høringsnotatet er delt inn i to deler hvor del I omtaler forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven. Endringsforslagene relateres til NOKUT og overføring av oppgaver fra dem til det nyetablerte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir. I del II omtales utelukkende forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven.

Vi vil gi våre kommentarer til endringsforslagene i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

DEL I

NHH ser endringsforslagene som en naturlig følge av prosessen som ledet frem til etableringen av HK-dir. Vi bifaller forslagene til lovendringer og har tro på at departementet, NOKUT og HK-dir sammen kan finne gode løsninger innenfor rammene av endringsforslagene.

DEL II

Kap. 5 – Faglig oppfølging av studentene – utdanningsplan

Tanken om at utdanningsplanen skulle være en bindende avtale mellom student og institusjon fikk aldri fotfeste i sektoren. Departementet poengterer nå at utdanningsplanen skal være et virkemiddel for gjennomføring, og at institusjonenes ansvar for den faglige oppfølgingen av studentene skal fremgå tydeligere.

For samfunnet er det åpenbart et poeng at man får noe igjen for alle ressursene som brukes på høyere utdanning. Det er derfor ønskelig å øke andelen studenter som faktisk fullfører og oppnår en grad. NHH er selvsagt ikke uenig i det, men vi er ikke sikre på at departementets forslag til revitalisering av utdanningsplanen vil være noe annet enn en massiv byråkratisering av studentenes valg av emner/fag gjennom deres studium.

Utdanningsplanen vil, slik vi leser høringsnotatet, bli et omfattende dokument hvor mye av innholdet skal hentes fra andre tilgjengelige kilder. Det fremstår som unødvendig, og det bør heller jobbes med å øke bevisstheten rundt allerede eksisterende kilder. Videre har NHH mer tro på at institusjonene etablerer en god og robust veiledningstjeneste, samt en progresjonsoppfølgning. I kombinasjon med studentnær undervisning mener vi at sektoren da vil oppnå økt grad av gjennomføring.

NHH har hatt fokus på disse tingene i flere år, og vi mener også vi lykkes på dette feltet.

Kap. 6 – Universell utforming

Universell utforming er nødvendig for noen, men nyttig for alle, og NHH er veldig positiv at det i forslaget til ny § 4-3 fokuseres på universell utforming som rettslig krav, heller enn som prinsipp.

Det er bra at departementet gjennom høringsnotatet gjør sektoren oppmerksom på at kravet om universell utforming ikke bare gjelder det fysiske relatert til adkomst, men at vi fra 1. januar i år også har vært forpliktet til å ivareta studentene gjennom en universell utforming av våre IKT-løsninger. Departementet kunne også informert om at likestillings- og diskrimineringsloven med virkning fra 1. januar neste år skjerpes ytterligere på dette feltet.

Kap. 7 – Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelser og midlertidige utfordringer av en vesentlig karakter (særskilte behov)

Det er prisverdig at departementet gjennom en reformulering av dagens uhl. § 4-3 (5) i forslaget til ny § 4-3 b forsøker å avgrense hva som ligger i dagens formulering «særskilte behov». Samtidig forstår vi ikke hvorfor én veldig uensartet gruppe, studenter som har omsorg for mindreårige barn, skal gis en særbehandling gjennom et lovfestet krav på tilrettelegging. Departementet understreker at endringen ikke innebærer en innholdsmessig endring i gjeldende lov, men vi tror definitivt at det kommer til å bli oppfattet slik. Det er vår oppfatning at det kommer til å bli veldig utfordrende å praktisere en slik «blankofullmakt» samtidig som vi forfekter likebehandling av studentene.

Et krav om tilrettelegging kan begrenses hvis tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde for institusjonen eller medfører en reduksjon av de faglige kravene til utdanningen.

Selv om departementet slår fast at det skal mye til for at utdanningsinstitusjonene skal kunne avslå individuell tilrettelegging under henvisning til at dette vil medføre en uforholdsmessig byrde, vies dette alternativet mye plass i høringsnotatet. Vi hadde gjerne sett at departementet hadde benyttet anledningen til å gi den andre begrensningen, at tilretteleggingen ikke må medføre en reduksjon av de faglige kravene, et innhold.

I forslaget til ny § 4-3 b (3) slås det fast at den som fullfører og består en utdanning må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet. Videre fremgår det at tilretteleggingen derfor ikke må føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.

I høringsnotatet viser departementet til side 38 i Prop.89L (2018-2019), hvor de skrev at tilretteleggingen ikke kunne føre til at deler av studiet ikke ble bestått eller avlagt. I høringsnotatet slås det nå fast at studenter heller ikke kan fritas for obligatoriske deler av utdanningen, da en slik tilrettelegging vil kunne føre til at deler av studiet ikke blir bestått eller avlagt.

Oppnåelse av et fastsatt læringsutbytte er vel definisjonen av bestått, og alle forstår at den individuelle tilretteleggingen ikke kan strekkes så langt at studenten ikke innfrir kravene til aktuell grad. Spørsmålet som forblir ubesvart, er om det kan sies å være eneste reelle begrensning i retten til individuell tilrettelegging?

Problemstillingen kan illustreres med et eksempel:

En student med funksjonsnedsettelse dokumentert og beskrevet i attest fra behandler søker om individuell tilrettelegging. Det er søkt om at studenten får gjennomføre alle obligatoriske arbeidsoppgaver og karaktergivende vurderinger alene. Det pedagogiske opplegget, arbeidsomfanget og vurderingsordningen i en rekke av emnene i studiet er imidlertid basert på at studentene skal samarbeide i grupper på tre til fire personer.

Vil man her kunne argumentere med at tilretteleggingen vil medføre en reduksjon av de faglige kravene i studiet, eller vil det først bli en utfordring om samarbeid i grupper er klart definert som ett av læringsutbyttene til studiet og/eller emnene?

NHH håper departementet klargjør ytterligere hva som ligger i det vi oppfatter som den eneste reelle begrensningen i retten til individuell tilrettelegging.

Kap. 8 - Tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel

NHH gir sin tilslutning til de foreslåtte endringer av § 4-5.

Kap. 9 - Permisjon

Med en vesentlig innsigelse og et spørsmål gir også NHH sin tilslutning til forslaget om å lovfeste en rett til permisjon utover de tilfellene som allerede er regulert i gjeldende § 4-5 – rett til foreldrepermisjon.

Vår innsigelse relateres til det foreslåtte tredje leddet, som i høringsnotatet omtales slik:

«Selv om en student har permisjon fra studiet, forslår departementet at studenten fortsatt skal ha studierett ved utdanningsinstitusjonen.»

Av selve lovforslaget fremgår det at denne studieretten også innbefatter retten til å avlegge eksamen, noe vi mener blir helt feil. Det er selvsagt problemfritt at en student i permisjon opprettholder sin studentstatus gjennom å betale semesteravgift, og derigjennom få tilgang til tjenestetilbudet til den lokale student-samskipnaden. Det er imidlertid noe ganske annet å videreføre den ordinære studieretten under dekke av «permisjon».

I Store Norske Leksikon er permisjon definert som en tidsbegrenset tjenestefrihet fra stilling eller militærtjeneste og fritagelse fra møteplikt eller utføring av offentlig verv (vår understrekning). Etter vår oppfatning innebærer forslaget en uheldig uthuling av permisjonsbegrepet.

Blir forslaget fremmet og vedtatt vil det gi en åpning for at et fulltidsstudium i realiteten blir et deltidsstudium med de uheldige følger det kan ha. Det vil også kunne bidra til å dekke over at studenter er forsinket i studiet, noe som igjen kan bidra til usikkerhet rundt den statistiske andelen studenter som har gjennomført på normert tid. En slik rett til å avlegge eksamen i permisjon er med på å underbygge det feilaktige inntrykket av at læring skjer gjennom eksamen og ikke gjennom aktiv deltakelse gjennom et semester. Videre vil en student, under henvisning til et vedtak om permisjon, kunne søke stønad om livsopphold fra andre offentlige organer på sviktende grunnlag.

Etter lovforslagets andre ledd foreslås det en permisjonstid på inntil to semestre, mens det i høringsnotatet presiseres at vi i lokal forskrift kan gi bedre rettigheter. I tilknytning til dette leddet stiller vi spørsmål ved om ikke det burde vært presisert at permisjon kun gis i hele semester.

Lovforslagets fjerde ledd er ikke omtalt i høringsnotatet, og vi er usikre på hva departementet har hatt i tankene når det er forslått at studenter på 2-årige masterprogram eller i de to siste årene av et 5-årig masterprogram kan innvilges permisjon av «faglige hensyn».

Kap. 11 – Institusjonens læringsmiljøutvalg

NHH gir sin tilslutning til forslaget om ny § 4-3 d.

Kap. 13 – Institusjonens klagenemnd

De siste årene har også NHH hatt en merkbar økning i antall saker som skal behandles av den lokale klagenemnden. Hittil har vi ikke opplevd det som utfordrende, men vi antar at en fremtidig kapasitetsutfordring i vår lokale (klage)nemnd best kan imøtegås ved alternativ 2. Det forutsettes da at forslagets valgfrihet videreføres, slik at vi ikke MÅ opprette to nemnder (en nemd og en klagenemnd).

NHH ser at det kan tilfeller være misvisende å benytte dagens begrep «klagenemnd», og vi mener «nemnd» er et mer nøytralt begrep.

Av høringsnotatet fremgår det at departementet foreslår en tjenestetid på fire år for alle medlemmer av nemnden. Vi kan imidlertid ikke se at det er konkretisert i form av lovtekst i de to alternative forslagene til ny § 5-1. Vi er derfor usikre på hvorvidt departementet faktisk fremmer et slikt forslag. I fortsettelsen forutsettes det derfor at det er fremmet et slik forslag.

NHH har i dag bestemmelser om funksjonstid i vårt reglement for vår lokale klagenemnd. For leder, nestleder og de to vitenskapelig ansatte er funksjonstiden satt til fire år. For studentrepresentantene gjelder en funksjonstid på inntil ett år. I vårt reglement er det ikke tatt inn noe forbud mot gjenoppnevning av nemnds-medlemmer.

Ved en eventuell lovregulering av tjeneste-/funksjonstid i ny § 5-1, bør den differensieres slik vi har gjort det i vårt reglement. Vi synes også et det bør være anledning til å gjenoppnevne medlemmer til nemnda.

Kap. 14 – Klage over formelle feil

NHH bifaller de grep som foreslås i ny § 5-2 om klage over formelle feil ved eksamen, men hadde gjerne sett at departementet gjorde ytterligere ett grep for å klargjøre institusjonens vedtakskompetanse.

En klage over formell feil passer ikke helt inn i en kronologisk «riktig» rekke av saksbehandlingsskritt, som typisk ser slik ut:

· Søknad

· Enkeltvedtak

· Klage

· Klagevedtak

Dette mener NHH også bør gjenspeiles i forslaget til ny § 5-2, hvor det i andre og fjerde ledd er beskrevet hva som må/kan bli utfallet om man finner at det foreligger formell feil.

NHH hadde gjerne sett at også det motsatte, altså at det ikke foreligger formell feil, var omtalt. Av høringsnotatets kap. 14.1 Gjeldende rett, fremgår følgende:

«I henhold til gjeldende rett og praksis så er det utdanningsinstitusjonen som tar avgjørelsen av om det foreligger formell feil eller ikke, med institusjonens klagenemnd som klageorgan.»

Like nedenfor står det:

«Dersom utdanningsinstitusjonen ikke tar klagen til følge, skal den tilrettelegge saken og oversende den til klagenemnda, tilsvarende ordningen i forvaltningsloven § 33 fjerde ledd.»

Dette er i tråd med NHH sin praksis etter lovendringen i 2014. Fordi det ikke foreligger et forutgående «enkeltvedtak» i disse sakene, oppleves det som kunstig at institusjonen kun har kompetanse til å gi medhold i en «klage» over formelle feil. Vi ønsker oss en mulighet til å fatte et enkeltvedtak hvor det konkluderes med at det ikke foreligger formell feil, altså et enkeltvedtak som i sin tur kan påklages.

Kap. 15 – Økonomiske og administrative konsekvenser

NHH deler ikke departementets optimisme med tanke på at foreslåtte endringer ikke vil medføre en kostnadsøkning, men belyser det gjennom styringsdialogen.