Forsiden

Høringssvar fra Høgskolen i Innlandet

Dato: 01.10.2021

Merknader fra Høgskolen i Innlandet

Det vises til høringsnotat av 2. juli 2021 om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven.

Høgskolen i Innlandet (HINN) har ikke merknader til del 1.

HINN har merknader til enkelte endringsforslag i lov om universiteter og høyskoler, slik de framkommer av del 2.

Endringer av § 4-2 Utdanningsplan

Det foreslås å lovfeste at institusjonene skal sørge for god faglig oppfølging. HINN er enige i at oppfølging er nøkkelen til at utdanningsplanen skal virke i tråd med intensjonen. Uten oppfølging kan utdanningsplanen bli redusert til en grafisk framstilling av studentens løp. Vi kan likevel ikke støtte en formulering der man lovfester en plikt til god faglig oppfølging, da lovfesting av kvalitative begrep gir liten verdi. Det bør være opp til den enkelte institusjon å finne ordninger for oppfølging og sikre hjemmel i lokalt regelverk. Oppfølgingen skjer gjerne ved hjelp av flere overlappende virkemiddel som faglig veiledning, studieveiledning, individuell tilrettelegging, oppføling av progresjonskrav og bestemmelser om studierett m.m.

Endringer av § 4-3 b) Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse og særskilte behov.

Lovforslaget innebærer en presisering av hva som ligger i begrepet «særskilte behov» samt at studenter som har omsorg for mindreårige barn, har krav på tilrettelegging.

Presiseringen av at studenter med fysiske, psykososiale og læringsmessige utfordringer av en vesentlig, midlertidig karakter faller inn under begrepet særskilte behov, er i tråd med hvordan HINN praktiserer dette i dag. Det presiseres at studenter med omsorg for mindreårige barn har krav på tilrettelegging, og at dette er en tydeliggjøring som ikke utgjør en endring av nåværende lov. Høgskolen gir individuell tilrettelegging til denne gruppen i dag, men vi vil peke på at ordlyden i forslaget vil oppfattes som en ny bestemmelse som inkluderer en større gruppe. For at høgskolen skal gjøre de konkrete vurderingene som følger av loven, vil det i mange tilfeller kreve dokumentasjon ut over en fødselsattest.

Universell utforming er et viktig virkemiddel for å sikre lik rett til utdanning samt muligheten for å ta utdanning i kombinasjon med omsorg for mindreårige barn. Det er også viktig at man tilbyr fleksible utdanningstilbud. I noen utdanninger vil flertallet av studentene ha omsorg for mindreårige barn og det er viktig at man primært håndterer dette gjennom universell utforming, supplert med individuell tilrettelegging der den universelle utformingen ikke dekker individuelle behov.

HINN mener at presiseringen av særskilte behov utgjør en tilstrekkelig avgrensing i loven og at bestemte grupper ikke bør listes opp i lovteksten.

En del utdanninger gir læringsutbytter som eksempelvis forutsetter samhandling og tilstedeværelse på studie – og praksissteder, og ved slike utdanninger vil det i noen tilfeller ikke være mulig (jfr. § 4-3-b, andre og tredje ledd) å lage fleksible alternativer eller gi ønsket individuell tilrettelegging som sikrer full studieprogresjon. HINN påpeker at det er viktig at bestemmelsen i tredje ledd om faglige krav opprettholdes. Høgskolen vil også presisere at tilpasninger av utdanningsplan, permisjon m.m. også er å anse som tilretteleggingstiltak.

Ny § 4-3 c) Permisjon

Forslaget til lovtekst om permisjon samsvarer i stor grad med de bestemmelsene vi i dag har i lokal forskrift. Det nye er at studenter på slutten av masterprogrammer kan gis permisjon av faglige årsaker.

Høgskolen mener det må avklares hva som ligger i begrepet «faglige årsaker» og hva om er intensjonen med lovforslaget, da man verken i høringsnotatet eller i NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler gir en forklaring på bakgrunnen for forslaget.

HINN vil anta at det kan oppstå spørsmål om likebehandling dersom det kun er studenter som tar mastergrader som har rett til permisjon av faglige årsaker.

Det vises til § 4-3 c, tredje ledd der det vises til «universitetet» Dette regner vi med skyldes en skrivefeil og må erstattes med «institusjonen» eller lignende jfr. lovens virkeområde. Videre vil vi påpeke at de fleste utdanninger har obligatoriske arbeidskrav som medfører at man ikke kan ta en frittstående eksamen. Hvis intensjonen er at studentene skal kunne ha en viss studieprogresjon må ordlyden omformuleres slik at studentene kan søke om å følge enkeltemner.

Endringer i § 5-1 Institusjonens nemnd/ Institusjonens nemnd og klagenemnd

HINN kan ikke se at noen av alternativene vil bidra til mer effektiv saksbehandling, økt kapasitet og bedre rettsikkerhet. Ved en utvidet nemnd vil fortsatt nemndas leder og vara for leder være nåløyet som begrenser kapasiteten. Videre vil det kreve mer administrasjon å følge opp en utvidet nemnd. Hva gjelder alternativ to er realiteten at nemnda er førsteinstans i 9 av 10 saker, og opptrer som klagenemnd kun i en liten andel saker. En oppdeling i to nemnder vil derfor ikke gi ønsket effekt.

Da klagenemnda i de fleste tilfeller ikke behandler klager støtter HINN at man endrer navn til institusjonens nemnd e.l.

Nemndas leder bør kunne virke i i to perioder, totalt 8 år, da leder opparbeider en kompetanse som er vanskelig å erstatte.