Høringssvar fra Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Dato: 29.06.2020

Gjør oppmerksom på at dette er svar på to av de tre høringsnotater; om regulering av bruk av sakkyndighet og om kompetanse i barnevernet. Vi har fått utsatt frist for det tredje lovforslaget; om varsling til fornærmede eller etterlatte. Dette vil bli sendt inn etter ferien.

Forslag til regulering av bruk av sakkyndige i barnevernssaker

Det vises til departementets brev av 30. mars 2020, hvor blant annet forslag til regulering av bruk av sakkyndighet i barnevernet ble sendt på høring. Fristen for innsendelse av høringsuttalelse ble satt til 30. juni 2020.

Fylkesnemndene støtter departementets forslag om en ny bestemmelse i barnevernloven som gir hjemmel til å fastsette en forskrift om krav til sakkyndiges mandater, rapporter og egenerklæringer.

Som hovedregel er det barneverntjenesten som engasjerer sakkyndige for å få bedre utredet barnevernfaglige spørsmål. Fylkesnemndene oppnevner i liten grad sakkyndige, men vi ser at antallet oppnevninger har økt de tre siste årene.

Vanligvis har sakkyndige rapporter i barnevernssaker høy kvalitet. Vår erfaring er likevel at nytten av det sakkyndige beviset noen ganger reduseres fordi mandatet er for uklart, eller fordi den sakkyndige ikke klart skiller mellom premisser, vurderinger og konklusjon. Ett gjennomgående trekk er at rapportene er gjort for omfattende, ved at den sakkyndige har tatt med informasjon som ikke har direkte betydning for oppdraget slik dette er beskrevet i mandatet.

Fylkesnemndene mener også at det er avgjørende for tilliten til det sakkyndige arbeidet at habiliteten er nøye vurdert av oppdragsgiver og den sakkyndige selv, og at opplysningene som inngår i vurderingen er kjent for partene. Vi har god erfaring med egenerklæringer for fagkyndige som avgjør saker i fylkesnemnda og har ikke inntrykk av at dette oppleves som særlig belastende for dem.

Etterlevelse av nye regler om mandatets utforming, den sakkyndiges rapport og fremgangsmåter for å sikre den sakkyndiges habilitet, sikres mest hensiktsmessig i forskrifts form.

Kompetanse i barnevernet

Det vises til departementets brev av 30. mars 2020 hvor blant annet høringsnotat om forslag til om kompetanse og veiledning i barnevernet ble sendt på høring. Fristen for høringssvar var satt til 30. juni 2020.

Kompetansekravet i den kommunale barneverntjenesten

Fylkesnemndene støtter forslaget om krav til utdanning på masternivå for ansatte i kommunal barneverntjeneste som utfører kjerneoppgavene etter barnevernloven, som gjennomgang av bekymringsmeldinger, gjennomføring av undersøkelser, fatte vedtak og forberedelse av saker for fylkesnemnda og domstolene.

Behovet for økt kompetanse er godt dokumentert gjennom de senere års rapporter og utredninger på barnevernsområdet.

Fylkesnemndene slutter seg også til forslaget om to alternative masterutdanninger; master i barnevern for barnevernspedagoger på bachelornivå og master i barnevernsarbeid for andre relevante utdanningsgrupper på bachelornivå.

Fylkesnemndene støtter også forslaget om at ansatte uten mastergrad kan kvalifisere seg ved videreutdanning og arbeidserfaring. Kravet om fire års arbeidserfaring framstår som tilstrekkelig. Det er avgjørende at videreutdanningen anses som relevant for oppgavene i barneverntjenesten. Fylkesnemndene antar at en stor andel av ansatte i barneverntjenestene allerede oppfyller dette kompetansekravet. Samtidig er det viktig å sikre at barneverntjenestene har tverrfaglig kompetanse, som familieterapeuter, kulturfaglige pedagoger og andre som ivaretar øvrige deler av barneverntjenestens oppgaver.

Etter fylkesnemndenes oppfatning vil innholdet i masterutdanningene være avgjørende for om barneverntjenestene vil få ansatte med den kompetansen som etterspørres. Utdanningenes innhold må være i samsvar med behovene som er beskrevet, som analytisk kompetanse og kliniske ferdigheter. I tillegg må utdanningene fokusere på barnevernrettslig og særlig forvaltningsrettslig kompetanse. Fylkesnemndene mener at utdanningene må være rettet mot praktisk barnevernsarbeid som i dag etterlyses i de ulike utredningene som er foretatt. Ferdigheter i kommunikasjon og konflikthåndtering bør også vektlegges.

Kompetansekravet i barneverninstitusjonene

Fylkesnemndene mener at kravet om barnevernfaglig utdanning på masternivå eller tilsvarende, også må gjelde for ledere av barnevernsinstitusjonene og deres stedfortredere. Det bør ikke dispenseres fra dette kompetansekravet.

Fylkesnemndene merker seg at departementet foreslår at institusjonsleder skal ha barnevernsfaglig mastergrad eller «annen relevant utdanning på tilsvarende nivå». Det er uklart hvilke andre relevante utdanninger det vises til. Dette bør utdypes nærmere.

Fylkesnemndene støtter forslaget om at ansatte i barneverninstitusjonene skal ha relevant utdanning på bachelornivå. Dersom det innføres mulighet for unntak for kravet om bachelorutdanning, må dette være et snevert unntak. Alt personell som arbeider ved institusjonen vil i praksis drive en form for miljøarbeid og det er viktig at dette ivaretas.

Fylkesnemndene mener at kompetansekravene i barnevernsinstitusjonene også må gjelde for omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Disse barna er særlig sårbare og har gjennomgående opplevd svært mange belastninger. Det er derfor behov for at deres psykiske helse ivaretas av kompetente ansatte.

Dispensasjon for utdanningskravet og lovfestet veiledning.

Fylkesnemndene ser at det kan være behov for å kunne dispensere for kompetansekravet, dersom den enkelte barneverntjeneste ikke klarer å rekruttere ansatte med utdanning på masternivå. Systematisk veiledning og krav om videreutdanning vil kunne kompensere for manglende masterutdanning. Etter fylkesnemndenes vurdering er veiledning i ett år for lite. Systematisk veiledning over flere år bør etter vårt synvære nødvendig.

Fylkesnemndene vil oppfordre departementet å utrede veiledningsbehovet i barneverntjenestene generelt. Arbeidet som utføres i barneverntjenestene er krevende og komplekst. Ansatte utsettes i stadig større grad for personlige belastning, som hets i sosiale medier. Turnover blant de ansatte er et problem. Systematisk veiledning som et fast tilbud til ansatte kan være et virkemiddel mot utbrenthet og turnover.

Kompetansekrav for sakkyndige

Fylkesnemndene er enige i forslagene om at sakkyndige minst må ha kvalifikasjoner på samme nivå som ansatte i barneverntjenesten.

Praksis for studenter

Fylkesnemndene er enig i at praksiserfaring er nødvendig for å forberede studentene på oppgavene som venter dem, men støtter ikke forslaget om lovfestet krav til barneverntjenestene og institusjonene om å ta imot praksisstudenter.

En lovpålagt forpliktelse for de kommunale barneverntjenestene og institusjonene vil ikke nødvendigvis sikre faglig god praksis. En forutsetning for god faglig praksis, er at arbeidsstedet og utpekt veileder har vilje, motivasjon og ikke minst kapasitet til å ivareta og å veilede studenten under praksis. Mange barneverntjenester har små fagmiljøer og høy arbeidsbelastning. Dersom arbeidsstedet ikke har nødvendig kapasitet eller motivasjon for å ta imot studenter, vil det gå utover studentens læringsutbytte og praksiserfaring. Dette kan føre til at nye ansatte i barneverntjenestene ikke får den ønskede kompetansen.

Praksisplasser for studenter må sikres ved frivillige tiltak og virkemidler. Det må gjøres attraktivt å ta imot studenter, i form av ulike former for kompensasjon, kursing og godgjøring til praksisstedet og utpekt veileder. Det stilles ressurser, særskilte midler og andre virkemidler til disposisjon for utdanningsinstitusjonene som kan benyttes overfor arbeidstedene og på den måten gjøre det attraktivt å ta imot studenter. Man kan også tenke muligheten for at større barneverntjenester inngår formelt samarbeid med utdanningsinstitusjonene som kan gi økt profesjonalisering av praksisplassene for studenter og på den måten sikre god veilederkompetanse.

Tilsvarende gjelder selvfølgelig også for institusjonene.