Høringssvar fra Universitets- og høgskolerådet

Dato: 15.06.2020

Svartype: Med merknad

Universitets- og høgskolerådet
Stortorvet 2
0155 Oslo

Barne- og familiedepartementet

Høring - kompetanse i barnevernet, varsling til fornærmede og etterlatte, og regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet

Det vises til Barne- og familiedepartementets (BFD) datert 30. mars. UHR-Helse og sosial (UHR-HS) avgir høringsuttalelse på deler av høringsnotatet om kompetanse i barnevernet. UHR-HS har konsultert sine underliggende nasjonale fagorganer for utdanning og forskning innen barnevern, sosialt arbeid og velferdsfag samt vernepleie.

Innretting av barnevernsfaglige masterutdanninger

Barne- og familiedepartementet og Kunnskapsdepartementet (KD) samarbeider om å utvikle relevante utdanninger for arbeid i barnevernet. Som et resultat av samarbeidet har KD nedsatt to arbeidsgrupper som skal utvikle nasjonale retningslinjer for to mastergradsutdanninger: Master i barnevern og master i barnevernsarbeid. BFD åpner også fort at Universitetet i Agder kan videreføres sin femårige integrerte barnevernsutdanning. BFD tar utgangspunkt i at barnevernsfaglige masterutdanninger i fremtiden vil være den foretrukne utdanningen for arbeid i barnevernet. For å kunne tilby mastergradsutdanning krever NOKUT at 50 % av fagmiljøet tilknyttet studiet skal bestå av ansatte med førstestillingskompetanse, hvorav minst 10 % med professor- eller dosentkompetanse. Rekrutteringssituasjonen av førstekompetent personell må vurderes i lys av at det generelt i UH sektoren nærmer seg en situasjon hvor et høyt antall akademisk tilsatte vil gå ut i pensjon. Det er også relativt begrenset tilgang til stillingssøkere med relevant førstekompetanse. Erfaringsvis er rekruttering av nytt personell med nødvendig kompetanse ofte en utfordring.

For å realisere målet om at masterutdanning skal kunne bli den fortrukne utdanningsmodellen, mener UHR-HS at det må bevilges midler til økt bruk av rekrutteringsstillinger ved universiteter og høgskoler.

Krav om veiledning av tilsatte i barnevernet

Departementet skriver i høringsnotatetat at de er enig med Bufdir i at det er et klart behov for å styrke kvaliteten på veiledningen og oppfølgingen av nytilsatte i barnevernet (s. 37). Derfor er det overraskende at departementet likevel ikke vil innføre et krav om et veiledet førsteår som skal gjelde alle nytilsatte som ikke har erfaring fra arbeid i barnevernet tidligere. Det hevdes at behovet for veiledet førsteår vil bli redusert gjennom de øvrige forslagene i dette høringsnotatet. Dette gjelder særlig forslaget om å innføre krav om mastergrad i det kommunale barnevernet, krav om bachelorgrad for arbeid i barnevernsinstitusjonene og forslaget om å styrke praksisstudiene i de utdanningene som er mest relevante for arbeid i barnevernet.

Det er veldokumentert at overgangen fra utdanningsinstitusjon til ulike praksisfelt er utfordrende. Flere studier (Se, Senter for profesjonsstudier ved OsloMet) underbygger at profesjonskvalifiseringen starter i utdanningsinstitusjonen og må fortsette i yrkeslivet. Det er ingenting i forskningen som tilsier at behovet for et veiledet førsteår forsvinner selv om de som begynner å arbeide i barneverntjeneste, institusjon eller annet praksisfelt har en BA eller MA-grad. Vi viser i denne sammenhengen også til andre profesjonsutdanninger, f.eks. psykologutdanningen, som har en avtalefestet rett til veiledning i sitt kliniske arbeid. Praksisstudiene kan heller ikke kompensere for behovet for systematisk opplæring og faglig refleksiv veiledning etter oppnådd BA eller MA-grad. Det er i ulike sammenhenger argumentert tungt og godt for at mye av det de ansatte i barnevernet må beherske, må læres og utvikles i yrkeslivet. (Se; Vindegg, Jorunn, 2013: Læring i praksis. Evaluering av opplærings/veiledningsprogram for nyutdannede/nyansatte i Barneverntjenesten, Bærum kommune. HIOA-rapport:8). Her argumenteres det for at det ikke bare er de nyutdannede/ nytilsatte som trenger faglig påfyll og refleksiv støtte i arbeidet. Det må tilrettelegges for faglig utvikling gjennom hele yrkeslivet. Det er særlig viktig i barnevernfeltet som er både emosjonelt og intellektuelt krevende for den enkelte yrkesutøver.

Selv om det framgår i barnevernloven at kommunen har ansvar for nødvendig opplæring av barnevernets personell, og av kvalitetsforskriften at den enkelte barnevernsinstitusjon har ansvar for å sørge for at de tilsatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring, er ikke dette tilstrekkelig for å gjøre overgangen fra utdanningsinstitusjon til praksisfelt faglig forsvarlig. Det er i årevis satset på veiledningstiltak sentralt og lokalt, veilederutdanninger og godkjennings-ordninger, men dagens situasjon viser at det ikke er tilstrekkelig med faglige og politiske målsettinger.

UHR-HS mener at overgangen fra utdanning til arbeidsliv bør styrkes ved at forslaget om veiledning av nyansatte uten erfaring fra barnevernet gjennomføres.

Krav om at barnevernet skal ta imot praksisstudenter

Mangel på egnede praksisplasser har vært et kontinuerlig problem både for barnevernspedagogutdanningen og sosionomutdanningen gjennom en årrekke. Problemet har også vært utredet gjennom flere prosjekter i UHR, og det er argumentert for forpliktende samarbeidsavtaler mellom praksisfeltene og utdanningsinstitusjonene. Det er derfor gledelig at det nå foreslås en lovfestet plikt i barnevernet til å ta imot studenter i praksis når utdanningsinstitusjonene ber om det. Vi vil understreke at plikten må gjelde både barnevernspedagogutdanningen, sosionomutdanningen og vernepleierutdanningen, selv om de nasjonale retningslinjene for sosionomutdanning og vernepleierutdanning ikke eksplisitt stiller krav om praksis i barnevernet. BA i sosialt arbeid og vernepleie kvalifiserer til arbeid i barneverntjenesten og det er derfor viktig at også disse studentene får praksis i barnevernfeltet. Relasjonskompetanse, forvaltningskompetanse og juridisk kompetanse tilegnes og læres i flere praksisfelt, og kompetanse til arbeid i barneverntjenesten utvikles også gjennom praksisplasser og praksisstudier i andre praksisfelt.

De fleste utdanningsinstitusjonene har tilbudt videreutdanning i studentveiledning, minimum 10 stp. i en årrekke. Dette vurderes som et viktig kvalifiseringstiltak for praksisveiledere, men er ikke tilstrekkelig for at veiledere forplikter seg til å ta imot studenter som en fast del av sin praksis.

UHR-HS vil advare mot å innføre en egen betalingsordning for praksisplasser som Bufetat og barnevernstjenestene tilbyr. Denne betalingen bør gå direkte fra statlig nivå til virksomhetene slik at de kan frigjøre kapasitet til veiledning. Faglig veiledning av studenter og nyutdannede kandidater bør inngå som en viktig og pålagt oppgave i tjenestene og legges inn i de årlige budsjettene i virksomhetene. Det blir uholdbart for utdanningsinstitusjonene å operere med ulike betalingsordninger for praksisplasser i ulike praksisfelt. Dersom utdanningsmyndighetene vil tilbake til en ordning der den enkelte praksisveileder får betalt for å veilede studenter gjennom frikjøp, må dette gjelde for alle andre praksisfelt som tilbyr praksisplasser til studenter.

Det sies i høringsnotatet at mange barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner bare unntaksvis vil trenge å ta imot praksisstudenter og at plikten bare vil utløses når utdanningsinstitusjonene ber om det. Vi erfarer at det er stor mangel på praksisplasser i barnevernet, og med en lovpålagt plikt og økonomiske overføringer til å kunne prioritere veiledning til praksisstudenter, vil langt flere kommuner enn i dag bli viktige samarbeidspartnere for utdanningene.

UHR-HS støtter forslaget om lovfesting av plikten til å ta imot praksisstudenter, men støtter ikke den foreslåtte finansieringsmodellen. Det er nødvendig å samordne finansieringsmodell på tvers av sektorer slik at all praksis innen helse- og sosialfagutdanning foregår på samme måte.