Høringssvar fra Sandefjord kommune

Dato: 11.06.2020

Svartype: Med merknad

Høringssvar - kompetanse i barnevernet

Sandefjord kommune viser til høringsbrev fra barne- og familiedepartementet den 30.03.2020 med høringsfrist 30.06.2020

Barnevernets samfunnsoppdrag og kompleksiteten i oppgavene som skal utføres, krever høy kunnskap og særdeles god utøvelse av faglig skjønn. Innføring av kompetansekrav i barnevernet vil øke kvaliteten på det faglige arbeidet Et høyt kompetansekrav kan også føre til økt legitimitet i befolkningen samt bidra til at det blir enklere å tiltrekke seg dyktige fagpersoner.

Sandefjord kommune stiller seg i hovedsak bak forlagene i høringsnotatet, men har kommentarer til noen kapitler.

Vurdering av autorisasjon i barnevernet

I høringsnotatet vises det til at økt kompetansekrav og videreutvikling av de barnevernfaglige masterutdanningene vil ha langt større effekt med hensyn til tjenestens legitimitet og kvalitet, enn det en autorisasjonsordning vil kunne sikre.

Det er flere yrker med lengre utdanninger enn det som foreslås for ansatte i barnevernet som har autorisasjon og som har fått autorisasjonen trukket tilbake. Dette fordi de ikke lenger kan utøve yrket forsvarlig grunnet f.eks. bruk av rusmidler, kriminelle handlinger og pliktbrudd. Arbeidsgiver har adgang til å ilegge disiplinærreaksjoner til tilsatte som ikke er egnet til å arbeide i barnevernet. Dette kan i noen grad sikre på den arbeidsplassen vedkommende er, men vil ikke nødvendigvis forhindre at den ansatte ikke forflytter seg til en annen kommune.

Sandefjord kommune mener at det bør innføres en autorisasjonsordning for barnevernpedagoger og sosionomer. Da det i noen grad bedre enn i dag kan sikre at det ikke er uegnede personer som innehar disse yrkestitlene. En autorisasjon vil også kunne bidra til at barnevernet får en økt legitimitet i befolkningen.

Kap 2 Kompetansekrav i det kommunale barnevernet

I høringsbrevet er det forslag om at tilsatte i lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet i det kommunale barnevernet bør ha mastergrad og at erfaring fra arbeid i barnevernet skal vektlegges. Sandefjord kommune støtter departementets forslag samt at kompetansekravet skal innfris innen 2031. Samtidig vil vi understreke viktigheten av å kunne lønne de ansatte som har mastergrad og forutsetter at dette fører til økte bevilgninger til barnevernet og kommunene.

Kap. 3 Veiledning

Veiledningsbegrepet er et vidt, mye brukt og lite definert begrep og har grenseområder til Informasjon, Undervisning, Instruksjon, Mentoring, Coaching og rådgivning. Veiledning foregår i forhold til sak og prosess, individuelt og i grupper. I høringsnotatet fremkommer det ikke hva som departementet legger i begrepet veiledning.

Kommunen har allerede i dag ansvar for opplæring av de tilsatte i barneverntjenesten som innebærer å sørge for at barneverntjenestens personale har den kunnskapen og de ferdighetene som er nødvendig for at kommunen ivaretar sine oppgaver etter barnevernloven. Departementet foreslår at det presiseres i barnevernloven at kommunens ansvar for opplæring også omfatter veiledning av barneverntjenestens personale.

Sandefjord kommune er enig i at veiledning av personalet kan være en viktig del av å sikre kvalitet i arbeidet som utføres samt i noen grad forhindre utbrenthet og høy turnover. Hvilken form og omfang av veiledning som gis må bygge på tjenestens vurdering av utøvelse av arbeidet, ROS analyse, landsomfattende og hendelsesbasert tilsyn og sykefravær med videre. Systematisk veiledning over tid vil gi økte utgifter til kommunene enten i form av innleie av veiledere eller ved at ansatte med veilederkompetanse benyttes, men som da må fratas andre oppgaver, som igjen fører til at tjenestens må øke antall ansatte.

Kap. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslaget vil få økonomiske konsekvenser for både det statlige og kommunale barnevernet. Den økonomiske situasjonen for mange kommuner er i dag svært krevende, men sprik mellom inntekter, økonomisk handlingsrom og pålagte oppgaver.

Som det kommer frem i høringsnotatet, vil kostnadsdifferansen mellom bachelor og master anslagvis ligge mellom 100 000 – 150 000 pr. nytilsatt. Oslo Economics har anslått at antall nytilsatte med mastergrad som følge av kompetansekravet vil bli om lag 2 400 årsverk, ved full implementering i 2031. Dette gir et totalt kostnadsspenn på 240-360 mill. kroner. Det må også antas at etterspørselen etter personer med masterutdanning vil være lønnsdrivende.

Sandefjord kommune mener at kompetansereformen i barnevernet vil ikke være mulig uten en statlig fullfinansiering gjennom særlige overføringer.

Avslutningsvis mener Sandefjord kommune at det bør tilrettelegges for en desentralisert mastergradsutdanning for barnevernsansatte som trenger å få hevet sin kompetanse.

Høringssvar – Regulering av bruk av sakkyndige i barnevernssaker.

Barneverntjenesten, fylkesnemnda og øvrig rettsapparat benytter av og til eksterne sakkyndige for blant annet å vurdere barnets utviklingsnivå og omsorgsbehov. Videre benyttes sakkyndige til å vurdere hvordan foreldres psykiske helse, rusavhengighet og voldsutøvelse med videre virker inn på foreldres omsorgskompetanse og barns behov for omsorg. Dette med mål om å få et godt faglig grunnlag for beslutninger. Sakkyndig utredning kan følgelig bli en sentral del av det grunnlaget som avgjørelser treffes på, på vegne av barn.

Sandefjord kommune stiller seg bak forlagene som foreslås for å heve kvaliteten og styrke tilliten til det sakkyndige arbeidet samt til avgjørelsesorganets beslutninger.

Høringssvar – Varsling til fornærmede eller etterlatte når barn under 15 år har begått alvorlige lovbrudd.

Høringsnotatet reiser vanskelige problemstillinger hvor hensynet til fornærmede og etterlatte skal balanseres opp mot hensynet til barn under 15 år som grunnet alvorlig kriminalitet flyttes på institusjonen etter tvangsvedtak i fylkesnemnda.

Det er svært forståelig at fornærmede og etterlatte har behov for informasjon slik at de kan minske risikoen for ubehag ved å treffe på gjerningspersonen uten forvarsel i lokalsamfunnet. På den annen side er formålet med barnevernloven å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. I tillegg skal det ved bruk av barnevernloven legges avgjørende vekt på å treffe tiltak som er til barnets beste.

Sandefjord kommune er enig i at varsling ikke utelukkende kan sies å stride mot hensynet til barnets beste og personvernet, da det i noen tilfeller kan ha en beskyttende effekt, for eksempel ved at uheldige konfrontasjoner kan unngås. Motivet for regler om varsling synes imidlertid å være begrunnet ut fra hensynet til fornærmede og etterlatte. Det er særlig barnets behov for beskyttelse av sitt privatliv som taler mot innføring av varslingsregler. Spredning av personlig informasjon kan få uheldige konsekvenser for barnet, selv om den informasjonen som gis til etterlatte og fornærmede er begrenset til å omfatte plasseringens varighet, institusjonens beliggenhet, barnets fravær fra institusjonen og hvor det da oppholder seg (unntatt skolegang og hverdagslige fritidsaktiviteter), og når institusjonsoppholdet avsluttes.

De som er fornærmede og etterlatte kan være både voksne og barn, og antallet vil variere. Det foreslås at søsken til etterlatte også skal omfattes av varslingen. I høringsnotatet fremheves det at barn under 18 år kan ha et særlig behov for å bli varslet slik at traumatiserende møter kan unngås. Dette fordi det kan tenkes at en ung fornærmet, eller et etterlatt barn eller søsken vil kunne oppholde seg på samme arena i nærmiljøet som det barnet som har begått lovbruddet. På den annen side kan varsling av fornærmede og etterlatte også lett medføre spredning av informasjon. Det vurderes ikke å være tilstrekkelig for å hindre slik spredning at private som gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger, kan pålegges å bare bruke opplysningene i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta partens interesser i saken. Særlig vil dette kunne være problematisk når flere av de som varsles kan være barn under 18 år.

I utkast til lovbestemmelse er det fylkesnemnda som skal fatte vedtak om varsling dersom plasseringen i institusjon er begrunnet med at barnet har begått en alvorlig kriminell handling før fylte 15 år, mens det er institusjonen som skal foreta varslingen. Sandefjord kommune er enig i at fylkesnemnda skal fatte avgjørelsen dersom regler for varsling vedtas. Varsling bør på linje med andre tvangsavgjørelser ligge hos fylkesnemnda.

Sandefjord kommunen mener imidlertid at det er den kommunale barneverntjenesten som bør ha ansvar for den praktiske varslingen, og kontakten med fornærmede og etterlatte. Kommunen ser at det kan være praktiske grunner til at institusjonen skal ha ansvar for varslingen, da det er institusjonen som gjennom den daglige driften har ansvar for permisjoner, ferier og hjemreiser. Eventuelle utfordringer rundt dette bør løses gjennom et tett samarbeid mellom barneverntjenesten og institusjonen.

Det er kommunene som avgjør om begjæring skal fremmes for fylkesnemnda. Det er ikke definert hvilken kriminell handling som skal være utløsende. Her vil det ligge et stort rom for skjønn, da det skal være vurdert at barnets situasjon ikke kan avhjelpes med mindre inngripende tiltak enn tvangsplassering i institusjon. Dersom barnet ikke tvangsplasseres, men blir boende hjemme hos foreldrene vil det heller ikke være hjemmel for varsling.

Viktige hensyn trekker i ulike retninger når det gjelder varsling av fornærmede og/eller etterlatte. Ved avveining av de ulike hensynene har Sandefjord kommune kommet til at det ikke bør innføres regler om varsling og unntak fra taushetsplikten.

Dersom det innføres varslingsregler etter barnevernloven så bør disse avgrenses til å gjelde for barn under 15 år, som har begått alvorlig kriminalitet og som følge av dette, blir plassert i barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernloven § 4-24. Kriteriene bør være mest mulig objektive slik at det gir sannsynlighet for lik praktisering uavhengig av barnets bosted/kommunetilhørighet.

Regler for varsling når barnet er fylt 15 år og er idømt en straffereaksjon finnes allerede i straffegjennomføringsloven og varslingen ivaretas av aktører innen strafferettspleien. Kommunen mener dette er en riktig avgrensning, og finner ikke at barnevernet skal ha ansvar for varsling selv om ungdommen er ivaretatt av barnevernet og begår alvorlig kriminalitet etter fylte 15 år. Praksis rundt varsling for disse barna bør være lik uavhengig av om barnet bor i institusjon, hjemme hos foreldrene eller har en annen straffereaksjon.

Dersom det innføres varslingsregler er Sandefjord kommune enig i at informasjonen bør begrenses til et minimum. Det anses ikke nødvendig at det gis informasjon om navnet på institusjonen. Det kan være tilstrekkelig at det informeres om hvilket fylke eller område institusjonen er i, tidsperspektivet på oppholdet og når institusjonstiltaket opphører. Videre vil det nok være viktig for fornærmede og etterlatte å bli informert om fravær fra institusjonen i form av ferier, samvær og besøk i nærmiljøet, samt rømminger.