Høringssvar fra Bergen kommune

Dato: 29.06.2020

Barne- og familiedepartementet har sendt på høring forslag til endringer i barnevernloven: Kompetanse, varsling til fornærmede eller etterlatte og regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet

Bergen kommune, Bystyret, avgir i dette dokumentet høringsuttalelser i disse tre sakene:

1) Høringsuttalelse - Forslag til endringer i barnevernloven: Kompetansekrav i barnevernet

Bergen bystyre behandlet saken i møtet 24.06.2020 sak 183/20 og fattet følgende vedtak:

Bergen kommune støtter at det fra 2031 stilles krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning til tilsatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet. Slik som departementet ser Bergen kommune at arbeidsoppgavene i barnevernets første linje er kompliserte -og kan være svært inngripende. Arbeidet med å gjøre gode utredninger som skal legges frem for nemnd og rett er krevende, og ikke minst ved at dette skal gjøres samtidig som en samarbeider tett med barn og familie. Den informasjon som barnevernet innhenter, må være gjenstand for analytisk kompetanse og faglige vurderinger på et høyt nivå.

Bergen kommune støtter at det etter 2031 gis mulighet for dispensasjon fra kravet om mastergrad hvis kommuner ikke lykkes med å rekruttere kvalifiserte kandidater og den nytilsatte da skal få systematisk veiledning første arbeidsår og tar videreutdanning innen tre år. Departementet mener det bør tas hensyn til kommunenes og barnevernstjenestenes behov for fleksibilitet ved innføringen av kompetansekravet om masterutdanning. Det legges derfor opp til at kravet om mastergrad skal gjelde fra 1. januar 2031 for å gi kommunene og utdanningsinstitusjoner tilstrekkelig tid til å tilpasse seg. Dette støttes av Bergen kommune. Bergen kommune støtter videre at unntak for masterkravet kan gis når det foreligger dokumentasjon på at videreutdanning er gjennomført og bestått. Bergen kommune ønsker ikke å miste verdifull realkompetanse på veien mot at kravet om masterutdanning blir den nye «normalen».

Bergen kommune støtter at det kreves bachelor for institusjonsansatte og master for leder og leders stedfortreder i barnevernsinstitusjoner. De fleste barn som er under offentlig omsorg bor i fosterhjem, det betyr at barn i institusjon oftest vil ha utfordringer som krever en særlig kompetanse. Dette kan være barn som har psykiske vansker eller sykdom og/eller ungdom som ruser seg, gjør kriminelle handlinger o.l. For disse barna gjelder det at omsorgspersonene er høyt kvalifisert, at de kan arbeide relasjonsnært og metodisk for endring.

Bergen kommune støtter ikke at kompetansekravet, i forskrift, ikke skal gjelde for dem som arbeider med barn og unge i «Omsorgssentre». I forslaget er det vurdert at «Omsorgssentrene» for enslige flyktninger ikke trenger samme kompetanse som andre barneverninstitusjoner. For Bergen kommune er viktig å presisere at barn er barn – at barnekonvensjonen og norsk lov også gjelder for disse, og at disse barna må få et tilsvarende faglig tilbud som andre barn. De fleste av disse har opplevd alvorlige traumer og tap, og har som følge av dette særlig behov for omsorgspersoner med høy barne- og helsefaglig kompetanse.

Bergen kommune støtter at det stilles krav til at det kommunale og statlige barnevernet skal tilby veiledet praksis til studenter dersom høyskoler og universiteter ber om det. At kommuner og statlig barnevern tilbyr praksisplasser underveis i studietiden har betydning for utvikling av faglig kompetanse og forståelse. Gjennom praksis får studenten mulighet til å vise sin egnethet, og for noen få vil praksisperioden ikke bli godkjent nettopp fordi kandidaten ikke innfrir på grunn av manglende egnethet eller annet. Videre også at medarbeidere kontinuerlig blir fulgt opp med faste veiledningsavtaler, ikke bare første år.

Ad. Administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene Departementet tar videre sikte på at en økning i studiekapasitet kan skje gradvis, i tråd med at tjenestene får tid til å tilpasse seg det nye kompetansekravet og tiden det vil ta å bygge ut studieinstitusjonene. Veiledet praksis, er vurdert som det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme enkelttiltaket. Det kreves også ressurser for å sikre at tjenestene har tilstrekkelig tilgang på veilederkompetanse. Kravet om systematisk veiledning det første året vil medføre økte kostnader ved at veiledere må bruke tid på veiledning av den nytilsatte. Det vises til at kommunene vil bli kompensert for økte kostnader som følge av nye kompetansekrav.

Bergen kommune forutsetter at de forslåtte endringene som innebærer økte kostnader ved innføringen av nye kompetansekrav til ansatte i kommunalt barnevernet finansieres av staten i sin helhet. Bergen kommune ser at forslagene til kompetansekrav vil få både administrative og økonomiske konsekvenser. Bergen har i dag rundt 250 fagpersoner i barnevernet. Innføring av nye kompetansekrav vil sannsynligvis motivere til at flere ansatte søker seg inn på mastergradstudier som deltidsstudenter. Selv om dette vil være en ønsket utvikling ser Bergen kommune at økt deltakelse på masterstudier vil kunne få betydelige konsekvenser for barnevernadministrasjonens kapasitet til å ivareta den daglige driften.

Bergen kommune ber derfor departementet om å vurdere tilskuddsordninger som gir kommunen mulighet til å erstatte personell som deltar på masterutdanning. Bergen kommune ser også at kravet om veiledet første år vil få administrative konsekvenser ved at erfarne ansatte må reservere mer av sin arbeidstid til veiledningsoppgaver. Bergen kommune forventer også at staten finansierer økte lønnskostnader som vil følge av de nye kompetansekravene til ansatte i kommunalt barnevern.

Bergen kommune vil i tillegg knytte følgende kommentarer til høringen:

Ad. Tverrfaglig kompetanseutvikling og veiledning

Barn som trenger barnevernets innsats og kompetanse trenger ofte også annen type hjelp gjennom oppveksten. Risiko for en vanskelig oppvekst kan komme av biologiske faktorer, kognitive, sosiale, familiære og helsemessige faktorer. Dette er velkjent og er en av grunnene til at regjeringen har satt i gang det som kalles 0-24-samarbeidet for å styrke den tverrfaglige innsatsen gjennom oppveksten https://0-24-samarbeidet.no/. Målet er å bidra til best mulig oppvekst, forberede barn og unge best mulig til voksenlivet og redusere frafall i skolen. Utvikling, innsats, strategier og finansiering skjer nå på tvers av 5 involverte departementer slik også flere byrådsavdelinger i Bergen må samarbeide om helhetlig forståelse og hjelp til barn og familier.

Også barnevernsbarn og deres foreldre trenger å møte denne helhetlige forståelsen i både undersøkelse og oppfølgingen når livet og familiesituasjonen er blitt krevende og setter barna i risiko. Dette er også en av grunnene til at Bergen kommune har satt i gang tverrfaglig kompetansebygging på en felles øvingsarena for tjenestene som deltar i hjelp og oppfølging for barn og familier. Her er ikke minst barnevernet deltakere. På øvingsarenaen er det rom for tverrfaglig læring og øving/ferdighetstrening, som styrker helhetsblikket med barnet i sentrum og ansattes handlingskompetanse. Det jobbes også med tverrfaglige team i barnehage og skole, som er under utvikling, utprøving og evaluering.

Med utgangspunkt i målene til 0-24-samarbeidet ber Bergen kommune departementet stimulere til mer utprøving og implementering av metoder for tverrfaglig kompetanse- og tjenesteutvikling i kommunal oppvekstsektor gjennom helhetlige og samlete insitamenter. Bergen kommune ønsker også at det knyttes følgeforskning til flere av våre prosjekter for utprøving av ny metodikk på dette området, og at departementet støtter opp om dette med midler til hel/del finansiering av forskningsprosjekter etter kommunalt initiativ.

Ad. Kunnskapsutvikling og forskningssamarbeid

Av samme grunn og under samme paraply har regjeringen satt i gang en målrettet, helhetlig og nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge – kalt BarnUnge21 https://www.barnunge21.no/. Kommunen og samfunnet trenger kunnskapsbasert politikk som kjennetegnes av høy kvalitet, brukermedvirkning og virksomme tiltak med mål om at færre barn faller utenfor gjennom oppveksten og senere i loven som voksen.

Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest er en kunnskapssatsing i kommunenes helse- og omsorgstjenester der11 kommuner og 7 forskningsinstitusjoner samarbeider om å styrke forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling i tjenestene – for at innbyggerne kan få de beste kunnskapsbaserte tjenestene. Kunnskapskommunen er en viktig samarbeidsarena for å få til god og samfunnsnyttig forskning for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kommunene har store samfunnsoppgaver som skal møtes, og har derfor også førstehånds kunnskap om hvor utfordringene ligger. De vet hvilke behov som bør adresseres, og hvordan forskning kan bidra til å løse dette. Samarbeidet gjør kommunene i bedre stand til å sette agenda for forskningen, forske med og delta aktivt i kunnskapsarbeidet. Slik kan forskningen orienteres mot brukerne – enten det er kommunene som er brukere av forskning og kunnskap, eller innbyggerne som er brukere av kommunenes tjenester. Bergen kommune ser positive effekter av Kunnskapskommune satsingen og ser behov for å utvide satsingen til utdannings- og forskningsmiljøene knyttet til oppvekstfeltet.

Ad. Innføring av autorisasjonsordning for ansatte i kommunalt barnevern

Som en del av regjeringens kompetansestrategi har Bufdir. utredet kompetansehevende tiltak i barnevernet, herunder alternative modeller for kompetansekrav, autorisasjon og innretting av masterutdanninger rettet mot arbeid i barnevernet (Rapport nr. 04/2019). Departementet mener, i likhet med Bufdir, at innføring av kompetansekrav og videreutvikling av de barnevernsfaglige masterutdanningene vil ha langt større effekt med hensyn til tjenestenes legitimitet og kvalitet. Departementet mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å gå videre med en autorisasjonsordning. Det vises til at gode skikkethetsvurderinger i utdanningene, arbeidsgivers adgang til å ilegge disiplinærreaksjoner til tilsatte som ikke er egnet til å jobbe i barnevernet, samt fylkesmannens tilsyn anses som mer hensiktsmessige virkemidler for å håndtere uforsvarlig praksis i tjenestene. I høringsnotatet vises det flere av de nordiske landene har formelle kompetansekrav og autorisasjonsordning som omfatter sosialarbeidere.

Bergen kommune ser at departementets forslag til endringer i barnevernloven vedrørende kompetanse vil ha stor effekt med hensyn til tjenestenes legitimitet og kvalitet. Bergen kommune mener at innføring av en autorisasjonsordning for tilsatte med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet i det kommunale barnevernet vil bidra ytterligere til å øke barnevernets legitimitet og tydeliggjøre alvoret barnevernets praksisanvendelse kan få for barns utvikling.

I tillegg vedtok bystyret tre nye merknader:

Bystyret mener endringene i lovforslaget bør inneholde en bestemmelse som definerer relevant utdannelse.

Bystyret understreker viktigheten av arbeidsstedet som kompetansearena. Mye av opplæring og kompetanseutvikling skjer gjennom praksisen blant kollegaer på arbeidsstedet. Graden av kvaliteten på kompetansen kan ha positive eller negative ringvirkninger på eget arbeid, og bidra til avlæring og videreformidling av ukultur. Å se opp til høy kvalitet på kompetansen, og verdsette praksis som kunnskapsarena samt tid for refleksjon, kan bedre kompetansen og veiledningen videre. Det stiller strenge krav til ledelsen, men er nødvendig for et kompetanseløft.

I høringsnotatet fra Barne- og familiedepartementet står det at: 'I en undersøkelse foretatt av NIFU vises det til at (...) 66 prosent (av ansatte) sier de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn.' Sametinget kommer med innspill som fremhever også dette aspektet. Bystyret understreker at det er behov for et sterkere fokus på kompetanseoppbygging på sosial- og kulturell mangfold i barnevernet.

2) Høringsuttalelse - Forslag til endringer i barnevernloven: Varsling til fornærmede eller etterlatte når barn under 15 år har begått alvorlige lovbrudd

Bergen bystyre behandlet saken i møtet 24.06.2020 sak 182/20 og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Forslag til endringer i barnevernloven: Varsling til fornærmede eller etterlatte når barn under 15 år har begått alvorlige lovbrudd» :

Bergen kommune anerkjenner at mennesker som har vært utsatt for alvorlige kriminelle handlinger, også fra barn under 15 år, har behov for forutsigbarhet, slik at de kan ta forholdsregler for å slippe å plutselig møte gjerningspersonen ansikt til ansikt. Det er viktig at samfunnet ivaretar og beskytter mennesker (fornærmede) som har vært utsatt for kriminelle handlinger på en god og trygg måte. Departementet reiser med dette en fagetisk, juridisk og verdimessig vanskelig problemstilling vedrørende om hensynet til barnets beste (jf. Lov om barnevern) kan måtte vike mot samfunnsvernsinteresser og hensynet til andre personers rett til privatliv og integritetsvern.

Bergen kommune legger til grunn at innføring av en varslingsregel i barnevernloven ikke vil ha som overordnet mål å sikre barnets beste, men hensynet til andre personers sikkerhet eller mer generelt hensynet til samfunnsvernet. Bergen kommune legger videre til grunn at barn som har begått et alvorlig lovbrudd vil samtidig være særlig sårbare, ha sammensatte vansker og en høyere forekomst av psykiske lidelser enn andre barn. Riedl-utredningen trekker da også frem at den særlige sårbarheten hos disse barna kan forsterke den negative effekten som spredning av personsensitive opplysninger kan få ved at barn utvikler angst for å møte andre mennesker, isolerer seg, utvikler skolevegring eller depresjon.

Bergen kommune finner etter dette ikke å kunne støtte forslaget om innføring av varslingsregler på barnevernfeltet. Bergen kommune mener at barnevernlovens bestemmelser skal legge «barnets beste» som overordnet prinsipp og verdimessig forankring for barnevernets arbeid uavhengig av om årsaken for barnevernets tiltak kommer som en følge av et barns alvorlige kriminelle handling.

Bergen kommune legger til grunn at dagens unntak for taushetsplikten i barnevernloven gir adgang til å gi pårørende eller etterlatte informasjon når barn selv – og forelde samtykker til dette. En viktig del av barnevernets oppfølging under institusjonsoppholdet vil være å jobbe med tilbakeføring av barnet til sin familie og sitt nærmiljø på en trygg og god måte. Å hjelpe barnet til å forholde seg til den kriminelle handlingen som er begått og følgene dette har fått for pårørende eller etterlatte andre mennesker, ser Bergen som en viktig del av barnets rehabiliteringsprosess.

Bergen kommune legger videre til grunn at for barn over 15 år gjelder varslingsreglene i straffegjennomføringsloven og psykisk helsevernloven som gir fornærmede eller etterlatte innsyn i saken og i tillegg rett til varsel når ungdommen skal ut av eventuelt fengsel eller psykiatrisk institusjon.

3) Høringsuttalelse - Forslag til endringer i barnevernloven: Regulering av bruk av sakkyndige i barnevernssaker


Bergen bystyre behandlet saken i møtet 24.06.2020 sak 181/20 og fattet følgende vedtak:
Bergen kommune avgir høringsuttalelse til «Forslag til endringer i barnevernloven:

Byrådet støtter derfor de foreslåtte endringer som gjør at rammer for sakkyndighetsarbeidet styrkes og kvalitetssikres. Konkrete innspill fra Bergen kommune til departementets forslag er som følger:

Krav til sakkyndiges mandat og rapport

Departementet foreslår at det i barnevernloven innføres en forskriftshjemmel om at departementet kan gi forskrift om krav til sakkyndiges mandat og rapporter. I en slik forskrift kan det gis noen innholdsmessige minstekrav. «Barnesakkyndig kommisjon» gjennomgår alle rapporter som utarbeides. Kommisjonen har utarbeidet en veiledende mal for utforming av sakkyndige rapporter. Departementet mener at krav til den sakkyndige rapporten bør fremgå av forskrift.

Etter departementets syn vil forskriftsbestemmelser med krav til sakkyndiges mandat og rapport være med på å heve kvaliteten på sakkyndighetsarbeidet da det kan styrke det formelle rammeverket rundt sakkyndigoppdraget. Det vil også kunne bidra til forutberegnelighet og enhetlig praksis.

Bergen kommune støtter dette forslaget.

Krav til egenerklæring fra sakkyndige

Departementet har utarbeidet veiledende retningslinjer om egenerklæring fra sakkyndige i barnevernssaker som skal blant annet gi oversikt over den sakkyndiges tidligere oppdrag for oppdragsgiveren, om tidligere oppdrag som fagkyndig nemndsmedlem og/eller meddommer de siste to år. Egenerklæringen vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å finne en sakkyndig med tilstrekkelig faglig kompetanse etter sakens utredningsbehov, og dermed bidra til sakkyndige rapporter med god kvalitet. Formålet med egenerklæringen er også å bidra til uavhengighet til parter og andre som kan ha interesser i barnevernssaken og for å styrke åpenheten ved det sakkyndige arbeidet.

Som ledd i kvalitetssikring av barnesakkyndige er det etablert et sentralt register over sakkyndige i barne- og familiesaker som administreres av Norsk Psykologforening. For å bli oppført i registeret må den sakkyndige har gjennomført et utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid, det vil si saker etter barnelov og barnevernlov. Ikke alle sakkyndige som brukes står oppført i dette registeret, og det er ikke krav om å stå i registeret for å bli brukt som sakkyndig i barnevernssaker. Departementet har gitt Barne- ungdoms, og familiedirektoratet i oppdrag å vurdere alternative modeller for en videreutvikling av utdanningsprogrammet og registeret for barnefaglige sakkyndige.

Departementet mener de samme hensyn som ble lagt til grunn for vedtatt lovendring i straffeprosessloven ny § 165 a, jf. lov 21. juni 2019 nr. 48, om at Kongen kan gi forskrift om krav til sakkyndiges egenerklæring, også gjør seg gjeldende i barnevernssaker. Bergen kommune støtter dette forslaget.

Økonomiske og praktiske konsekvenser

Det er barneverntjenesten som har ansvaret for å dekke utgiftene til en sakkyndig rapport den selv har bestilt. Barneverntjenesten dekker også en sakkyndig rapport der fylkesnemnda er oppdragsgiver. Departementet har imidlertid i høringsnotat om ny barnevernslov foreslått at betalingsansvaret overføres til fylkesnemnda. Sakkyndige som oppnevnes av domstolene dekkes av det offentlige. Når det er privat part som engasjerer sakkyndig for en sak i fylkesnemnda eller domstolen må foreldrene selv betale den sakkyndiges honorar.

Departementet legger til grunn at de foreslåtte endringene som sådan ikke vil få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. I høringsnotatet vises det til at de økonomiske og administrative konsekvensene av nye forskriftsbestemmelser vil bli vurdert i forbindelse med høringen av disse og i samråd med berørte departementer.

Bergen kommune forutsetter at de foreslåtte endringene ikke har økonomiske eller praktiske konsekvenser for kommunene, eventuelt at endringene i sin helhet kompenseres. Bergen kommune støtter departementets forslag om at betalingsansvaret for sakkyndige rapporter, der fylkesnemnda er oppdragsgiver, overføres fra kommunen til fylkesnemnda.