Høringssvar fra Voksne for Barn

Dato: 30.06.2020

Barne- og familiedepartementet

Postboks 8036 Dep
0030 Oslo

Oslo, 30.06.2020

NY BARNEVERNLOV – HØRINGSSVAR FRA VOKSNE FOR BARN

Det vises til utsendt høringsnotat for enkelte endringer i arbeidet med ny barnevernlov. Høringsnotatet inneholder forslag knyttet til

· Kompetanse i barnevernet

· Varsling til fornærmede eller etterlatte

· Regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet

Voksne for Barn takker for muligheten til å gi innspill til dette viktige revideringsarbeidet for et bedre barnevern. Innledningsvis vil vi bemerke at det ville være lettere for oss som høringsinstans om vi fikk presentert endringene samlet, både de som har vært på høring tidligere og de som kommer senere. Utredningsarbeidet som ligger til grunn er omfattende og består av mange elementer, slik at det kan være vanskelig å se helheten.

Overordnet mener Voksne for Barn:

· Relasjonskompetanse skjer i koblingen mellom faglig kompetanse og veiledet praksis. Det bør være lovpålagt veiledning for nyutdannede i barnevernet.

· Kvalitet på barnevernsarbeidet og tillit til barnevernet må også sees i sammenheng med kompetanse på medvirkning. Medvirkning må komme tydeligere frem i arbeidet med kompetanseheving i barnevernet.

· Omsorgssentraene må ha samme krav til utdannet personale som det legges opp til forøvrig i barnevernet. Enslig mindreårige asylsøkere er ikke en gruppe som skal prioriteres annerledes.

· Voksne for Barn støtter ikke forslaget om å legge en beslutning om varsling til fylkesnemnda.

· Vi må øke kompetansen i barnevernet og sikre riktig kompetanse, samtidig som man sikrer arbeidsbetingelser og rammer som står i forhold til de oppgaver som skal løses, og med den kvalitet som forventes. Derfor ønsker vi en bemanningsnorm i barnevernet.

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges psykiske helse. Vi har vært involvert i utviklingen av barnevernet, spesielt knyttet til brukermedvirkning og kompetanseutvikling. Det er spesielt Bufdir vi har samarbeidet tett med, i tillegg til andre organisasjoner som jobber med innenfor feltet, som f eks Lfb. Vi har hatt flere oppdrag fra Bufdir og RBUP øst-sør om å få frem brukernes erfaringer. Voksne for Barn er også representant i Bufdirs brukerråd for barnevernet, regionalt medvirkningsforum i Bufetat region øst og vi har deltatt i referanse- og dialoggrupper rundt kompetanse og kvalitet i barnevernet. Vi deltok også i samarbeidsprosjektet mellom Hdir og Bufdir for å komme med forslag til samarbeid og bedre ivaretakelse av barnevernsbarns psykiske helse. Vi drifter selv «Ungt nettverk» som i stor grad er ungdom som også har erfaringer som brukere av barnevernstjenesten. Voksne for Barn har også et samarbeid med to kommuner om å tilby samlinger for foreldre som har mistet omsorgen for sine barn. Videre har vi gjennom vår rådgivning i 27 år mottatt og gjennomført samtaler med foreldre som er i kontakt med barnevernet. Dette betyr at når vi omtaler brukerne er foreldre selvsagt også definert inn i det begrepet.

Voksne for Barn deler departements oppfatning av hva som må styrkes i barnevernet. Internasjonalt har vi fått dommer mot oss i Den Europeiske menneskerettighetsdomstol som viser at rettsikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, spesielt ifht mulig tilbakeføring der foreldre har mistet omsorgen. FN’s barnekomite har også kritisert Norge i sine rapporter med hovedvekt på to saker:

· Sikring av at FN’s Barnekonvensjon følges for alle grupper barn

· Mindreårige asylsøkere – spesielt 15 – 18 år får ikke samme rettigheter som andre barn i Norge

Vi legger til grunn i høringssvaret vårt at dette må rettes opp og forbedres. I tillegg har vi også andre viktige kommentarer eller endringsforslag til innholdet i høringsnotatet.

1. Kompetanse

Det er ingen tvil om at barnevernets tilsatte må ha en forbedret kompetanse når det gjelder rettigheter/barnevernets juridiske grunnlag, vurdering av omsorgsevne hos voksne og hva som kan defineres som barns beste. Vi vil også legge til relasjonskompetanse og personlig skikkethet som særdeles viktig sett fra brukersiden. Også forskning (ref høringsnotatet) viser at her må det forbedringer til.

I tillegg vil vi understreke viktigheten av erfaring og kompetanse på samarbeid. Både samarbeid med barn og unge, foreldre, internt i barnevernet og ikke minst, tverrfaglig. Barnevernfaglig arbeid med høy kvalitet krever stor grad av koordinering og samarbeid med mange andre tjenester og faggrupper.

Voksne for Barn vil også fremheve at kompetanse på medvirkning må gjenspeiles i hele utdanningsforløpet, i etter- og videreutdanninger og være grunnleggende i all veiledning. Barn og unge i ulike aldersgrupper skal ha og oppleve god medvirkning i alle deler av barnevernsarbeidet.

Departementet foreslår videre disse hovedgrepene:

· Innføre krav om akademiske grader for tilsatte i barnevernet, master for de som skal utøve myndighet og fatte beslutninger, bachelor for andre barnevernstilsatte. Etter og videreutdanning skal tilbys de som er i arbeid allerede.

· Departementet mener at kommunene selv må vurdere hvilke andre yrkesgrupper man ønsker inn i barnevernstjenesten. Det pekes på kommunalt selvstyre også når det gjelder måten å organisere tjenesten på.

· En 10 årig frist for gjennomføring, men med mulighet for å søke om dispensasjon.

Vi deler departementets synspunkt når det gjelder å heve den faglige autoriteten ved å kreve master og bachelor grad for tilsatte i tjenesten. Videre støtter vi også at kompetansekravene for alle i barnevernstjenesten (kommunale tjenester, private og offentlige inst) flyttes fra kvalitetsforskriften til loven for barnevernet.

Voksne for Barn har imidlertid noen bekymringer;

En akademisk grad medfører ikke automatisk bedre relasjonskompetanse eller bedre anvendelse av fagene. Dette handler mest om ferdigheter, personlig egnethet og ikke kunnskap alene. Vi mener derfor kombinasjonen av teori, analysekunnskap, og veiledet praksis for å utvikle kliniske ferdigheter må prege de nasjonale retningslinjer for læringsutbytte i barnevernsfaglige masterutdanningene.

Departementet avviser lovpålagt veiledning for nyutdannede med henvisning til akademisk grad. Det er vi uenig i. Videre sier departementet at kommunene kan gjennomføre dette om/som de vil uten statlig pålegg. En veiledning består i å få bla tilbakemelding på hvordan man arbeider. Vi har også et stort frafall i tjenesten og stor turn over, om man i det hele tatt får tak i fagpersoner fra barnevernsfeltet. En del av dette mener vi kan unngås om man mottar veiledning i startfasen av sin yrkeskarriere. Det er viktig at dette sikres i form av krav om at kommunene må tilby dette og vi kan forvente at dette er praksis i hele landet.

Barnevernstjenesten utover landet har variert kvalitet. Det er også målet for revideringen nå å jevne dette ut på en bedre og mer forutsigbar måte for brukerne. Dette er det bred enighet om. Vi mener derfor at departementet burde definere nærmere innholdet i en master/bachelor for å sikre god nok kvalitet og kompetanse. Ordet forsvarlighet nevnes flere ganger i notatet og det bekymrer oss. Legger man seg på forsvarlighet og ikke kvalitet som er definert, vil man antakelig oppleve en tjeneste som drifter på nivå for minste felles krav (forsvarlighet).

Det argumenteres for at omsorgssentra (primært for EMA 15-18 år) ikke bør ha de samme kravene til utdanning for personalet. Dette er vi sterkt i mot da alle barn som oppholder seg i Norge, skal behandles likt og innehar de samme rettighetene til å motta tjenester (ref Barnekonvensjonen). Her foreslår departementet å innføre en systematisk forskjellsbehandling som vi nettopp har fått kritikk for av FN’s barnekomite.

Voksne for Barn etterlyser departementets syn på supplerende kompetanse fra andre fagområder og tjenester utenfor barnevernet. Eksempelvis har mange barnevernsbarn behov for behandling og tiltak fra psykisk helsevern. Det er slik vi ser det, ikke ønskelig at barnevernet bygger opp sine egne behandlingstilbud, men at dette er et tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og psykisk helsevern/kommunale psykisk helsetjenester. Et godt samarbeid vil styrke kompetansen og bedre kunne dekke de behov brukerne har.

De foreslåtte endringene i dette høringsnotatet skal særlig bidra til å oppfylle delmålet om at barnevernet skal være et attraktivt yrke, der tilsatte har gode arbeidsforhold og får nødvendig oppfølging og støtte. I tillegg til de tiltak departementet legger opp til i dette høringsnotatet, mener Voksne for Barn at det er behov for en bemanningsnorm. Primært for å sikre nødvendig handlingsrom for å kunne jobbe gjennomgående og systematisk med høy faglig kvalitet i alle ledd av barnevernsarbeidet. Alle barn og unge som trenger støtte og hjelp fra et barnevern skal møtes av ansatte med kapasitet til individuelt tilrettelagt hjelp og støtte basert på god kommunikasjon, medvirkning, relasjonsarbeid og tillit.

Voksne for Barn har tidligere vært positive til å utrede en autorisasjonsordning i barnevernet, men støtter nå departementets syn om å ikke gå inn for autorisasjon. Vi ser at det vil være problematisk i forhold til andre yrkesgrupper som også kan jobbe i barnevernet og mener det heller ikke løser utfordringene knyttet til kompetanse og kvalitet. Det er viktigere med en plan for utvikling av feltet og vi vil påpeke at det i høringsnotatet ikke nevnes fagutvikling og hvordan dette skal ivaretas. Departementet bør ta stilling til dette og ikke regne med at utdanningsinstitusjonene som skal ha master og bachelor tilbud automatisk vil ivareta en kompetanse- og kvalitetsutvikling.

Departementet gir kommunene og eiere av barnevernsinstitusjoner 10 år på å implementere kravene om kompetanse. To viktige poenger:

· 10 år er vel nok til at man ikke trenger noe dispensasjonsordning (vil vanne ut det hele fort – ref andre sektorers implementering av større endringer)

· Vi foreslår at departementet sørger for at det utarbeides en opplæringsplan for etter- og videreutdanning av de som allerede arbeider i feltet. Dette for å hindre kapasitetsproblemer med gjennomføring og at dette går ut over brukerne. Denne bør også finansieres av staten.

Vår konklusjon på forslagene i høringsnotatet knyttet til kompetanse, er at vi mener departementet er for optimistiske mht hva en akademisk grad vil løse av utfordringene. Noe av kapasitetsproblemene vil antakelig løses ved økt faglig anseelse (mer attraktiv utdanning), men rekruttering/bemanning, størrelse på de ulike enhetene osv, er ikke løst ved forslagene som foreligger her. Og det haster med en etter- og videreutdanning for de som arbeider i tjenesten i dag. Det er staten Norge som har ansvar for at tilbudene/tiltakene er gode nok og at de omfatter både barn, unge og foreldre/fosterforeldre. Vi mener også at departementet i for stor grad viser til kommunalt ansvar og frihet når det gjelder kvalitet og kompetanse, selv med de forslag til endringer som legges frem her.

2. Varsling til fornærmede eller etterlatte

Forslaget her om å legge en beslutning om varsling til fylkesnemnda støttes ikke av Voksne for Barn. Årsaken er at det vil medføre å utvide de fullmaktene fylkesnemnda har i dag med et forhold som vi mener tilhører rettsvesenet. Vi ber departementet om å droppe dette forslaget og heller samarbeide med Justisdepartementet om man mener slike forhold er for svakt belyst i domsavsigelser der barnevernsbarn er involvert i alvorlige hendelser. Barn og unges rett til beskyttelse og medvirkning skal ivaretas også i slike saker.

3. Regulering av bruk av sakkyndige i barnevernet

Barnevernet har fått massiv kritikk for hvordan bruk av sakkyndige benyttes. Slik det praktiseres pr i dag er det ikke tilstrekkelig tillit til sakkyndiges uavhengighet og mange mener at den betydning disse rapportene har i avgjørelsene kan svekke brukernes rettsikkerhet. Departementets forslag her er å innføre i forskrift hvordan mandat for sakkyndige utformes av oppdragsgiver. Sakkyndige skal ikke konkludere, bare opplyse saken. Voksne for Barn er kjent med at tilliten ofte svekkes sett fra brukernes side fordi de er betalt av en part i saken – her da barnevernstjenesten. Vi finner det derfor klokt å utforme slike oppdrag på en standardisert måte og hjemlet i forskrift.

Sluttkommentar:

Andre forslag og forhold tatt opp i høringsnotatet støttes i all hovedsak, og vi har her benyttet høringssvaret til primært å kommentere det vi er uenig i eller der vi har andre forslag.

Vi vil avslutningsvis på nytt poengtere at økt kompetanse på medvirkningsarbeid også vil bidra til å heve kvaliteten i barnevernets faglige skjønnsutøvelse og beslutningsprosesser.

Voksne for barn mener også barnevernets forutsetninger, rammer og arbeidsbetingelser er avgjørende for utøvelse av den kompetanse tjenesten har. Vi må øke kompetansen, og sikre riktig kompetanse, samtidig som man sikrer arbeidsbetingelser og rammer som står i forhold til de oppgaver som skal løses og med den kvalitet som forventes. Derfor ønsker vi en bemanningsnorm i barnevernet.

Voksne for Barn ser frem til å delta i det videre arbeidet med kompetanseutviklingen i barnevernstjenesten – i samarbeid med myndigheter og organisasjoner som er engasjert i dette feltet.

Signe Horn, Generalsekretær Voksne for Barn

Merethe Toft, Fagkoordinator Voksne for Barn

.