Høringssvar fra Høgskolen i Molde. Vitenskapelig høgskole i logistikk

Dato: 26.06.2020

Høring - forslag til endringer i barnevernloven

Høgskolen i Molde. Avdeling for helse- og sosialfag

Høring om kompetanse i barnevernet

Høgskolen i Molde kommenterer her på høringsbrevets del 1 Kompetanse i barnevernet.

Vi fokuserer særlig på et eventuelt krav om videreutdanning og master for tilsatte i barnevernet.

Bakgrunn for vår uttalelse.

Høgskolen i Molde har de siste 13 årene hatt en videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (VBU). Studiet er initiert og finansiert av Helsedirektoratet. Under 10 studiesteder drifter dette studiet med utgangspunkt i den samme studiespesifikasjonen.

Studie er eksternt evaluert på nasjonalt nivå. Hvert kull evaluerer studiet på kvalitet og bruksnytte. Disse evalueringene sendes Helsedirektoratet og gjennomgås i årlige evalueringsmøter mellom direktoratet og studiestedene.

En kort orientering om innholdet i studiet og vår erfaring med driften.

Vi har til enhver tid 30 studenter på studiet. De tar 60 studiepoeng over to år. Opptak krever at studentene har en bachelor i relevante emner og at de er minst i 50 % arbeid med barn og unge i studietiden. Studentene arbeider i hovedsak innen kommunalt barnevern og institusjoner, som helsesykepleiere, førskolelærere, lærere, miljøterapeuter i skole, rus og psykisk helse og i nav. Studiet VBU er lagt inn som en spesialisering, første året i avdelingens tverrfaglige master i helse- og sosialfag. For mange av studentene er studiet slik første året i en masterutdanning.

Som en del av studiet skal studentene ha 48 timer med lærerstyrt gruppeveiledning i tverrfaglige grupper. I gruppene får studentene veiledning på krevende problemstillinger med barn og familier fra egen praksis. I tillegg gis noe individuell veiledning.

Gjennom veiledning har vi gjennom år komt tett på flere hundre fagpersoners praksis. Vår erfaring bekrefter langt på veg Barne- og familiedepartementets vurderinger på noen punkter:

· Det svikter på kritisk analyse av datagrunnlaget i komplekse saker. Mange av fagfolkene mangler gode strategier for å kvalitetssikre den informasjonen de har om familien. Datagrunnlaget er ofte hentet fra svært spesielle og ofte dramatiske situasjoner barnet og familien har opplevd. Ofte tolkes atferden da som egenskaper ved barnet eller ved foreldrene.

· Det mangler ofte en klar plan for hvordan de kan hente inn informasjon som kan gi et nytt bilde av familien.

· Tiltak blir ofte foreslått og satt i gang før det er gjennomført en kritisk analyse av kunnskapsgrunnlaget.

· Det arbeides for lite med å finne tiltak som samtidig styrker relasjonen til barnet og familien.

· Tiltak i sakene veiledningen bygger på er avgrenset av den kulturen og de tradisjonene den enkelte tjeneste har for slike tiltak. Alternative tiltak med større potensiale for endring blir ofte ikke vurdert i tjenestene.

· Potensialet for at valgte tiltak kan påføre barnet og familien skade er i for liten grad vurdert før tiltak settes inn.

Basert på vår erfaring støtter vi departementets arbeid med å bedre kompetanse i barnevernet. Vi støtter særlig at analytisk kompetanse må bedres, at en bruker en større bredde av tiltak og at ressursene i et samlet kommunalt tjenesteapparat i større grad sees under ett.

Vi kommenterer i det videre på organisering og innhold av kompetansehevingen.

Smalt søkelys på barnevernet, eller barnevernet i en utvidet kontekst.

I en del organisasjoner utvikles det et klima og en kultur som påvirker hvordan de løser sine oppgaver. Dette gjelder særlig for organisasjoner som er tillagt mye makt og som samtidig utsettes for mye ytre kritikk. Ofte ender organisasjonene med mye formalisering av prosedyrer og standardisering av de tiltak som brukes.

Vi finner dette igjen i den veiledningen vi gir våre studenter. Kulturen og tradisjonene på det enkelte arbeidssted styrer hvordan en innhenter data fra barnet og familiene, og hvilke tiltak en velger. Barnevernet er en tjeneste med stor turnover, og nye tilsatte vil ha et sterkere behov for å støtte seg på de tradisjonene som er på arbeidsstedet. Ved å følge en standard reduserer den enkelte fagperson personlig risiko for kritikk.

Barnevernet er en del av et større offentlig tjenesteapparat som skal sikre barn og familier en god utvikling. Barnevernet henter i dag det meste av sine tiltak fra andre offentlige tjenester. Det krever et stykke på veg en felles forståelse om ulike tjenesters muligheter og tjenestenes forståelse om hvilke tiltak som kan gi utvikling.

Felles gruppeveiledninger i krevende saker tilfører studenter med ulik fagbakgrunn nye måter å forstå familiens situasjon på. Da kommer det i større grad fram nye og alternative tiltak som kan bedre barnets og familiens situasjon. Denne måten å veilede og undervise på, gir et bidrag til å styrke det lokale samarbeidet ute i kommunene.

En tverrfaglig åpen videreutdanning og masterutdanning

Vår erfaring tilsier at videreutdanning og masterutdanning i større grad bør være åpne for ulike relevante faggrupper som arbeider med barn og familier. Et femårs gjennomgående løp for barnevernspedagoger kan virke begrensende på forståelsesmåter, valg av tiltak og på samarbeid.

En teori som har praktisk nytte.

En av de ansatte ved utdanningen har fra tidligere flere års erfaring med å undervise sosionomer og barnevernspedagoger på bachelornivå. Uten klinisk erfaring sliter mange av bachelorstudentene med å forstå bruksnytten av teorien. Teori blir en størrelse for seg selv. I sin første jobb blir de lettere fanget av tradisjonene på det arbeidetsstedet de kommer til.

Studenter med klinisk erfaring har vesentlig større læringsutbytte når teorien blir brukt som et arbeidsredskap i komplekse saker de selv arbeider med. En må fokusere på studentenes evne til å anvende teorien enn på teoriene i seg selv.

Vår oppsummering

Studiet Tverrfaglig psykososialt arbeid har lang erfaring med opplæring og veiledning av blant annet fagpersoner i barnevernet. For mange av studentene er det første året på en master. Erfaringene fra studiet er evaluert eksternt og av hvert enkelt studentkull.

Studiet er tilgjengelig i det meste av landet og er allerede godt integrert i høyskolen og universitet. Vi ber om erfaringene fra dette studiet blir en del av grunnlaget for en ny formalisert videreutdanning og masterutdanning for tilsatte i barnevernet.

Helene Hoemsnes Tore Andestad

Fagansvarlig VBU

Heidi V. Haavardsen

Dekan Avdeling for helse- og sosialfag