Høringssvar fra Bufetat region nord

Dato: 29.06.2020

Høringssvar - Kompetanse i barnevernet

Innledning

Bufetat region nord viser til Høringsnotat - Kompetanse i barnevernet. Region nord støtter i all hovedsak forslagene i notatet. Vi mener at det er viktig med lovfestede kompetansekrav.

Alle ansatte må få opplæring, trening og veiledning for utvikling av gode praksisferdigheter. Dette gjelder både i utdanningsprogrammene, i praksis under utdanning og på arbeidsplassen. Det å sette av tid til videreutvikling etter avsluttet utdanning, må tydeliggjøres ovenfor kommuneledelse og ledelse for institusjoner. Det er viktig med tanke med bemanning og forventninger til nyansattes «produksjon». Det må settes av tid som øremerkes opplæring, trening og veiledning. Dette er et lederansvar, så vel som et ansvar som den enkelte ansatte må ta.

Region nord mener at kompetansekravene i barnevernet bør være absolutte i den forstand at det ikke skal være «normalt» å søke dispensasjoner og fritak for kompetansekrav. I likhet med Bufetat region sør, mener Region nord at det er viktig at rammene for dispensasjon og fritak blir tydelig beskrevet. Vi vurderer at dette kan komme til å bli vanlig praksis i mindre kommuner som sliter med rekruttering.

I det videre vil vi komme med enkelte betraktninger og innspill til forslagene som omhandler kompetansekrav henholdsvis i det kommunale barnevernet og i barneverninstitusjonene.

Kompetansekrav i det kommunale barnevernet

Region nord støtter foslaget om at det skal stilles krav om mastergrad i kommunalt barnevern. Kompetansebehovet i kommunalt barnevern anses som økt med større ansvar samt økte krav til dokumentasjon. Vi støtter forslaget om definerte kompetansekrav i det kommunale barnevernet, og hvilken kompetanse de skal ha tilgang til fra annen tjeneste. Kompetanse innen juss, analyse og utredning, anses som avgjørende for at barn og unge får riktige tiltak. Avgjørelser fra den Europeiske menneskerettighetsdomstolen kan også peke i denne retning.

Oppfyllelse av behov løses sjelden i et vakuum, og tverrfaglig samarbeid er vesentlig. Dersom et barn har behov for tiltak i en barneverninstitusjon, blir samarbeidet mellom kommune og stat viktig. En vellykket tiltakskjede fordrer gode planer for barnet både før, under og etter tiltaket. Det må foreligge planer for hva som skal skje også etter at plasseringen er avsluttet. Dette krever et godt samarbeid mellom etater og instanser, samt kompetanse på tverrfaglig samarbeid.

Om kunnskapsbaserte hjelpetiltak

Det bør legges føringer på hva kommunene skal tilby i sin tiltakskjede. Som del av kvalitetssikringen av vurderinger knyttet til avgjørelser som inkluderer alvorlig inngripende tiltak, burde kunnskapsbaserte hjelpetiltak ha vært forsøkt først. Kommunene bør hver for seg, som del av kommunale samarbeidsordninger eller gjennom tilbud fra Bufetat, ha kunnskapsbaserte hjelpetiltak tilgjengelig.

Videre bør det legges føringer på at kommunene må inneha kompetanse og en organisering som ivaretar nye oppgaver som følge av barnevernsreformen. Dette gjelder særlig for oppfølging og veiledning av fosterhjem, et tiltak som krever særlig spisskompetanse.

Region nord omfatter en landsdel som er preget av lange avstander og spredt befolkning. Regionen består av mange små kommuner, med tilsvarende små barneverntjenester. Det bør legges til rette eller gis føringer for, kompetansenettverk/ interkommunalt samarbeid, slik at en sikrer nødvendig bredde i kommunenes kompetanse.

Vi støtter Region sør i at det bør stilles spørsmålstegn ved at departementet ikke omtaler kompetansekrav for dem som arbeider med barn, unge og familier på oppdrag fra barneverntjenesten. Dette temaet bør behandles av departementet.

Sametinget har ytret at det tidvis får tilbakemeldinger om utilstrekkelig kunnskap knyttet til samisk språk og kultur. For å møte denne utfordringen anbefaler Region nord at tilbudet fra regionalt samisk kompetansesenter (Resak) om rådgivning og veiledning av tjenestene, utvides til også å omfatte barneverntjenestene i kommunene.

Kompetansekrav i barneverninstitusjoner

Krav til bemanning og ansattes kompetanse ut av kvalitetsforskriften

Region nord støtter i det vesentligste forslaget om kompetansekrav i barneverninstitusjoner.

Institusjonsbarnevernet har ansvar for en gruppe med særlig utfordrende hjelpebehov. Behovet for spesialisering og kompetanse er klart økende, og behandling bør i mye større grad baseres på kunnskapsbaserte metoder. Dette krever høy kompetanse og god kunnskap om endringsarbeid og behandling, også kunnskap om utredning og videre tiltak.

Region nord støtter forslaget om at alle ansatte skal ha minimum bachelornivå for å jobbe i barneverninstitusjon. Videre støtter vi et krav om mastergrad på ledernivå. Lederrollen er komplisert og mangfoldig, både når det gjelder fag og administrasjon.

Det bør legges inn føringer som sikrer spesialkompetanse på utvalgte områder som gjelder for alle institusjonene; systemisk kompetanse, utredningskompetanse, veiledningskompetanse og særlig helsekompetanse.

Ved å standardisere områder som “treffer” alle institusjonene, både statlige og private, vil etaten i større grad kunne opprettholde en kvalitetssikret drift og hente ut effekt for ungdommene i de metodene som benyttes i endringsarbeidet. Det skal ikke være tilfeldig hva som benyttes som kompetansegrunnlag for endringsarbeid, og som høringsnotatet beskriver, kan ikke grunnleggende miljøterapi beskrives som en standardisert behandlingsmodell. Grunnleggende miljøterapi må og skal ligge til grunn for alt behandlingsmodell, men det er i dag ingen føringer på hvordan det enkelte barn følges opp eller hvilken behandling de mottar gjennom eksempelvis veiledning. Det bør legges inn føringer på hvordan institusjonene skal sikre kvalitetssikring og oppfølging av ansvaret for den enkelte ungdom. Dersom det vurderes at grunnleggende miljøterapi skal defineres om en felles faglig plattform, bør grunnleggende miljøterapi beskrives og til en viss grad standardiseres.

Det er etablert nasjonale spisskompetansenivå i etaten som har ulike oppdrag. Dette som i et ledd for å sikre bedre kvalitet og et mer likestilt tilbud. Føringer fra de områdende som ulike SKM har ansvar for, gjør at institusjonsbarnevernet får oppdrag og bestemmelser som krever høyere kompetanse og tettere bemanning. Region nord vurderer at grunnbemanning bør kompenseres og økes ved tilføring av flere oppdrag.

Høringssvar - Varsling til fornærmede eller etterlatte når barn under 15 år har begått alvorlige lovbrudd

Innledning

Bufetat, region nord viser til høringsnotat om endringer i barnevernloven – Varsling til fornærmede eller etterlatte når barn under 15 år har begått alvorlige lovbrudd. I det følgende vil vi komme med innspill til hvorvidt det bør innføres varslingsregler i barnevernloven og hvordan disse reglene eventuelt skal se ut.

Bør det innføres varslingsregler?

Region nord støtter forslaget om at det bør innføres regler som åpner for informasjon fra barnevernet til fornærmede eller etterlatte når en person under 15 år har begått alvorlig lovbrudd og er plassert i barnevernsinstitusjon. Vi mener blant annet at hensynet til fornærmede eller etterlatte tilsier at disse ikke bør komme i en annen stilling etter traumatiske hendelser fordi gjerningspersonen er under 15 år.

Videre støtter vi at avgjørelsen skal treffes av fylkesnemnda og at det er institusjonene som skal stå for den praktiske gjennomføringen av varslingen.

Region nord vil understreke viktigheten av at informasjonen som gis bør begrenses til et absolutt minimum for å ivareta ungdommens rett til personvern. Vi støtter departementets uttalelse om at informasjonen som eventuelt skal gis bør begrenses til å omfatte opplysninger om at ungdommen er plassert i en barnevernsinstitusjon, og generell informasjon om slike plasseringer. Videre støtter vi at det, når vilkårene er oppfylt, kan gis informasjon om at ungdommen er utenfor barnevernsinstitusjonen for en angitt periode, men for eksempel ikke om hva som er formålet med fraværet, hvilke planer ungdommen måtte ha og lignende.

Hvordan skal varslingsreglene se ut?

Departementet kommer med forslag til vilkår for varsling, herunder at varslingsreglene skal gjelde barn under 15 år, som har begått alvorlig kriminalitet, og som følge av dette blir plassert i barnevernsinstitusjon med hjemmel i barnevernloven § 4-24. Region nord anser denne avgrensingen som fornuftig. Vi støtter dessuten forslaget om at varslingsreglene ikke bør komme til anvendelser i tilfeller der ungdommen er i en barnevernsinstitusjon på frivillig grunnlag, jf. barnevernloven § 4-26.

Varslingsreglene bør i utgangspunktet kun komme til anvendelse med de mest alvorlige sakene, men vi ser at hensynet til fornærmede eller etterlatte i enkelte, særskilte tilfeller kan tilsi at varslingsreglene også kan være aktuelle ved andre mindre alvorlige typer lovbrudd. Likevel mener vi at det bør legges opp til en mest mulig standardisert anvendelse av varslingsreglene, slik at en unngår situasjoner der fornærmede eller etterlatte som tilsynelatende fremstår som robuste, og dermed mindre sårbare, ikke vurderes å ha det samme behovet for informasjon om hva som skjer med gjerningspersonen.