Høringssvar fra Universitetet i Agder

Dato: 22.06.2020

Deres ref.: 20/1243

Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Fakultet for Samfunnsvitenskap

Universitetet i Agder (UiA)

Høring av forslag til endringer i barnevernloven: Høringsnotatet om kompetanse i barnevernet

Det er sendt ut tre separate høringsnotater med forslag til endringer i barnevernloven: Høringsnotatet om kompetanse i barnevernet, spørsmål om innføring av varslingsregler i barnevernloven og regulering av bruk av sakkyndige i barnevernssaker. Vår høringsuttalelse gjelder den førstnevnte – Høringsnotat om kompetanse i barnevernet.

Som første universitet i landet med en 5-årig integrert master i barnevern setter vi stor pris på det omfattende arbeidet som her er gjort med henblikk på kompetanseheving i barnevernet. Det er vårt inntrykk at høringsnotatet er både grundig og omfattende. Likeledes gis en god beskrivelse av dagens situasjon og utfordringer. Dokumentet inneholder en rekke gode tiltak som vi ser vil kunne bidra til ytterligere heving av viktig kompetanse.

Vårt høringsnotat er forfattet i samarbeid med Kristiansand kommune. Bakgrunnen for dette er samarbeidsrelasjoner mellom Kristiansand kommune og universitetet som er styrket og videreutviklet i felles innsats for å etablere og drive et femårig masterstudium. Som følge av sammenfallende synspunkter vil ordlyden i de to dokumentene være delvis være overlappende.

Vårt innspill organiseres etter høringsnotatets kapittelstruktur.

Kapittel 1 Mer kunnskap bedre barnevern

Vi er enig med departementet i at det er viktig å bevare tverrfaglighet i tjenestene, og ser relevansen av alle de tre barnevernfaglige masterutdanningene. Det må imidlertid sikres at de masterutdanningene som tilbys gir nødvendig praktisk og analytisk kompetanse.

Vi er glade for presiseringen av at master i barnevern ved UiA nevnes som et studium der det er lagt vekt på faglig progresjon gjennom et femårig utdanningsløp. UiA mener fremdeles at et slikt løp best vil kunne sikre nødvendig kompetanse ved å legge til rette for tydelige sammenhenger gjennom alle studieår, systematisk samarbeid mellom universitet og praksisfelt samt progresjon i faglig og personlig utvikling.

Utdanningsinstitusjonene har et særlig ansvar for å danne og utdanne fremtidige barnevernsarbeidere til kompetente og kloke menneskemøtere. Dette er en lærings- og modningsprosess som krever tid og tett oppfølging ut over et treårig løp, og ved UiA arbeider vi systematisk for å utdanne modige, ydmyke og kloke barnevernsarbeidere som tåler smerte og støtter livskraften i barn og unge. Dette organiseres blant annet gjennom prosjektet RødTråd, som er vev av aktiviteter med mennskemøtekompetanse som mål. Disse er igjen organisert under årlige hovedtema som deles inn i to emner, et for hvert semester. Hvert av disse emnene vil til slutt utgjøre et eget kapittel i hver enkelt students digitale refleksjonsbok.

RødTråd tilrettelegger slik for å se sammenhenger mellom fagets ulike emner, mellom enkeltstudenten og studentgruppen og mellom studentens livsfortelling og fag.

Et femårig løp gir en unik mulighet til å over tid arbeide med og utfordre studentenes profesjonelle rolle og deres ansvar som barnevernsarbeidere.

Vi merker oss forøvrig at høringsinstansene inviteres til å gi tilbakemelding på de konkrete forslagene i dette høringsnotatet, men også til å komme med vurderinger av alternative tiltak som kan bidra til å heve kvaliteten i barnevernets faglige skjønnsutøvelse og beslutningsprosesser.

Kapittel 2 Kompetansekrav i det kommunale barnevernet

Vi noterer oss formuleringen Tilsatte med videreutdanning og mastergrad vurderer gjennomgående at de er bedre rustet til å løse arbeidsoppgavene enn det ansatte med treårig utdanning gjør. UiA anbefaler at det satses på et integrert femårig masterløp. Dette vil bedre kunne sikre kontinuitet i læring, faglig dybde, samt relevant og tilstrekkelig praksislæring. Videre vil man bedre kunne tilrettelegge for den enkelte students personlige utvikling, se kommentar til forrige kapittel. Vi bidrar gjerne med ytterligere informasjon og hvordan vårt masterløp tilrettelegger for dette, og setter pris på formuleringen Det åpnes samtidig for at Universitet i Agder kan videreføre sin femårige integrerte barnevernsutdanning, slik at vi kan innhente kunnskap og erfaringer om rekrutteringsgrunnlag, gjennomstrømming og praksisrelevans fra studiet.

Vi mener Bufdirs opprinnelige forslag om å Opprette en femårig integrert masterutdanning for barnevernspedagoger og en toårig masterutdanning innen barnevernsarbeid for andre relevante yrkesgrupper best vil kunne bidra til nødvendig kompetanseheving.

Når det gjelder det kommunale barnevernet foreslår departementet å stille krav om at tilsatte som skal arbeide med noen nærmere bestemte kjerneoppgaver skal ha barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning.

Direktoratet anbefalte å innføre et krav om at 80 prosent av de tilsatte skulle ha barnefaglig kompetanse på mastergradsnivå, alternativt at kravet om mastergrad skulle knyttes til nærmere bestemte arbeidsoppgaver. I høringsdokumentet presiseres dette til krav om barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning til tilsatte i det kommunale barnevernet med lederfunksjoner, utredningsoppgaver og vedtaksmyndighet.

Vi støtter kravet om masterutdanning på ledernivå som innebærer vedtaksmyndighet, men er mer usikker når det kommer til andre konkrete oppgaver som eksempelvis utredningsoppgaver. Vi mener at kravet om en bestemt andel med mastergrad innen tidsfristen som er satt bedre vil kunne bidra til økt kompetanse og mer helhetlige tjenester enn å sortere arbeidet etter funksjoner.

Kapittel 3 Krav om veiledning av tilsatte i barnevernet

Overgangen fra utdanning til arbeid i barnevernet kan bli spesielt vanskelig for nytilsatte som ikke har hatt praksis i barnevernet i sin utdanning. Vi mener det bør stilles krav om at praksis både i barnevernsinstitusjon og i kommunal barneverntjeneste inngår i kandidatens masterutdanning, slik dette gjøres ved UiA. Vi er også positiv til forslaget om et veiledet førsteår for nytilsatte som ikke oppfyller kravet om mastergrad. Dette er et kompetansehevende tiltak som kan være resurskrevende for kommunene. Det forutsettes derfor at tjenesten får tilgang på nødvendige ressurser kompetansemessig og økonomisk.

Kapittel 4 Kompetansekrav i barneverninstitusjoner

Departementet foreslår et krav om relevant bachelorutdanning for nyansettelser i barnevernsinstitusjon og ikke spesifikke kompetansetiltak for dagens tilsatte.

Ansatte i barnevernsinstitusjon skal utøve barnevernsfaglig miljøterapi. Det forutsetter at de har inngående kunnskap om barnevernet og barnevernstjenesten, og om de barna som er plassert. Barnevernsinstitusjonene skal ivareta de mest sårbare av barnevernets barn og deres personlige evne til gode relasjoner og menneskemøter vil være helt essensielt for å ivareta barn og unge på en utviklingsstøttende måte. Denne kompetansen oppnås best gjennom en praksisnær utdanning over fem sammenhengende studieår, eksempelvis organisert som RødTråd ved UiA (se kommentar til kapittel 1)

Departementet skriver at alle institusjonsansatte bør ha en grunnkompetanse som gjør dem faglig rustet (…) og at det bør stilles krav om at ansatte som minimum har utdanning på bachelornivå. Vi foreslår at ordlyden endres fra bør til skal og at kravet om relevant bachelorutdanning også skal gjelde dagens tilsatte.

Departementet skriver at det bør stilles krav om mastergrad for leder og stedfortreder ved en barnevernsinstitusjon. Også her mener vi at bør må erstattes med skal.

Departementet argumenterer for at det ikke er behov for å innføre tilsvarende krav til utdanning og kompetanse til ansatte i omsorgssentre og sentre for foreldre og barn som i barnevernsinstitusjon. Dette er UiA grunnleggende uenig i. Enslige mindreårige flytninger som har erfart flukt, krigshendelser og andre traumatiserte opplevelser må møtes av ansatte som har kompetanse på gode menneskemøter, kriser, traumer og sorgarbeid. Barn og unge skal motiveres og hjelpes videre i livet, og finne sin pass i det norske samfunnet. Den oppfølgingen de får gjennom sin første tid i landet vil kunne ha stor betydning for hvordan deres liv blir videre.

Sentre for foreldre og barn har som oppgave å utrede foreldrenes omsorgsevne og kartlegge barnets utvikling. Deres observasjoner og vurderinger utgjør en viktig del av barnevernets beslutningsgrunnlag, og UiA mener at kompetansekravet til omsorgssentrene og sentre for foreldre og barn må være likelydende med kompetansekravet til barnevernsinstitusjoner.

Kapittel 5 Krav om at barnevernet skal ta imot praksisstudenter

Vi støtter kravet om at barnevernet skal ta imot praksisstudenter. Det bør også stilles krav til private institusjoner om å tilby veiledet praksis til studenter dersom høgskoler eller universitet ber om det.

Kapittel 7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Vi støtter et estimert et behov for økte bevilgninger til veiledet praksis.