Høringssvar fra Rælingen kirkelige fellesråd

Dato: 28.09.2021

Svartype: Med merknad

Høring av endringer i gravplassloven og gravplassforskriften

Rælingen kirkelige fellesråd behandlet «Høring av endringer i gravplassloven og gravplassforskriften i sak 030/21

Innhold

1. Gravplassloven 23 – Endring av arkivloven...…………………………………………………………2

2. Gravplassloven ny paragraf og forskrift §19 – Om taushetsplikt………………………… 2

3. Offentlighetsforskriften §11 – Klageorgan…………………………………………………………… 3

4. Gravplassloven § 4 – Uttalelse fra kirkelige organer………………………………………………3

5. Gravplassloven § 22 – Krav om medlemsskap………………………………………………………3

6. Gravplassforskriften §§ 14-15, 21-31 – Om urnevegg…………………………………………….4

7. Gravplassforskriften § 21 – Navneflytting……………………………………………………………. 5

8. Navneflytting i særskilte situasjoner…………………………………………………………………….5

9. Gravplassforskriften § 5 – Nedbryting av kistegrav………………………………………………6

10. Gravplassforskrifter § 19 – Krav til masser ved lukking av grav……………………… 6

11. Gravplassforskriften § 19 – Registrering av avvik…………………………………………….6

12. Gravplassloven § 16 – Når en fester dør………………………………………………………….7

13. Gravplassforskriften §21 – Betaling for fjerning av gravminnet ………………………………. 7

14. Gravplassloven §39a – Ny paragraf om forsøk med teknologisk nedbrytning………………. 7

1. Gravplassloven § 23 – Endring om arkivloven

Etter at kirkeloven opphørte i 2020 har ikke fellesrådene hatt lovfestet arkivplikt når de utøver makt eller løser oppgaver etter gravplassloven.

Det er nå foreslått at dette skal lovfestet i følgende forslag:

«Gravplasslova § 23 første leddet ny andre setning skal lyde:

Arkivloven gjelder ved utøving av offentlig myndighet, utforming av gravkart og føring av gravregister og kremasjonsregister etter loven her.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget.

2. Gravplassloven ny paragraf og forskriften § 19 – Om taushetsplikt

Fordi Den norske kirke ikke lenger er et offentlig organ, gjelder i utgangspunktet ikke forvaltningsloven, med noen unntak. Det foreslås derfor at forvaltningslovens regler om taushetsplikt skal gjelde også for gravplassmyndigheten. Den vil ikke bare gjelde de ansatte, men også alle som utfører tjeneste eller arbeid knyttet til gravplassen. Gravplassmyndigheten har plikt til å informere om dette.

Opplysninger om anonyme gravlegginger og personlige forhold, er i dag taushetsbelagt jfr gravplassforskriften §19. Forslaget tar til orde for å myke opp noe, ved å presisere at det kun er plasseringen som er taushetsbelagt og ikke at en person er gravlagt. Det vil kunne være til stor hjelp for mange å få vite at en person er gravlagt, uten at de trenger å vite hvor på gravplassen vedkomne ligger. Da kan man slippe å lete på andre gravplasser.

Endringsforslaget er som følger:

«Gravplasslova § XX skal lyde:

§ XX Taushetsplikt Enhver som utfører tjeneste eller arbeid regulert i loven her, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Plasseringen av anonyme graver er undergitt taushetsplikt

Gravplassforskrifta § 19 andre leddet tredje setninga skal lyde:

Registerføreren skal avgi skriftlig taushetserklæring.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget.

3. Offentlighetsforskriften §11 - Klageorgan

Det er i dag noe uklart hvem som er klageorgan når gravplassmyndigheten fatter enkeltvedtak.

Departementet foreslår endring i offentlighetsloven for å tydeliggjøre dette.

Forslaget lyder:

«Forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 til offentleglova (offentlegforskrifta) § 11 nytt fjerde ledd skal lyde (gjeldande fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd):

Avgjerder etter offentleglova tekne av lokal gravplasstyresmakt, jf. gravplasslova § 23, kan påklagast til Statsforvaltaren».

Rælingen kirkelige fellesråd ber om at teksten tilføyes –«…. kan påklages til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark .

4. Gravplassloven § 4 – Uttalelse fra kirkelige organer

I de tilfeller der kommunen opptrer som gravplassmyndighet har de i dag ingen plikt til å ha dialog med organer i Den norske kirke dersom det for eksempel skal gjennomføres endringer ved gravplassen og gravplassen ligger i tilknytning til en kirke. Departementet

foreslår å lovfeste plikt til å innhente uttalelse fra tilknyttede organer i Den norske kirke i slike tilfeller.

Forslaget lyder:

«Ny andre setning i gravplasslova § 4 første ledd skal lyde (gjeldande andre setning blir tredje setning):

Ligger gravplassen i tilknytning til kirkebygg, skal gravplassmyndigheten innhente uttalelse fra berørte organer i Den norske kirke.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget.

5. Gravplassloven § 22 – Krav om medlemskap

Gravplassloven § 22 har gitt unntak for at ansatte ved gravplassene skal være medlemmer av Den norske kirke. Departementet mener at denne bestemmelsen er overflødig og at likestillings- og diskrimineringsloven allerede setter rammer som gir alle rett til ansettelse ved gravplass uavhengig av livssyn.

Forslaget er derfor:

« å oppheve § 22 i gravplassloven.»

Dette vil ikke få endringer for gjeldende rett, men vil være en lovteknisk forenkling.

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget.

6. Gravplassforskriften §§14-15, 21 og 31 – Om urnevegg

Stortinget åpnet i 2020 for muligheten til å anlegge urnevegg i Norge. Det er nå behov for en mer spesifikk regulering omkring gravlegging i urnevegg og departementet har følgende forslag:

 Det foreslås å ikke begrense mulighetene for festetid. Urnevegg vil da bli et fullgodt alternativ til annen type grav. Når festetiden er ute, skal urnen nedsettes i jorda, og det skal skje anonymt, enten det er på anonym minnelund, eller på en ordinær anonym grav.

 Det skal ikke være spesifikke begrensninger på størrelsen på urnevegger og gravplassforskriften §14 (om størrelsen på urnegraver) vil ikke gjelde urnevegg. Regler for dette kan fastsettes i lokale vedtekter.

 Det er mulig å etablere gravplass med kun urnevegg

 Urnene skal ikke være tilgjengelige

 Det angis ingen frist for når urnene skal gravlegges etter fredningstiden

 Det skal ikke være mulig å gravlegge anonymt i urnevegg

 Krav om sømmelig dekor og tekst i forskriften §21 skal gjelde også for urnevegg.

Departementets forslag lyder:

«Gravplassforskrifta § 14 nytt tredje ledd skal lyde (gjeldande tredje ledd blir fjerde ledd):

Første og andre ledd gjelder ikke i urnevegg»

Gravplassforskrifta § 15a skal lyde:

Ǥ 15a. Anonym minnelund, navnet minnelund og urnevegg

Med minnelund forstås gravfelt på gravplass uten adgang til gravminne knyttet til den enkelte grav.

§ 13 første ledd og § 15 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for grav i anonym og navnet minnelund.

Med urnevegg forstås vegg eller byggverk på gravplass med plass til askeurne i lukkede nisjer.

Gravens plassering på anonym minnelund er bare kjent for gravplassmyndigheten. Plassering av grav på navnet minnelund kan gjøres kjent. Anonym og navnet minnelund skal plasseres i atskilte gravfelt.

Ved anonym minnelund kan det plasseres minnesmerke. Ved navnet minnelund skal det plasseres minnesmerke med navn og data på de gravlagte. På urnevegg skal navn og data på de gravlagte stå utenpå den enkelte nisje.

Dersom graven ikke festes etter fredningstidens utløp, gravlegges aske fra urnevegg anonymt på gravplass i kommunen.

Grav på anonym minnelund har ingen ansvarlig. På navnet minnelund og i urnevegg kan grav festes når det har gått 20 år etter gravleggingen. Nærmere bestemmelser gis i gravplassens vedtekter.»

Gravplassforskrifta § 21 første leddet første setninga skal lyde:

"Tekst, fotografi, dekor og symbolbruk på gravminne, minnesmerke og urnevegg skal være sømmelig, og det navnet som settes på, skal være identisk med navnet på den som er gravlagt.

Gravplassforskrifta § 31 første leddet ny andre setning skal lyde:

Urne som gravlegges i urnevegg, skal tåle oppbevaring i 100 år.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget.

7. Gravplassforskriften § 21 - Navneflytting

Det er i dag anledning til å søke om symbolsk flytting av grav. Dette innebærer at navnet på avdøde slettes fra opprinnelig gravsted/ gravminne og påføres på et eksisterende gravminne et annet sted. Det er i dag ikke anledning til symbolsk flytting til minnelund. Begrepet symbolsk flytting innebærer kun endring av navn på grav, og departementet foreslår derfor å kalle dette navneflytting.

Departementet løfter i høringsnotatet frem mange problemstillinger knyttet til flytting av navn, og de viser til ulike dispensasjoner som er gitt. Blant annet belyses utfordringene knyttet til å påføre navn fra anonym grav til navnet grav fordi anonym grav ikke har noen fester som kan være rettslig ansvarlig.

De beskriver allikevel noen spesielle tilfeller der dette har vært gjort, og hvilken betydning det har hatt for de etterlatte. Departementet ønsker å bevare en restriktiv praksis omkring navneflytting, men vil allikevel åpne for muligheten til å flytte navn til navnet minnelund.

Departementet har her utarbeidet to alternativer der alternativ 2 er et utvidet forslag til alternativ 1.

Alternativ 2 vil i større grad bidra til å begrense navneflyttinger da dette kun skal være lov ved i forbindelse med gravlegging.

Alternativene lyder som følger:

Alternativ 1:

«Gravplassforskrifta § 21 andre leddet skal lyde:

Gravplassmyndigheten kan gi tillatelse til at navn og data på person påføres gravminne på en eksisterende grav eller på minnesmerke på en navnet minnelund et annet sted enn der vedkommende er gravlagt. Søknad om navneflytting må fremmes av den som er ansvarlig for eller fester graven navnet skal flyttes fra. Den som er ansvarlig for eller fester graven navnet skal flyttes til, må samtykke. Det samme gjelder ved flytting til navnet minnelund. Navnet må fjernes fra det opprinnelige gravminnet eller minnesmerket.»

Alternativ 2:

«Som over, men i tillegg skal nytt femte punktum lyde:

Søknad om navneflytting til en navnet minnelund kan bare fremmes i forbindelse med gravlegging og bare for ett navn»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter alternativ I

Når det gjelder ønske om navneflytting må en regne med at det ligger en årsak bak som er av stor betydning for de etterlatte. Det er heller ikke slik at navneflytting vil bidra til mindre kapasitet på gravplassen, da det alltid skal frigjøres en grav ved flytting.

Rælingen kirkelige fellesråd mener at en bør etterstrebe å i møte komme sørgende i størst mulig grad, og mener derfor at alternativ 2 i for stor grad blir begrensende for dette.

Rælingen kirkelige fellesråd støtter alternativ I

8. Navneflytting i særskilte situasjoner

Av og til er det særskilte grunner for å flytte et navn til en tom grav. Det er gitt et eksempel der barn har blitt gravlagt i anonym grav, fordi det ikke var opprettet navnet minnelund på gravleggingstidspunktet.

Departementet har da gitt dispensasjon til å flytte navn (påføre navn) på navnet minnelund, selv om barnet var gravlagt på anonym minnelund. Departementet mener at gravplassforskriften § 39 er en tilstrekkelig bestemmelse som muliggjør at departementet kan innfri dispensasjoner i slike tilfeller.

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget.

9. Gravplassforskriften § 5 – Nedbrytning i kistegrav

Forskriften §5 gir gravplassmyndigheten mulighet til å stenge bruk av enkeltgraver eller gravfelt dersom gravstørrelse, jorddybde eller grunnvannsstand ikke samsvarer med forskriftens krav. Type jordsmonn er ikke nevnt i forskriften, og det erfares mange steder at det eksister jordsmonn som er til hinder for nedbrytning. Dersom hele felt skal stenges må det i dag nedfelles i vedtektene.

Departementet foreslår en forenkling av regelverket og ønsker å gi gravplassmyndigheten mulighet til å stenge enkeltgraver eller felt dersom jordbunnsforholdene gir grunn til det. Departementet spør om det bør være et tilleggsvilkår at nedbrytning neppe vil skje på 60 år.

Forslaget er som følger:

«Gravplassforskrifta § 5 andre leddet ny andre setning skal lyde (gjeldande andre til fjerde setning blir tredje til femte setning):

Dersom gjenbruk av kistegraver ikke er mulig på grunn av jordbunnsforholdene på gravplassen, jf. § 12 tredje ledd første setning, kan deler av eller hele gravplassen stenges permanent for kistegravlegging.

Departementet ber om synspunkt på om det bør vere eit tilleggsvilkår at gravplasstyresmakta reknar med at nedbrytinga neppe vil bli fullført på 60 år.

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget og mener at det bør være et tilleggsvilkår at nedbrytningen neppe vil bli fullført på 60 år.

10. Gravplassforskriften §13 – Krav til masser ved lukking av grav

Det er i dag ingen spesifikke krav til massene på gravplassene, selv om det er en forutsetning at jorda skal bryte ned urner og kister og deres innhold.

Nyere kunnskap har vist at det kan være hensiktsmessig å lukke graver med en annen masse enn den opprinnelige dersom massene på gravplassen er dårlige. Poenget er å fylle på med en masse som bidrar bedre til nedbrytning.

Departementet foreslår derfor følgende endring i forskriften:

«Gravplassforskrifta § 13 nytt femte ledd skal lyde:

Åpnet grav skal lukkes med masser som bidrar til nedbrytning.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget

11. Gravplassforskriften §19 – Registrering av avvik

Det er i dag ikke uttrykkelig krav om avvikshåndtering på gravplassen, og departementet foreslår nå å legge dette inn i forskriften som følger:

Gravferdsforskrifta § 19 første leddet ny tredje setning skal lyde:

«Opplysninger om enkeltgraver som ikke tilfredsstiller forskriftens krav, skal registreres.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget

12. Gravplassloven §16 – Når en fester dør

Når en fester dør er det i dag dødsboet som skal gi gravplassmyndigheten melding om hvem som eventuelt skal overta festet.

Det kan i mange tilfeller være utfordrende å finne ny fester når fester dør. Ulike familiekonstellasjoner kan gjøre dette krevende, og det kan være at noen ønsker å overta et feste, selv om de nærmeste biologiske slektningene ikke ønsker det.

Departementet foreslår nå en bestemmelse som åpner for at andre enn de biologiske slektningene kan kreve at spørsmålet om ny fester skal behandles av gravplassmyndigheten. Forslaget er som følger:

Gravplasslova § 16 andre leddet skal lyde:

«Når festeren dør, skal den som sørger for gravferden gis anledning til å bli ny fester, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassmyndigheten der graven ligger»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget

13. Gravplassforskriften §21 – Betaling for å fjerne gravminnet

Gjeldende praksis er i dag at gravplassmyndigheten kan ta betalt for fjerning av gravminne. Det er allikevel et paradoks at dersom fester ikke foretar seg noe innen 6 måneder, så tilfaller gravminnet gravplassen. Dette betyr at de som kjenner regelverket kan slippe å betale, mens de som ikke kjenner det, må betale.

Departementet foreslår derfor å fjerne muligheten for å ta betalt for fjerning av gravminne, og de mener at den tapte inntekten kan tas igjen ved å selge brukte gravminner.

Gravplassforskriften §21 tredje ledd første punktum blir oppheva

Når festeren dør, skal den som sørger for gravferden overta alle festerens festeavtaler, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassmyndigheten der graven ligger. Ved uenighet følges klageadgang i henhold til § 24.

Rælingen kirkelige fellesråd støtter denne vurderingen

14. Gravplassloven § 39a – Ny paragraf om forsøk med teknologisk nedbrytning

Gravplassloven gir i dag tre muligheter for gravlegging i Norge. Det er kistegraver, urnegraver (inkludert askespredning) og naturlige graver (når levninger ikke blir funnet).

Det reises nå spørsmål om det skal være anledning til å prøve ut nye former for nedbrytning av levninger. Det har vært gjennomført noen forsøk med frysetørring uten at det har lykkes, og det er tenkelig at man kan ta i bruk ny teknologi for teste ut nedbrytning på nye måter.

At nedbrytning kan skje hurtig handler både om at det kan bidra til plassbesparelse, og at det kan gi rom for ulike behov hos pårørende.

Det er ofte knyttet sterke følelser til f.eks kremering vs jordbegravelse, og det er tenkelig at også andre former for nedbrytning kan bli ønskelig. Departementet ønsker nå å åpne noe opp for dette, men kun slik at det er gravplassmyndighetene som kan gjøre forsøk, og ikke private aktører.

Ny §39 a skal lyde:

«§39a Forsøk

Departementet kan etter søknad fra gravplassmyndighet gi forskrift som tillater tidsbegrensede avvik fra loven her eller regler i medhold av loven. Forsøket kan ikke stride mot § 1 eller mot hensynet til gravplassenes orden og verdighet.»

Rælingen kirkelige fellesråd støtter forslaget